Norges eldste vitenskapelige bibliotek: Et svært viktig bibliotek for Norges hukommelse

En million bøker. Gunnerusbiblioteket i Trondheim rommer enorme bokskatter og mye, mye, mye mer med historisk sus fra flere hundre år tilbake i tiden. 

Gunnerusbiblioteket er veldig viktig for Norges hukommelse og vår nasjons identitet. I vårt bibliotek har vi dokumentert sentrale begivenheter som har funnet sted i Norges historie, ikke bare med originale dokumenter og bøker, men med samlinger som belyser begivenhetene, sier Stein Johansen som er leder av Gunnerusbiblioteket.

Vi møter ham i resepsjonen i første etasje i Gunnerusbiblioteket, som ligger på Kalvskinnet i Trondheim sentrum. Biblioteket består av to ti etasjes høye bygninger som rommer magasiner med bøker, lesesal, bokbinderi og blant annet kontorer. 

Attraksjon

Johansen viser vei til biblioteket i biblioteket, det vil si Knudtzonsalen, hvor det er en boksamling med 2.000 bøker, testamentert etter Broder Lysholm Knudtzon i 1866, to år etter hans død. 

I denne salen er det historisk sus, på mange måter. Dette er stedet for å oppleve fortiden i nåtiden. Bøkene er satt opp i mahognibokhyller. Midt i rommet står et gedigent ovalt bord, og rundt bordet er det plassert chippendale-trestoler. Under taket henger en flere hundre år gammel venetiansk lysekrone. På veggene skinner historiske relieffer av marmor, marmorbyster og et kopperstikk, prospekt av Roma fra 1760. Knudtzon er også med i den forstand han er på et bilde på veggen. Hele rommet har dempet belysning. Stemningsfullt.

Straks bøkene settes i bokhyller i et rom som dette, får boksamlingene og kulturhistorien en betydning på en annen måte, enn om man ser bøkene i et magasin spredt mellom andre bøker, slik det er ellers hos oss.

Her er det reiseskildringer, dikt, romaner, bøker om geografi og naturvitenskap fra 1500-tallet og fram til midten av 1800-tallet. Mange bøker handler om datidens siste oppfinnelser og oppdagelser. Religiøs litteratur, som var vanlig på den tiden, er det derimot lite av i denne samlingen, sier Johansen.

En spesiell bokskatt som tilhører Knudtzonsamlingen, er et eksemplar av Missale Nidrosiense, en messebok som ble laget for Nidaros erkebispedømme i 1519. Neste år feires 500 års jubileum for denne boka.

Boksamlingen er så eksklusiv at han nesten ikke tør å ta ut en bok fra hyllene, uten å være redd for at den blir skadet. Men bøkene er i god stand, lite brukt. 

Boksamlingen tilhørte familien Knudtzon og ble testamentert til biblioteket av kjøpmann Broder Lysholm Knudtzon, som var sekretær i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap som stiftet Gunnerusbiblioteket i 1768, for 250 år siden.

Laboratorium for opplysningstiden

Gunnerusbiblioteket er som et opplysningstidslaboratorium, og gjenspeiler spesielt 1700-tallet, det sentrale opplysningsårhundret. 

– Gunnerusbiblioteket er et viktig opplysningstidsbibliotek for hele Norden, fra perioden på slutten av 1600-tallet til begynnelsen av 1800-tallet. Samlingene er rikholdige, allsidige og godt bevarte. Samlingene består ikke bare av bøker om et bestemt emne, og en bestemt forfatter, men vi har annen litteratur om det samme emnet og andre forfattere som har skrevet om samme tema. Samlingene fra 1700-tallet er mye mer helhetlige enn fra de andre periodene fra 1500-tallet og fram til i dag, sier Johansen.

Her er noen av de store samlingene med bøker som rommer mye fra 1700-tallet:

Thorvald Boeck – 30.000 bind. 

Gerhard Schøning – 12.000 bind

Broder Lysholm Knudtzon – 2.000 bind 

Gunnerusbibliotekets arkiv etter Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap fra 1760 til 1860 er spesielt viktig for denne tidsperioden. Dette er i hovedsak en samling av brev som ble sendt og mottatt av videnskapsselskapet. 
Brevene er digitalisert og kan leses på www.gunnerus.no.

Jubileum

Gunnerusbiblioteket ble stiftet av Det kongelige Norske Videnskabers Selskap, etter initiativ fra Johan Ernst Gunnerus. Ideene til både vitenskapsselskapet og biblioteket fikk han under utenlandsopphold i Halle og Jena. I år er det for øvrig 300 år siden han ble født. Gunnerus var biskop i Trondheim midt på 1700-tallet.

Han var blant annet lidenskapelig opptatt av naturvitenskap, vitenskap om datidens teknologi og jordbruk, at det skulle være til nytte. En viktig drivkraft for ham var å kartlegge naturens ressurser. 

– Kunnskapen om planter, dyr og mineraler som han samlet, blant annet på visitasreiser til Nord-Norge, og med hjelp av sine prester, ble formidlet i en rekke vitenskapelige publikasjoner. 

– Gunnerus var som biskop opptatt av å studere naturen for å få bekreftet Guds eksistens, sier Johansen.

Gunnerusbiblioteket ble bygd opp litt etter litt, i beskjeden målestokk i begynnelsen. De begynte med noen bøker i 1768. I statuttene for medlemskap i videnskapsselskapet, står det at hvert medlem som skulle velges inn, enten måtte betale 10 riksdaler til innkjøp av bøker eller å gi to bøker. På den måten begynte de å bygge opp boksamlingen.

En million bøker

Gunnerusbiblioteket inneholder nå om lag en million bøker. Store samlinger, gaver og noe innkjøp opp gjennom årene har ført til denne enorme mengden med bøker. De eldste bøkene er fra slutten av 1400-tallet. 

Alle samlingene fra tiden før 1900-tallet, er av stor betydning for oss i Norge. Samlingene fra 1700-tallet er viktige for hele Europa, fastslår Johansen.

Gunnerusbiblioteket rommer mye mer enn bøker. En viktig del av biblioteket er gamle tidsskrifter, manuskripter og forskjellige spesielle dokumenter. 

Gunnerusbiblioteket har originalmanuskriptet til «Ja, Vi elsker dette landet» av Bjørnstjerne Bjørnson. Det har grunnlovsutkastene til Christian Magnus Falsen og Johan Gunder Adler, og Nicolai Wergeland. Biblioteket har private arkiv etter Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Sigrid Undset, Johan Falkberget og mange andre. 

Urgammelt

Gamle helter fra 1200-tallet finnes også i samlingene til Gunnerusbiblioteket, riktignok ikke i bøker, men i dokumenter.

Kong Magnus Lagabøter var den første som ga ut en lovsamling for hele Norge. Den blir kalt Magnus Lagabøters landslov og kom ut på 1200-tallet. Gunnerusbiblioteket har flere utgaver av landsloven, og mange dokumenter fra samme tidsepoke som belyser denne loven. Gunnerusbiblioteket kan til og med tilby nettutstillingen «Landslova» til publikum.

Ser vi noen hundre år nærmere i dag, kommer vi til Reformasjonen, som var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther som levde fra 1483 til 1586. 

Vi har store mengder reformasjonslitteratur fra da reformasjonen kom til Norden, ikke bare dansk litteratur, men også tysk som førte til at den danske ble publisert, sier Johansen. I bøkene til Luther er det mange bilder i en tid da lesekunsten var lite utbredt.

Gunnerusbiblioteket er et skattekammer på mange måter, ikke bare for bøker og dokumenter. Gunnerusbiblioteket har 1,2 millioner fotografier, musikksamlinger, teatermanuskripter som går tilbake til 1700-tallet og tilnærmet komplett samling av teatermanus ved Trøndelag Teater fra 1937 fram til i dag, i tillegg til mye, mye mer. 

Besøk

37.000 personer besøkte Gunnerusbiblioteket i fjor. De fleste er studenter og ansatte ved NTNU. Det er også et populært bibliotek for slektshistorikere, jurister, journalister og mange andre som ønsker å dykke ned i historien. Svært mye informasjon er lagt ut på internettsidene til Gunnerusbiblioteket, www.gunnerus.no.

Fortiden har stor betydning for nåtiden og fremtiden. 

Det viktigste vi arbeider med i Gunnerusbiblioteket er å aktivisere samlingene. Det vil si å sette de i sammenheng med det som skjer i vår tid. 

Kunnskap for en bedre verden, er NTNUs visjon, sier Stein Johansen. 

– Gunnerusbiblioteket kan bidra med mye historisk kunnskap til en bedre verden. Her er det kulturhistorie og vitenskapshistorie som i bunn og grunn gjenspeiler problemstillingene som naturressurser, rettferdighet, fordeling av goder, menneskets plass i naturen, spørsmål om sjelen og spørsmål om dyrs rettigheter, temaer som Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab var opptatt av på 1700-tallet, sier Stein Johansen i Gunnerusbiblioteket ved NTNU i Trondheim. 

FAKTA: 

Gunnerusbiblioteket er en del av NTNU Universitetsbiblioteket. I magasinene er det store samlinger av norsk, nordisk og europeisk skjønn- og faglitteratur som går tilbake til 1500-tallet. Det meste gamle er skrevet på latin eller tysk.

Gunnerusbibliotekets vitenskapshistoriske arkiver er i hovedsak arkiv etter ansatte ved NTNU og dets forløpere. Blant annet oppbevares arkiv etter nobelprisvinner i kjemi, Lars Onsager, arkitekt og byplanlegger Sverre Pedersen i Trondheim, og det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs arkiv. 

Beliggenhet: Kalvskinnet i Trondheim

Stiftet: 1768 av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Antall bøker: En million bøker, i tillegg til tidsskrifter, manuskriptsamlinger og andre unike ting. 

Biblioteket har 1,2 millioner fotografier, musikksamling, teatersamling og mye annet.

Antall ansatte: 13. En spesialist på det latinske språket, latinist, er nyansatt.

Biblioteket arrangerer foredrag, seminarer, utstillinger, kurs i slektsforskning og lokalhistorie og mye mer.

Gunnerusbibliotekets nettside er www.gunnerus.no

Av Harald Vingelsgaard, frilansjournalist