Vil Fritt Ords nye retning få følger for bibliotekene?

«Hva er det egentlig som har skjedd i en av landets mest kjente stiftelser?» spør Erik Rudeng og Georg Fredrik Rieber-Mohn, henholdsvis tidligere direktør og styreleder i Fritt Ord, i en Kronikk i Klassekampen 29. desember. 

Bakgrunnen er de omfattende endringene stiftelsen har gjennomgått den siste tiden.

Intern konflikt

– Større deler av Stiftelsen Fritt Ords arbeid vil fremover være organisert som prosjekter og programmer med bestemte mål. De store samfunnsendringene vi gjennomgår nå, krever nye prioriteringer og nye måter å jobbe på, uttalte Fritt Ords nye styreleder Bård Vegar på stiftelsens nettsider i høst.

Som en direkte konsekvens av denne kursendringen opprettet de tre nye prosjektlederstillinger i skjæringspunktene mellom teknologi og ytringsfrihet og unge flerkulturelle og ytringsfrihet.

De interne endringene har skapt debatt, blant annet etter at tre av medarbeiderne som sluttet, uttalte at prosessen har vært «brutal» og at det følte seg presset til å ta sluttavtaler og forsvinne ut av stiftelsen. 

Skal jobbe annerledes med søknader

Kronikkørene Rudeng og Rieber-Mohn tolker høstens viderverdigheter i retning av at det frie ordet stiftelsen feirer utad, blant annet med flere pristildelinger til varslere i arbeidslivet, ikke virker å være like populært når det kommer innenfra. "Det må være grunn til å tro at den paradoksale utviklingen i en av landets mest kjente og profilerte stiftelser vil få sin avklaring i 2026", skriver de to i Klassekampen. 

Men mere relevant for biblioteksektoren, er eventuelle økonomiske ringvirkninger. Klassekampen skrev 6. desember i fjor at «deler av den eksisterende virksomheten, som behandlingen av innkomne søknader, blir redusert».

– Vi får 4000 søknader og behandler dem alle forsvarlig fortsatt, kommenterer Knut Olav Åmås til Bok & bibliotek. 

Ifølge Fritt Ord-direktøren er det snakk om interne rutineendringer.

– Vi skal arbeide annerledes med søknadene internt og for eksempel ikke ha hele fire saksbehandlere til å diskutere hver eneste søknad. Det er en av endringene som skjer.

‒ Stor betydning for mange bibliotek

Fritt Ord har nå to tilskuddsordninger for bibliotekene: «Bibliotekutlysningen» og «Tett på kildene».

– Vi har ikke fått noen signaler om hva omorganiseringen betyr for tilskuddene som er tiltenkt bibliotek spesielt, men håper at disse videreføres. Vi har også fått inntrykk av at disse fungerer godt, og at ordningene er godt kjent blant bibliotekene.

Det sier Helene Voldner, generalsekretær i Norsk bibliotekforening. 

– Fritt Ord er viktige for mange bibliotek for å få mulighet til å gjennomføre arrangementer og tiltak. Den økonomiske situasjonen hos bibliotekene er så presset at mange har måttet kutte kraftig i egne budsjetter og er helt avhengige av eksterne finansieringskilder for å få mulighet til å tilby denne typen samtaler, møter eller debatter, fortsetter hun.

Leder Ola Eiksund i Bibliotekarforbundet fremhever Fritt Ord som viktig for mange bibliotek med stram økonomi.

– Bibliotekene har få «pengesekker» der de kan søke midler som kan bli direkte omsatt i interessante arrangementer for et bredt spekter av bibliotekenes brukere. Kombinert med kommunale økonomiutfordringer og kutt for bibliotekene, kan dette bety at mange små og mellomstore bibliotek ikke lenger svarer til biblioteklovens «krav» om å være arena for «offentlig samtale og debatt».

Voldner sier at stiftelsens utlysninger i tillegg til de rent økonomiske rammene også har vært med på å sette i gang ideer hos mange bibliotek.

‒ Prioriterer de som trenger oss mest

– Vi skal fortsatt prioritere så godt vi kan de aktørene som trenger oss mest. Allerede før denne omleggingen måtte vi takke nei til mellom sju og åtte av ti søknader, og dette vil fortsatt være tilfellet. Det skyldes begrensninger i midlene vi har, så da må vi prioritere ut fra kvalitet og relevans for formålet vårt, sier Knut Olav Åmås.

Han bekrefter overfor Bok & bibliotek at stiftelsen skal stramme inn profilen, men sier at endringene ikke vil ha konsekvenser for de nåværende støtteordningene som bibliotekene kan søke penger fra. Tre av de ansatte som fortsetter i stiftelsen har erfaring med bibliotekstøtten.

– Fritt Ord prioriterer bibliotekene. De er en uunnværlig del av satsingene våre. Bibliotekutlysningen har eksistert lenge, og vi har ingen planer om å avvikle den. Skolebiblioteksatsingen er vårt eget nokså ferske initiativ, og vi håper skolene synes resultatene er så gode at det gir mening å fortsette, fortsetter han.

I tillegg kan bibliotekene søke støtte uavhengig av disse satsingene, noe de også gjør, poengterer Åmås.

Målgruppe: Unge menn med minoritetsbakgrunn

Det kommer frem at Fritt Ord i større grad vil forsøke å nå ut til unge menn med minoritetsbakgrunn. 

– Bibliotekene er en viktig arena som treffer et bredt lag av befolkningen, og det er et av få møtesteder som fremdeles er gratis og åpne for alle. Bibliotekene skal være viktige steder også for de nye målgruppene som Fritt Ord ønsker å treffe, og kan helt sikkert bidra med tiltak for å nå nye grupper, fremhever Voldner i Norsk bibliotekforening.

Åmås bekrefter at de gjerne vil ha søknader som tar for seg de nye satsingene.

– De nye fokusområdene våre er primært felter der vi setter i gang egne prosjekter eller samarbeidsprosjekter og ikke bare forholder oss til søknader. Det er en ekstrasatsing på visse områder. Vi skal fortsatt ha en veldig stor bredde i hva man kan søke om hos oss, sier Åmås.

Uavhengig av kursendringene fremhever Voldner at Norsk bibliotekforening skal fortsette å arbeide for et åpent og opplyst ordskifte.

– Vi skal samarbeide godt med de miljøene som jobber for det samme, og som jobber for demokrati og ytringsfrihet, sier Voldner avslutningsvis.

Ledelsen ved Nasjonalbiblioteket har valgt å ikke kommentere endringene i Fritt Ord.