Bibliotekdata må deles åpent

15. januar inviterte Agder fylkesbibliotek til et av sine digitale påfyll, denne gangen om prosjektet «Felles boklesing i Norge». Aktørene som skulle snakke om dette var Nasjonalbiblioteket (NB), Norsk bibliotekforening (NBF) og Bokbasen AS. Sistnevnte er en kommersiell aktør som eies av forlag og bokhandlere.

Dette var ikke første gang vi hørte om prosjektet. Allerede 6. mai 2025 fikk flere folkebibliotek en e-post fra NB der det sto at Bokbasen ønsket å «... utvikle en ny statistikk som baserer seg på utlånte titler i bibliotekene, og har inngått dialog med forlagshuset Vigmostad&Bjørke, Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen».

Hvert enkelte bibliotek eier sine data og må gi tillatelse til at de samles inn. Bokbasen må derfor «innlede dialog med» alle de 356 kommunale folkebibliotekene. At vi måtte bekrefte at vi vil være med, sto tydelig i e-posten.

NB utleverte data uten samtykke

Jeg vet ikke hvor mange som svarte ja i mai til å dele disse dataene, men jeg vet at vi i Tønsberg og Færder bibliotek ikke svarte. Allikevel har Bokbasen fra og med 23. juni 2025 automatisk fått levert utlånsdata knyttet til ISBN fra vår systemleverandør.

Da jeg i oktober spurte systemleverandøren om det stemte at våre data ble delt, svarte de at dette ble gjort på ordre fra NB, som påtok seg ansvaret på vegne av alle folkebibliotek. Jeg meldte da Tønsberg og Færder bibliotek ut av ordningen.

Jeg syntes det var litt rart å bli invitert inn til et møte om dette prosjektet nå i januar uten at NB orienterer om at de og Bokbasen har samlet inn disse dataene i et halvt år allerede. Det har heller ikke blitt gitt noen forklaring på hvorfor innhøstingen startet opp uten samtykke, og om den nå er stoppet.

Hva får vi igjen for å gi bort dataene våre?

Vel, nok om det. Det er bare å ta til orientering. Nå var vi jo invitert inn til et informasjonsmøte. NB, NBF, Bokbasen og fylkesbibliotekkollegiet ved Agder presenterte idéen om samarbeid, og de var alle veldig tydelige på at de håpet samtlige folkebibliotek ville være med.

Argumenter for hvorfor dette er en god idé, ble presentert. Som tilhører er det vanskelig å henge med i alle resonnementene. Samtidig tenker jeg at noe også er nokså opplagt. Forlagene vil ha nytte av mer detaljert statistikk for å kunne utvikle og spisse sin publiseringsstrategi, bedre markedsføringen og øke salgstallene, og kanskje finne argumenter for flere eller sterkere statlige støtteordninger. Norsk bibliotekforening ønsker å jobbe for å påvirke biblioteks- og lesepolitikken og håper at statistikk over «hvem låner hva når og hvor ofte» skal kunne brukes som argument der. Forfatterne håper kanskje at tallene vil kunne brukes til å øke stipendordningene, hvis man kan vise hvor mye barn og ungdom låner og at vi trenger flere bøker til disse målgruppene.

Men hvilke behov eller ønsker har de kommunale folkebibliotekene for sine utlånstall? For det er jo tilgang til «våre» data dette prosjektet skal handle om, slik jeg oppfatter det.

Restriksjoner på hvem som kan hente ut statistikk

Folkebibliotekene er kommunale tjenester, og som det er vi fundamentet i lokaldemokratiet. Tilbudene våre skal være aktuelle og relevant for innbyggerne i hver enkelt kommune. Grunnverdien vår er at vi skal være gratis tilgjengelig for alle. Den er tydelig uttrykt i biblioteklovens formålsparagraf.

Som prosjektet påpeker, finnes det ikke en samlet nasjonal utlånsstatistikk på ISBN-nivå i dag. Men hvert enkelt bibliotek har disse tallene hos sin systemleverandør. Tønsberg og Færder bibliotek kan i dag hente ut slik statistikk, noe vi også gjør i arbeidet med samlingsutvikling. Prosjektet tilbyr oss å kunne sammenligne oss med andre, men etter gitte regler. Samtidig settes det sterke restriksjoner på hvem ellers som skal kunne hente ut statistikk fra rådataene. Det er jo her det blir problematisk for oss.

Som kommunal virksomhet, eid av politikere i Tønsberg og Færder kommuner, kan ikke Tønsberg og Færder bibliotek være med i et samarbeid som gir enkeltaktører eksklusiv tilgang til våre data.

Ja til åpne data

Tønsberg og Færder bibliotek ønsker seg en infrastruktur som gjør alle våre statistikkdata åpent tilgjengelig for alle, som maskinlesbare rådata, som blir publisert og tilgjengeliggjort på samme måte som de andre dataene vi allerede leverer til NB. Dette bør biblioteksystemleverandørene fint kunne få til i samarbeid med NB, og helt uten å involvere en kommersiell aktør som Bokbasen.

Hvis dataene gjøres tilgjengelig for alle, kan forlagene gjerne lage statistikk som de kan bruke til å tjene mer penger, NBF må gjerne finne statistikk for å påvirke politisk, og forfatterne må mer enn gjerne bruke data til å skrive enda flere gode bøker. Dette heier vi på! Men samtidig må flere enn disse aktørene kunne bruke dataene og lage statistikk for det de vil. Forskere, journalister, studenter, andre interesseorganisasjoner, eller menigmann. Folkebibliotekene trenger at flere forsker på oss og skriver om oss og vår funksjon som kommunale tjenester.

Tønsberg og Færder bibliotek blir altså gjerne med i et prosjekt som har som mål å legge til rette for mer og bedre statistikk ut fra våre utlånstall, men premisset må være at alt det vi leverer fra oss blir gjort gratis tilgjengelig for alle.