Folkebiblioteka har mista ein tredel av kjøpekrafta på ti år

Biblioteka har ei rekkje faste utgifter der det ikkje er rom for kutt, som husleige og løn. Medieinnkjøp er derimot ein post der det er enklare å redusera kostnadar, seier Helene Voldner til Klassekampen 23. januar.

Når kommunane skal spara pengar, står innkjøpsbudsjetta lagleg til for hogg, poengterer leiaren i Norsk bibliotekforening til avisa.

Dyre bøker og små budsjett

Prisen på bøker har auka mykje samanlikna med prisen på andre varer og tenester; dei siste ti åra har bøker blitt 51,6 prosent dyrare, medan konsumprisindeksen har stige med 33,6 prosent.

I 2015 låg biblioteka sitt samla innkjøpsbudsjett på nærare 133 millionar kroner. I 2024 var budsjettet auka til rundt 156 millionar. Justert for prisstigninga på bøker, skulle 2024-budsjettet ha vore på nær 202 millionar kroner. Resultatet er at folkebiblioteka i praksis har 46 millionar kroner mindre å bruka på bokinnkjøp i 2024 enn dei hadde i 2015.

Sagt på ein annan måte: Eit bibliotek som hadde råd til tre bøker i 2015, kunne bare kjøpa to i 2024.  

Ventelistene veks

Konsekvensane av reduserte innkjøpsbudsjett, er mindre breidde i utvalet og lange ventelister på dei mest populære boktitlane, seier Voldner til Klassekampen. Dette fører til at biblioteka i mindre grad får eit tilbod som treff heile befolkninga. Ho dreg fram at enkelte bibliotek let vera å kjøpa inn ein del ungdomsbøker eller smalare titlar for å prioritera bøker med lange ventelister.

Samtidig er biblioteka meir populære enn nokon gong. I 2024 blei det lånt ut 13,4 millionar fysiske bøker – ein auke på 6,7 prosent samanlikna med året før.

Voldner peikar på at folkebiblioteka sine innkjøp spelar ei vesentleg rolle i det litterære økosystemet i landet. Utlån av bøker fører til auka lesing, som igjen fører til auke i sal av bøker. Styrkte innkjøpsbudsjett til biblioteka vil altså stimulera heile det norske bokfeltet.