Biblioteket ved Tromsø Seminarium og de samiske pionerene Isak Persen og Anders Larsen

På midten av 1890-tallet begynner to samiske elever på Tromsø Seminarium (fra 1902 var navnet Tromsø offentlige lærerskole). Isak Persen (senere Saba) fra Nesseby var elev mellom 1895-1898 og Anders Larsen fra Kvænangen var elev mellom 1897-1899. Hva lånte de på biblioteket, hva leste de?

Av professor Geir Grenersen, Dokumentasjonsvitenskap, UiT Norges Arktiske universitet. (Vi beklager at byline dessverre falt ut i den trykte utgaven av Bok og Bibliotek, nr 2-2019.)

På midten av 1890-tallet begynner to samiske elever på Tromsø Seminarium (fra 1902 var navnet Tromsø offentlige lærerskole). Isak Persen (senere Saba) fra Nesseby var elev mellom 1895-1898 og Anders Larsen fra Kvænangen var elev mellom 1897-1899. Isak Persen var friplasselev, mens Anders Larsen var kommet inn på ordinære vilkår. Ordningen med friplass hadde eksistert ved Seminaret siden det ble opprettet i 1826 for å styrke rekrutteringen av samisk- og finsktalende lærere til de samiske og kvenske skoledistriktene (Dahl: 203). De første årene var disse plassene øremerket for samisktalende og finsktalende elever, etterhvert kunne også norske elever konkurrere om plassene gjennom en opptaksprøve (Jernsletten: 24). Friplassordningen åpnet en økonomisk mulighet for støtte til høyere utdanning for samer, kvener og etterhvert også personer med kun norsk bakgrunn. I 1906 ble friplassordningen avskaffet, som et ledd i fornorskningspolitikken. 

Ved lærerskolen møtte Larsen og Persen et aktivt politisk og sosialt engasjert miljø og debattfora hvor alle slags tema ble tatt opp, bl.a. målsaka, sosialisme og nasjonal frihet. Jernsletten skriver om dette:

«Vi vet at i alle fall Saba var påvirket av miljøet i det han i 1897 holdt et innledningsforedrag i elevlaget «Polarstjerna» hvor han så målsaka som et ledd i «Åndenes frihedskamp i Norge». Disse norsk-nasjonale ideene utviklet Saba til å gjelde samene også. I et brev til Larsen i 1902 skrev Saba om samenes blomstrende fortid som det nå gjaldt å vekke til live igjen, gjennom opplysningsvirksomhet». (s.49)

Jernsletten peker særlig på lagsarbeidet og diskusjons- og foredragskveldene ved skolen, samt utgivelsen av den håndskrevne skoleavisen «Tolken», hvor aktuelle samfunnsspørsmål ble presentert og diskutert

Disse to samiske elevene skulle i de neste ti-årene bli sentrale personer innen politikk, samfunnsdebatt og litteratur i det som kan kalles den første politiske epoke for den samiske nasjon. De var også sentrale aktører i den støtten arbeiderbevegelsen i Finnmark fikk blant samene på denne tiden. Larsen etablerte i 1904 den samiskspråklige nyhetsavisen Sagai Muittalægje («Nyhetsfortelleren»), og brukte denne som en plattform til å støtte Isak Persen som stortingsrepresentant fra 1906. Larsen gav også ut en av de første romanene på samisk, Bæivve-Alggo («Dagen gryr»), der etnisitet og fornorskning er temaer som diskuteres i romanform for første gang. 

Jeg har undersøkt hvilke bøker disse to samiske studentene lånte fra biblioteket på Tromsø Seminarium (heretter kalt «Seminarbiblioteket»). De fleste biblioteksarkivene fra Troms og Finnmark er gått tapt (Grenersen 2018), men bibliotekarkivet til Tromsø Seminarium er bevart ved Statsarkivet i Tromsø. Gjennom tilvekstlistene og utlånsprotokollene, hvor lånetakerne er oppført med navn og lånte bøker, får vi et fullstendig bilde av tilveksten til bibliotekets boksamling og studentenes lån.

Boksamlingen på Seminarbiblioteket bestod i 1900 av ca. 2800 bind. Samlingen inneholdt sentrale verker av forfattere fra det «moderne gjennombrudd» i nordisk og europeisk litteratur fra 1870 og utover (Fulsås & Rem 2017), historiske oversiktsverker og vitenskapelige bøker innen flere naturvitenskapelige og humanistiske fag. Det fantes også en god del litteratur om religion, en del etnografi og mytologi og bøker av mer lødig karakter som folkelivsskildringer, reiseberettelse og biografier. Tidsskriftsamlinga inneholder ca. 30 tidsskrifter i abonnement. En del av boksamlingen er intakt og befinner seg i magasinene i Universitetsbiblioteket i Tromsø. 

Larsens og Persens studieår på Tromsø Seminarium er diskutert både av Zachariassen (2011), Jernsletten (1986) og Dahl (1957). Historikeren Ketil Zachariassen stiller følgende spørsmål om hva deres opphold på seminaret betydde for deres senere faglige og politiske virke: «Kva type erfaring fekk dei med seg frå ein av nøkkelinstitusjonane for den norske nasjonsbygginga i nord, og kva var det i denne erfaringa dei kunne dra vekslar på i den samepolitiske mobiliseringa?» (s. 49). Men de har ikke undersøkt hvilken litteratur de lånte i biblioteket. Her kunne studentene lese litteratur som egget til debatt av forfattere som tar nye og radikale standpunkter i den sosiale og politiske kampen. Larsen og Persen tar opp i seg mange av de ideene som ble spredt gjennom litteratur og massemedier rund 1900. De ser at samenes kamp for større likeverd og selvbestemmelse har klare paralleller med den fremvoksende arbeiderbevegelsens idégrunnlag (Jernsletten 1986). I hvor stor grad ble disse idéene formet av deres lesing av litteratur fra Seminarbiblioteket? 

Spørsmålet jeg stilte meg før jeg begynte å gjennomgå låneprotokollene var hvor mange bøker de lånte, altså omfanget på deres lån. Dernest så jeg på profilen på deres lån, og av spesiell interesse er altså om de lånte litteratur innen det «moderne gjennombruddet», noe som indikerer at deres politiske engasjement også ble motivert av lesing av samfunnskritisk litteratur. Jeg har gått igjennom samtlige lån oppført på Larsen og Persen. Utlånsprotokollen er ført på en enkel måte (se bilde). Øverst navn, så er lån satt opp med dato for utlån og løpenummer på boken. Når boka ble levert inn har bibliotekaren bare streket over nummeret på boka i utlånsprotokollen. Bøkene var altså ikke ført inn med tittel eller forfatter, jeg måtte derfor sjekke hvert enkelt løpenummer i låneprotokollen med innførsel i tilvekstlistene for å finne tittelen på bøkene, et ganske tidskrevende arbeid fordi tilvekstprotokollene kunne være ganske rotete ført, den numeriske innførselen er brutt enkelte plasser og lesbarheten på håndskriften varierer. Igjennom hele utdanningen låner Isak Persen og Anders Larsen regelmessig 2-3 bøker pr. uke. De skiller seg ikke ut fra de andre seminaristene, mange har samme lånefrekvens. Noen bøker lånes over flere uker, eller studentene låner dem med jevne mellomrom, slik som Stockfledts Grammatik i det Lappiske Sprog eller Ræders Historien i Fortællinger, bøker som sannsynligvis var en del av pensum. Persen låner tilsammen 100 bøker på sine to år ved seminariet, Larsen låner 68. Deres låneprofil etter sjanger er ganske lik, de låner mest i kategorien skjønnlitteratur og skuespill, og av disse flest fra forfattere som representerer «det moderne gjennombrudd». Larsen låner flere bøker enn Persen om Nord-Norge skrevet av lokale forfattere og etnografer. Persens låneprofil er i større grad fokusert mot geografi, arkeologi og oldtidshistorie. Disse lånene peker fremover mot de faglige og politiske interessene deres i årene etter oppholdet ved Tromsø Seminarium.

Isak Persens aller første lån er tidsskskriftet Naturen, – et illustreret månedstidsskift for populær naturvidenskab for 1878, redaktør er Hans Reusch. Tidsskriftet, som stadig gis ut (det er Norges eldste naturvitenskapelige tidskrift), ble etablert ved universitetet i Bergen i 1877 for å bringe artikler fra det vi i dag kaller forskningsfronten ut til den lesende allmuen. Bladet holder et høyt faglig nivå, med artikler skrevet av de fremste fagfolk på sine områder. Allerede ved starten var tidsskriftet et talerør for datidens store vitenskapelige debatt om Darwins utviklingslære.

Årgangen 1878 er det andre nummeret som gies ut. I Naturen kan Persen lese artikler om astronomi, fysikk og kjemi, geologi, mineralogi, botanik, antropologi, zoologi, forsteiningslære samt «Forskjelligt». Blandt annet skriver Sophus Tromholt en artikkel om «Stjernebilledet Orion. Med Tegning». Tromholt er kjent for sin forskning på nordlyset, men også for sine fotografi av samer og samisk hverdagsliv. Tromholts fotografier er ikke preget av de eurosentriske stereotypiene til samisk kultur – «de primitive andre» – men av respekt for de mennesker han fester til sine glassplater ( Tromholt – samlingen). Lånet av Naturen viser at Persen tidlig hadde interesse for naturvitenskap. Etter Naturen låner han fire bøker av Jonas Lie, en forfatter med sterk tilknytning til Tromsø og Nord-Norge: En malstrøm, Tremasteren Fremtiden, Et samliv og Rutland. Persen fortsetter gjennom hele seminaroppholdet å låne bøker fra «de fire store»: Lie, Kielland, Bjørnson, Ibsen. 18 av hans lån er av disse forfatterne som representerer «det moderne gjennombrudd» i nordisk og europeisk litteratur. Han låner til sammen 32 bøker i kategorien skjønnlitteratur eller skuespill. Persen låner få bøker med rent religiøst innhold, derimot viser han stor interesse for etnografi og folkelivsskildringer og historiske verker: Ræder Historien i Fortællinger, Munthe Kaas Verdenshistorien i foredrag I-III, K. Eslev Oversikt over Middelalderens Historie I-III, O. A. Øverland Lærebog i Norges Nyere Historie, og et par andre. Av folkelivsskildringer låner han bl.a J. A. Friis, Skildringer fra Finnmarken (også kalt «Laila»), J. Alo Skildringer fra Finland og M. Thoresen Fra Midnatsolens Land, en bok med stereotypiske skildringer av samer som et enkelt naturfolk. Hans interesse for arkeologi koblet med mytologi viser seg i boklån som Ingvald Undset Fra Akershus til Akropolis (kjent norsk arkeolog, far til Sigrid Undset), J. Kraft Historisk-topografisk Håndbog over Norge og Kalevala, det finske nasjonaleposet, som han låner to ganger på originalspråket. Kalevala peker fremover mot hans interesse for folkeminnegranskning og mytologi, det som senere skulle bli hans viktigste vitenskapelige beskjeftigelse. I 1905 skriver Persen (han har skiftet navn til Saba) : Ethvert folkeslag som ikke skal bli oppslukt av andre folkeslag, må ivareta sine folkemelodier, eventyr og sagn med morsmålet og fedrenes skikker og seder (Saba 1905). Persen begynte allerede i sin tid som elev ved Tromsø seminarum å jobbe under professor Qvigstad med innsamling av samiske eventyr og myter, samt innsamling og bearbeiding av samiske ord og stedsnavn. Han gjør de siste ti-femten år av sitt liv flere arbeider med vitenskapelige kvaliteter innen folkeminnegranskning og arkeologi.

Anders Larsens låneprofil er ganske lik Persens. Hans første lån er K. Janson Fra begge sider av havet. Janson var en sentral forfatter i andre halvdel av 1800-tallet. Han kom selv fra borgerskapet, men skrev om det han mente var småkårsfolks rettmessige opprør. Larsen og Persen låner en del av de samme titler, særlig av de fire store innen skjønnlitteratur og noen historieverker. De deler fascinasjonen for Jonas Lie, og Larsen låner hele seks bøker av han, og flere av Bjørnson, men han er også orientert mot hjemstavnsdiktning med titler som N. R. Østgaard En Fjeldbygd, skrevet på dialekt, R. Angell-Bordewich Nordefter Leden – Nordlandsbilleder og Bernt Lie Nordover. Larsen låner også et par bøker av A. Hagemann hvor forholdet samer – nordmenn skildres, men med en klar etnosentrisk dreining: Blandt Lapper og Bumænd og Engelskmanden under Finmarken. I Carl Lumholtz Blandt menneskeædere møter han en klassisk vestlig oppdagelsesreisende som etter en tid i jungelen begynner å betrakte sine «studieobjekter» som «medmennesker» og blir «meget kritisk til hvordan kolonistene behandler dem» (NBL – Carl Lumholtz). Larsen låner Friis, Lappisk Mytologi, eventyr og folkesagn og Skildringer fra Finmarken samt Qvigstad og Sandbergs Lappiske eventyr og folkesagn. Litteratur, litteraturhistorie, reiseskildringer og etnografi går som en rød tråd gjennom Larsens lån. I Skildringer fra Finmarken, en bok som også Persen låner, finner vi en interessant innskrift på siste omslagsside (se bilde). Øverst står det to ganger: Hurra for Friis, og lengre ned, Atter et Hurra for Friis og hans fengslende fortelling!! Og så på nytt: Hurra for Friis. Han har hadd god kjendskab til finnerne og skildrer rigtig godt. Derfor skal han ha tak! Og det er underskrevet med En fin! Det ser ut som tre forskjellige personer har skrevet dette, sannsynligvis er det skrevet på forskjellig tidspunkt. Kanskje begge våre hovedpersoner var blant de som hyllet Friis på denne måten? 1899, det siste halvåret ved skolen, låner Larsen en rekke litteraturhistoriske verker. Hans siste lån, 3. juni 1899, er A. E. Eriksen Dansk og norsk literaturhistorie, kanskje tanken på å skrive den første romanen på samisk blir til i årene ved Tromsø Seminarium? 15 år senere gir Larsen ut romanen Bæivve-Alggo (Dagen Gryr) på eget forlag. Bæivve-Alggo har klare sjølbiografiske trekk, samegutten Abo Eira begynner på den norske skolen uten å kunne et ord norsk (som er undervisningsspråket), men han lærer språket og blir flink til å skrive og lese, men samisk er det verre med. Men han bestemte seg for lære seg å lese og skrive sitt morsmål. Larsen skriver:

«Han kjøpte seg bøker på samisk. Han leste og leste i dem, dag som natt, uten å bli trett, omtrent som én det holder på å gå rundt for. (…) Med usigelig strev begynte han på arbeidet med å lære seg å skrive samisk. Han skrev av og skrev av teksten fra samiske bøker. Han hadde nesten ikke tid til å sove. Han kunne holde på til han bråvåkna fordi han hadde duppet av. Og han lærte til slutt. Men du verden som han strevde» (Larsen: 131)

Og Eira, Larsens alter ego, bruker også biblioteket. Etter endt skolegang blir han bankkasserer i en by, og «på fritida leste Eira flittig. Han lånte bøker i byens bibliotek, og studerte spesielt samenes historie» (Larsen: 110). Eira lånte bøker i byens folkebibliotek, liksom Anders Larsen gjorde det i Seminarbiblioteket.

For Anders Larsen og Isak Persen var kunnskap viktig i kampen for en mer rettferdig samfunnsorden for det samiske folk. I det moderne samfunnet som vokste frem på slutten av 1800-tallet ble informasjon spredt gjennom det trykte ord, tidsskrifter og bøker var bærere av de nye politiske ideer som skulle komme til å endre hele samfunnet i ti-årene som fulgte. Bibliotekene spilte en viktig rolle i denne informasjonsspredningen og låneprofilene til Larsen og Persen viser at seminarbiblioteket var en viktig kunnskapskilde for disse to samiske pionerene.) Jeg fikk også bekreftet at de leste mange romaner fra det «moderne gjennombrudd» i europeisk litteratur, bøker hvor aktuelle, samfunnsmessige problemstillinger ble satt på dagsorden og debattert.

Takk til Narve Fulsås og historie­seminaret ved UiT hvor hypotesen om at Persen og Larsen var potensielle lesere av bøker fra det «moderne gjennombruddet» ble klekket ut. Også en takk til Universitetsbiblioteket i Tromsø og bibliotekar Marianne Kaldager for faglig hjelp og støtte i den konkrete testen av hypotesen i bibliotekets seminarsamling.

Litteratur

Dahl (1957) Språkpolitikk og skolestell i Finnmark 1814-1905. Universitetesforlaget, Oslo.

Grenersen (2018) En samisk og kvensk bibliotekshistorie? I Bok og Bibliotek, nr. 5/6, 2018. https://bokogbibliotek.no/en-samisk-og-kvensk-bibliotekhistorie(Lastet ned 24.01. 2019).

SNL, Store Norske Leksikon, 2019. https://snl.no/Anders_Larsen(lastet ned 25.01. 2019).

Narve Fulsås og Tore Rem (2017) Ibsen, Scandinavia and the Making of a World Drama. Cambridge University Press.

Jernsletten, R. (1986) Samebevegelsen i Norge: ide og strategi 1900-1940. Hovedoppgave i historie, UiT.

Larsen, A. (2013) Bæivve-Alggo – Dagen Gryr. Forfatternes Forlag, Karasjok.

Naturen – Et illustreret maanedsskrift for populær naturvidenskab (1878). Kristiania http://runeberg.org/naturen/1878/000.html(lastet ned 3.02. 2019).

NBL – Carl Lumholtz https://nbl.snl.no/Carl_Lumholtz(lastet ned 7.02. 2019).

Saba, I. (1905) Sagai Muittalægje 01.06. 1905, her fra Zachariassen (2012) Samiske nasjonale strategar. ForfatterenesForlag, Karasjok, side 198.

Tromholt – samlingen. Universitetsbiblioteket i Bergen. https://spesial.w.uib.no/?page_id=34&lang=en(lastet ned 4.02. 2019).