Biblioteket i kriseberedskapens tid

Tida vi lever i er utfordrende på mange vis. Mange elever kan ikke lese eller regne ordentlig, ifølge PISA-undersøkelsen. Vårt demokrati, vår ytringsfrihet og vår lesefrihet utfordres av pressgrupper, sosiale medier og ikke minst av kunstig intelligens. Ekstreme ytringer, falske nyheter og konspirasjonsteorier florerer.

Norsk bibliotekforening slapp nylig rapporten Kartlegging av sensurforsøk i norske bibliotek, som viser at bibliotekene er under press også i Norge:

• 32 % av bibliotekene som svarte på undersøkelsen har opplevd negative reaksjoner på innhold i bibliotekets samlinger

• 27,6 % har mottatt henvendelser om å endre eller fjerne samlinger eller utstillinger, eller om å avlyse arrangementer

• 23,6 % svarer at noen har forsøkt å stoppe, endre eller påvirke et arrangement, en utstilling eller en aktivitet i biblioteket[...]

Hvordan forholder vi oss som samfunn til alt dette?

Oppdraget er klart

I Regjeringens “Strategi for å styrkje motstandskrafta mot desinformasjon 2025-2030”, trekkes bibliotekene frem som et viktig virkemiddel for å styrke motstandskraften mot desinformasjon.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery sier i forordet til strategien (mine utdrag): “Infrastrukturkravet i Grunnlova § 100 pålegg styresmaktene å leggje forholda til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte og for at alle kan ta i bruk ytringsfridommen sin. [...]Vi har derfor ei plikt til å sørgje for at spreiing av desinformasjon ikkje går ut over samfunnsdebatten[...] Befolkninga må bli meir kjeldemedvitne[...] Vi må bevare og styrkje motstandskrafta vår mot desinformasjon[...] Vi vil behalde usemja og debattane […] Men det skal vere ein debatt som ikkje er påverka av desinformasjon, og der påstandar møtast med motargument og fakta. Å auke motstandskrafta mot desinformasjon vil stå øvst på agendaen dei neste åra. Det er heilt nødvendig. Vi må gjere denne jobben no. Vi har ikkje råd til å la vere.”

Dette er som å høre folkebibliotekenes formålsparagraf direkte sitert. I tillegg til at “Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet”, skal folkebibliotekene også være “en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.”

Bred støtte i befolkningen

Dette oppdraget tar bibliotekene på største alvor. Antall debatter og andre samtalearrangement har gått i været og folk strømmer til bibliotekene som aldri før (Folkebibliotekstatistikken 2025). De ni største bibliotekene i landet, deriblant Tromsø bibliotek, har i Storbybibliotekundersøkelsen telt, spurt og dypintervjuet brukerne, og fått vite hvem de er, hva de gjør når de besøker biblioteket, og hva de mener om tilbudet. Brukerne av storbybibliotekene er fornøyde med tilbudet. Over 95 prosent oppgir å være fornøyd eller svært fornøyd med bibliotektilbudet totalt sett.

Også tilliten til bibliotekene er høy i befolkningen generelt. Biblioteket som lavterskel og uavhengig arena appellerer til folk. Tromsø bibliotek er en slik lavterskel, inkluderende og solidarisk arena. I over 20 år har vi tatt inn og beskyttet forfattere fra krigs- og konfliktområder og fulgt dem opp via ICORN eller det internasjonale fribynettverket, som biblioteket er en del av. Vi gjør det fordi vi mener det naturlig går inn i vårt samfunnsoppdrag.

Et fantastisk virkemiddel

Bibliotek finnes i alle kommuner, jamfør Lov om folkebibliotek, kapittel II: “Til formål nevnt i kapittel I skal alle kommuner ha et folkebibliotek.” Derfor vil det være ganske enkelt å bruke bibliotekene, deres filialer og bokbusser også under kriser. Noen bibliotek, for eksempel Lillestrømbibliotekene, er svært godt involvert i kommunens kriseberedskap, blant annet som informasjonspunkt. I Tromsø har biblioteket akkurat startet prosessen sammen med kommunens enhet for samfunnssikkerhet.

Poenget mitt? Poenget mitt er at folkebibliotekene er et fantastisk virkemiddel for å møte mange av de utfordringene samfunnet i dag står overfor. Lesekrisen, som fylkesbiblioteksjef i Troms Mona Magnussen har skrevet om, kan løses av bibliotekene. Desinformasjon kan møtes med kildekritikk i skole- og folkebibliotekene. Biblioteket kan være en møteplass i krisetider. Fordi folk stoler på bibliotekene. Vi er uavhengige og lett å bruke for alle i Tromsø. Vi trener befolkningens mentale beredskap daglig gjennom det vi gjør. Vi er der i hverdagslivets små gleder og kriser, vi kan være møteplassen også om den store krisen inntreffer.

Og om målet virkelig er en robust befolkning som kan lese, som ser forskjell på faktabaserte kilder og falske kilder, som kan tenke selv og vurdere informasjon og ta gode valg i en krise - da er biblioteket en viktig del av svaret!