– Vanskelig å se at dette er et løft for lesingen

15. desember 2025 la regjeringen fram sin Plan for Norge. Ifølge denne skal Norge få en sterkere lesekultur og norske elever igjen bli blant verdens beste lesere. Planen slår fast at «Alle i Norge skal få gode leseropplevelser gjennom et mangfoldig litteraturtilbud, god litteraturformidling og levende folkebibliotek».

PISA-resultatene som ble lagt fram 8. september viste at 37 prosent av 15-åringene leser på laveste nivå. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har kalt resultatene svært alvorlige.

I gårsdagens budsjettforslag skriver Kultur- og likestillingsdepartementet at regjeringen ser på lesing som en forutsetning for demokratiet vårt og mener at god lesekultur er viktig for motstandskraften i befolkningen.

På tross av dette finner leseorganisasjonene lite å rope hurra for i budsjettforslaget som ble lagt fram i går.

– Begrenser seg til innkjøpsordningene

– Kulturdepartementets lesesatsing begrenser seg til en økning i tilskudd til innkjøpsordningene. Det er vanskelig å se at dette er et løft for lesingen, uttaler Helene Voldner i en pressemelding fra Norsk bibliotekforening.

Ifølge foreningen burde bibliotekene, som når hele befolkningen over hele landet, være et naturlig verktøy for å løfte lesingen.

– Det er bred politisk enighet om nødvendigheten av å satse på bibliotek og skolebibliotek, men vi finner ikke dette igjen i budsjettforslaget, sier Voldner.

Seks millioner mer til Kulturfond

Regjeringen foreslår å styrke innkjøpsordningene for norskspråklig litteratur under Norsk kulturfond med 6 millioner kroner. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) har satt fram krav om 47,4 millioner kroner mer til ordningen. Nå håper de at i hvert fall noe av den foreslåtte økningen går til sakprosaen.

– Siden innkjøpsordningen for ny sakprosa for voksne er den mest underfinansierte ordningen med en innkjøpsprosent på bare 36 prosent i fjor, forventer vi økning her. Dersom Stortinget vedtar økningen, er det Kulturrådet som avgjør fordelingsbudsjettet på sitt første møte i 2027, sier generalsekretær Cathrine Sandnes på foreningens nettside.

– Det vil fortsatt være altfor mange gode dokumentarer, biografier, historiske bøker, forskningsformidling til et bredt publikum og debattbøker som ikke når ut til potensielle lesere rundt i landets biblioteker, sier hun.

Ingenting nytt for voksne svake lesere

Leder Ingvild Christine Herzog i Norsk Forfattersentrum savner tiltak for voksne med svak leseevne. Ifølge undersøkelsen PIAAC fra 2024 leser 15 prosent av den voksne befolkningen på nivå 1 eller lavere. Blant dem som står utenfor arbeidsliv og skole, er andelen 24 prosent.

– Jeg forstår at regjeringen kanskje vil vente på lesestrategien for voksne, før de setter inn de virkelig store tiltakene, men noe må det da være mulig å gjøre allerede nå? Et relativt billig, men virkningsfullt tiltak kunne for eksempel ha vært å finansiere prosjektet Leseløft i arbeidslivet, skriver Herzog på nettsiden til Norsk Forfattersentrum.

Forfattersentrum har søkt om midler til lese- og skrivekurs i samarbeid med NAV, og peker også på lesetiltak i fengsler.

– I budsjettforslaget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet er ordet «lesing» nevnt to ganger, begge i et avsnitt om barn og unge. Det står ellers bare at arbeidet med en lesestrategi for voksne vil fortsette i 2027, sier Herzog.

– Ikke en gang indeksregulert

Den norske Forleggerforening har publisert et innlegg skrevet sammen med resten av litteraturbransjen. Der skriver de at budsjettet etterlater det til folk selv å finne veien til bokhyllene.

«Når selv vi som jobber med lesing har lest statsbudsjettet med lupe og ikke kan peke på hvor dette leseløftet er, ser det mørkt ut», heter det i innlegget.

Ifølge bransjen får ikke en gang organisasjonene som jobber med å bygge lesekultur støtten sin indeksregulert. Det betyr i praksis at det brukes mindre penger på lesing for hvert år som går, skriver de.

– Bøker skaper ikke lesere av seg selv

– Tar politikerne lesekrisen på alvor? spør daglig leder i Stiftelsen LESE Vibeke Røgler i sin kommentar til budsjettutkastet.

– Det er positivt at regjeringen styrker innkjøp av bøker til bibliotekene og læremidler til skolene. Men bøker skaper ikke lesere av seg selv. Vi må også investere i menneskene, aktivitetene og tiltakene som gjør at barn, unge og voksne faktisk begynner å lese. Det er her statsbudsjettet svikter, sier Røgler.

På grunn av den manglende indeksreguleringen, får organisasjonen, som jobber med lesing i hele livsløpet og årlig når en halv million barn og unge med leselysttiltak, i realiteten mindre penger til arbeidet neste år enn i år, skriver hun.

– Når alle er enige om at vi står i en lesekrise, er det vanskelig å forstå hvorfor tiltak som dokumentert bygger leselyst og lesekultur ikke styrkes. Vi får i realiteten mindre penger til å løse en større utfordring, sier Røgler.

Ingvild Christine Herzog i Forfattersentrum er glad for at Kulturdepartementet eksplisitt nevner organisasjonen, sammen med NORLA, litteraturhusene og Stiftelsen LESE, som aktører som bidrar til de litteraturpolitiske målene.

– Vi skulle bare ønsket at de gode intensjonene førte med seg flere konkrete tiltak!