Undergrunnsfeminister skapte kvinnebibliotek

Museumskurator Jenny Noble sitter på kontoret med nål og tråd. Hun syr registreringsnummer inn i et nytt objekt til sin voksende samling: en t-skjorte med slagordet «Grannies for trans rights».

– Storbritannia er midt i en debatt om den juridiske definisjonen av kvinne, og vi fikk nettopp et par t-skjorter som støtter transkvinners rettigheter donert til samlingen, forteller hun.

Forleden var museet åsted for en protest fra andre siden av konflikten, de som mener transkvinner skal ekskluderes.

– Vi ble litt overrasket. Men vi summet oss og ba demonstrantene å legge igjen noen av plakatene og fylle inn donor-skjema. Slik dokumenterer vi dagens kvinnehistorie for fremtiden, sier Noble sindig.

Sammen med en bibliotekar og en arkivar inngår Noble i samlingsteamet ved GWL. De jobber tverrfaglig særlig med to ting: Å tette hull i samlingene ved å dokumentere livene til marginaliserte kvinner, og å sørge for at samlingene når ut og blir opplevd.

– Jeg ser ikke lenger poenget med å samle og dokumentere kun for samlingens skyld, sier hun.

– Materialet må brukes og engasjere.

Glasgow Women´s Library (GWL) tar imot forskere og andre nysgjerrige som vil se ting fra samling og arkiv. Her er et stort langbord å studere ved.

Kontoret har også en fredstutstilling som Noble lagde da bombingen av Gaza begynte i 2023. Den består av glassmontere fulle av pamfletter, håndarbeid og buttons fra kvinnedrevne freds og solidaritets-kampanjer gjennom tidene, plukket fra samlingen på flere tusen objekter.

– Hvis det ikke er for travelt kan besøkende komme opp her og se, sier hun.

Trippel opplevelse

«Bibliotek utenom det vanlige», står det på skiltet utenfor Glasgow Women´s Library, som i tillegg til bibliotek, også er et museum og arkiv dedikert til britiske kvinners historie.

Institusjonen har mange ihuga fans. Krim-forfatteren Denise Mina takker GWL for å ha gitt henne fokus til å fullføre sin første bok. Skottlands tidligere nasjonalpoet Jackie Kay, har erklært at det var først blant dette bibliotekets hyller hun som svart, lesbisk mor følte seg inkludert. Og landets første kvinnelige nasjonalbibliotekar, Amina Shah, jobbet som frivillig der, tidlig i karrieren.

Bygningen, på Glasgows østkant er et gammelt Carnegie-bibliotek, staselig i sandstein og med utsmykninger. Et skilt utenfor understreker at alle er velkomne, og innenfor møtes besøkende med et smil og tilbud om en omvisning og gratis kaffe eller te.

Bibliotekets medgrunnlegger og assisterende direktør Adele Patrick sitter selv av og til i velkomstskranken.

– Alle ansatte tar skift der. Velkomsten er viktig, og vi vil hele tiden forbedre oss. De som kommer inn døra her skal føle seg vel, uansett hvem de er. Vi vil fjerne barrierer.

Kulturby uten kvinneprogram

Patrick skrider energisk mellom reolene. Hun forteller om GWLs punk-aktige begynnelse på slutten av 1980-tallet.

– Glasgow var en by i trøbbel. Her var industridød og arbeidsledighet. Men så fikk myndighetene en ide: Byen skulle transformeres, løftes opp, via kultur. Glasgow skulle være Europeisk kulturby i 1990. Men kvinner var ikke inkludert i programmet. Det ville vi gjøre noe med.

Patrick, som var kunststudent ved Glasgow School of Art, mobiliserte sammen med en gjeng feminister.

– Vi møttes på pub, forteller hun.

Dette var i en tid da flere puber ikke serverte pints til kvinner. Ikke hadde de dametoaletter heller. Slik var kulturen.

– Vi fant et billig lokale i nærheten av kunstskolen. Et butikklager uten vinduer, toalett eller telefon. Dette ble «Women in Profile» der vi drev kunstprosjekter som løftet frem kvinners bidrag i kulturen. Vi holdt også ikke helt lovlige fester for å skaffe penger.

Anarkistiske samlinger

«Women in Profile» fortsatte da kulturåret var over. Inspirert av europeiske søsterorganisasjoner, ble de til «Glasgow Women´s Library» og begynte å samle og formidle kvinners historie på mer permanent basis.

– De første ti årene var alt drevet av frivillige og uten særlig budsjett, sier Patrick.

– Men det var behov for denne typen ressurs. Etter hvert fikk vi støtte og kunne ansette først en bibliotekar, og så arkivar og kurator.

Hun medgir at fagfolkene har hatt litt av en jobb med å systematisere de anarkiske samlingene.

– Men, siden vi er så små og har vokst fra grasrota og i symbiose med de som bruker oss og donerer til oss, har vi også noen fordeler. Vi er blitt gode på samspill mellom faggruppene og til å praktisere radikal, åpen tilgang til samlingene.

Ta på arkivet

GWL har for eksempel jevnlig «åpent arkiv», som er temadager da ting fra arkiv og museum hentes frem og kan oppleves på nært hold.

– Vi har også «handling kits» – store arkivesker med tema som abort, stemmerett og sport og fritid. Disse er fylt med materiale som er eksakte kopier, og folk kan fritt kikke gjennom. Mange er jo ikke klar over hva som finnes i et arkiv.

Patrick peker på et kunstverk som henger mellom bibliotekets hyller. Fargerike origamifugler som duver i luften.

– Vi inviterer ofte kunstnere til å bruke samlingene våre. Dette er av en lokal kunstner som reflekterer over sitt liv som skeiv, kronisk syk og fra arbeiderklassen. Hun har brukt vår samling i dette prosjektet og har hatt workshops her. Alt gir ringvirkninger.

Sanker minoritetshistorier

Bak en annen reol, ved et stort felles-langbord, sitter Syma Ahmed og jobber på sin laptop. Hun har vært ansatt siden 2007 og driver prosjekter for BME-kvinner (black & minority ethnic).

– Disse er ikke akkurat overrepresentert i bruk av kulturtilbud, og museer og arkiver har heller ikke hatt mye om dem i samlingene. De har vært litt usynlige, sier Ahmed, som er godt i gang med å endre dette.

– Mitt første prosjekt «She settles in the Shields» dokumenterte erfaringene til innvandrerkvinner som kom hit på 60-tallet, fra land som Pakistan, India og Kina, og slo seg ned i Pollokshields, som er blitt et av Glasgows mest multikulturelle områder. Det tok lang tid å vinne tillit, og det hjalp at jeg selv har sørasiatisk bakgrunn. Til slutt ble det bok og utstilling.

– På tiårsjubileet av boken, i 2021, laget vi en oppfølger: En dokumentar der vi snakket med andre og tredjegenerasjons innvandrerkvinner om oppvekst og nåtid, om å være i to kulturer og om tilhørighet. Slik får vi bevart og formidlet en viktig bit av Skottlands nyere historie.

Ahmed driver også leseklubb for muslimske kvinner. Og filmkveld. Sist stod en indisk komedie på programmet.

– Vi sitter i det store fellesarealet, med lerret og det hele, sier hun og peker forbi bibliotekskranken mot et stort luftig rom. I bibliotekets tidligere dager var dette lesesal kun for menn. Nå er det en flerbruksmøteplass. Her er utstillinger og her holdes «Story Cafe», høytlesning for voksne, to ganger i måneden. Da dekker bibliotekar Wendy Kirk opp med kjeks og te i en gedigen brun kanne og leser høyt fra aktuelle tekster.

– Det er beroligende å sitte ned med en kopp te og en kjeks i felleskap, å bli tatt litt vare på. Det er mange som er glade i den brune tekannen, sier bibliotekaren.

En samling som berører

Bokhyllene snirkler seg rundt i lokalet. Wendy Kirk leder GWLs utlånsavdeling, som har fler enn 9000 bøker av eller om kvinner.

– Det hender folk blir rørt når de kommer inn her, forteller hun.

– Det er helt spesielt å kun se bøker av kvinner og med fokus på kvinners liv og historie. Da jeg selv gikk på skole og universitet, var pensum mannsdominert. Det gikk i mannlige forfattere og menns historie. Her har vi stoff som er relevant for kvinner.

Kirk jobber kontinuerlig med å utvide samlingen.

– Vi spør: Hva mangler? Hvilke stemmer er ikke hørt? For tiden jakter jeg på litteratur av kvinner som har opplevd å være i asylsøker-prosessen.

Alle bøkene er donert. Spesielt sjeldne bøker går opp i museumsarkivet.

– Det er fantastisk å jobbe tverrfaglig med museet og arkivet, sier bibliotekaren.

– Vi lærer av hverandre, og tiltrekker ulike brukergrupper. En forsker kommer kanskje til arkivet, men begynner å snuse i bokhyllene. Noen på en kunstutstilling låner seg en bok. En av elevene fra vår voksenopplæring i lesing og skriving ble nylig interessert i de skotske suffragettene via arkivet.

Prosessen er organisk – samlingen blir brukt, inspirerer og vokser.

– Det er akkurat derfor vi er her. Vi bevarer og løfter frem kvinners historier. Samtidig vil vi være en møteplass for ideer, kreativitet og utvikling for dagens kvinner. De er jo de som skaper fremtiden.

Hun legger til:

– Og vi har alltid en kopp te parat.