ordskifte
Åpne og tilgjengelige kilder på papir – det er beredskap
Det har vært skrevet om bibliotek og beredskap flere ganger i Bok & bibliotek, og hver gang har jeg tenkt at vi bare skraper i overflaten. Og at vi er for lite opptatt av papir.
Et google-søk på bibliotek og beredskap gir flere treff. Første treff er hvordan biblioteket kan hjelpe til med å opplyse befolkningen om hvordan de skal opptre ved en krise, hva må de ha liggende hjemme i beredskapslageret sitt. Bra det, men er det nok?
Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig som kom i 2025 er på 137 sider og har ett treff på bibliotek. Hovedbudskapet er at bibliotek, sammen med andre kulturinstitusjoner, gir befolkningen mulighet til å bli opplyst og utvikle evnene til kritisk tenkning.
Store digitale samlinger er bra for tilgjengeligheten, men hva gjør vi når databaser trues med nedlegging eller blir sensurert?
Denne måneden: Johanne Raade
Historiker og bibliotekdirektør ved UiT Norges arktiske universitet. Opptatt av politikken rundt universitet, høyskoler og bibliotek, og hvordan de virker i samfunnet.
Norsk bibliotekforening trekker frem i sitt høringsnotat til meldingen at bibliotekene bør få en tydeligere rolle i arbeidet med å styrke beredskapen i befolkningen mot desinformasjon. Her har mediebransjen og redaktørstyrte medier fått det meste av tilliten. Redaktørstyrte medier er et vesentlige bidrag i et opplyst demokratisk samfunn, men hvorfor roper ikke vi i bibliotekene høyere om hva vi kan bidra med
Der redaktørstyrte medier kan benytte seg av skjulte kilder, vil et bibliotek alltid ha åpne og tilgjengelige kilder. Der de redaktørstyrte mediene også er drevet av hva befolkningen vil lese (klikk-bates) er bibliotekene trauste og har tilfang av alle typer litteratur og kilder. Eller, har vi det? Er vi gode nok til å vurdere om samlingene våre er relevante for alle? Snakker vi nok om sensur i alle ordets betydninger og sammenhenger? Er vi beredt til å ta vare på også den litteraturen som noen kanskje vil at vi skal fjerne, eller enda mer dramatisk, destruere?
Siden slutten av 1990-tallet har digitaliseringen ført til at de fleste fagbibliotek i dag har større digitale samlinger enn fysiske. Store digitale samlinger er bra for tilgjengeligheten, men hva gjør vi når databaser trues med nedlegging eller blir sensurert? Mange bibliotek har kvittet seg med store deler av sine fysiske samlinger, både av plasshensyn og fordi det digitale leses mer.
Mye av det fysiske materialet består likevel, men mye er sendt til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, der det er tilgjengelig for alle i Norge gjennom gode fjernlånsordninger. Nå er det ikke lenger plass til disse fysiske bøkene i Nasjonalbiblioteket, og fire av universitetsbibliotekene har tatt på seg å beholde samlinger slik at de fortsatt kan være tilgjengelige for alle.
Det er denne litteraturen, sammen med samlinger i folkebibliotek og fagbibliotek i resten av landet, som er kunnskapsberedskapen vår den dagen en solstorm slår ut internett. Og ja, det kommer med stor sannsynlighet til å skje! I tillegg til alle andre mulige hendelser som kan true våre digitale vaner.
Da er det godt å vite at bibliotekloven sikrer at alle kommuner i Norge skal ha minst et bibliotek.
Men hva med universitetsbibliotek? Det er ingen lov som sikrer at universitetene og høyskolene skal ha egne bibliotek. Da loven ble endret i 2005 forsvant paragrafen om at universitet og høyskoler hadde ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde biblioteker. Derimot kom det inn en setning om at departementet kunne gi enkelte institusjoner et slik ansvar. I endringene i 2024 ble også denne setningen tatt ut. Endringen drøftes nærmest ikke, verken i utvalget som la frem loven, eller fra departementet og høringsinstansene.
Nå er det slik at Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) stiller krav til institusjoner som skal akkrediteres om at de må ha bibliotektjenester. Her fremholdes det at infrastrukturkravene også omfatter bibliotek og/eller læringsstøttesenter. Men er det godt nok?
Mange helseinstitusjoner, forskningsinstitutter og læresteder har små bibliotek, tilpasset virksomheten. Mange har kvittet seg med magasiner med papirlitteratur.
Jeg slår et slag for at vi nå må tenke at litteratur på papir er beredskap. Vi må rydde klokt i samlingene på bibliotekene, vi må kjempe for å ha magasiner for bevaring, og vi må ha litteratur i alle sjangere og med stort innholdsmangfold.
Bibliotek med mangfoldige samlinger er en viktig beredskap for Norge.
Det er grunnlaget for en nasjonal kunnskapsberedskap!
Bidra til ordskiftet!
Har du meninger eller refleksjoner rundt tematikken? Send et innlegg til post@bokogbibliotek.no.
