Flerkulturell lesesirkel klare for Ibsen200

Det er mandag ettermiddag på Tøyen bibliotek i Oslo. Rundt bordet sitter en gruppe lesere som ved første øyekast har lite til felles. Flertallet har innvandrerbakgrunn, noen er født og oppvokst i Norge. De har lest de samme bøkene, men de har lest dem med vidt forskjellige blikk. Og nettopp det er poenget.

– Bøker bygger broer, sier Dijana Sekulic, leder for Tøyen frivilligsentral og initiativtaker til lesesirkelen.

Åse Ranfelt, som leder sirkelen, har på Ingvar Ambjørnsensk vis skrevet stikkordene sine på Kiwi-lapper. Hun er like tydelig, men legger til et forbehold som setter tonen for hele samtalen: De lar ikke boken styre dem. Boken er utgangspunktet, ikke målet.

Denne mandagen, 26. oktober, har sirkelen besøk av kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap), og Ida Blixt fra Deichman Tøyen ønsker velkommen. Statsråden har kommet for å høre hvordan lesing kan bli noe mer enn en stille aktivitet i en lenestol – og hun får høre det.

Når lesingen blir lidenskapelig

En av deltakerne, opprinnelig fra Brasil, forteller at samtalene i sirkelen kan bli ganske lidenskapelige. Det sier hun med et smil, men budskapet er alvorlig: Noe skjer når ulike lesninger møtes.

I sirkelen lærer deltakerne av hverandre. Ikke bare om norske verdier og norske forfattere, men om hvordan hver enkelt – med sitt eget utgangspunkt – opplever det de leser, og hvordan teksten passer inn i deres liv. En roman om en norsk familie kan vekke gjenkjennelse hos en leser fra Latin-Amerika og undring hos en fra Midtøsten. En scene som virker hverdagslig for en etnisk norsk leser, kan for en annen åpne for spørsmål om skam, frihet, familie eller tilhørighet.

Det er i disse samtalene at magien skapes, sier deltakerne. Det er der forståelsen vokser, og det er der integreringen skjer – ikke som et prosjekt noen har tredd ned over hodet på dem, men som en naturlig følge av at mennesker deler hva en tekst betyr for dem.

– Trodde jeg visste mye

Inntrykket deles også av deltakerne med norsk bakgrunn. En av dem forteller åpent om hva sirkelen har gjort med hans eget bilde av medlesere med en annen bakgrunn.

– Jeg trodde jeg visste mye om innvandrere. Men denne lesesirkelen har vist hvor lite jeg hadde forstått, sier han.

Den sjeldent ærlige erkjennelsen viser at broen går begge veier. Lesesirkelen er ikke et sted der noen skal læres opp i norskhet mens andre underviser. Det er et sted der alle rundt bordet er like mye lesere – og like mye elever.

Sirkelen har så langt lest moderne norsk samtidslitteratur. Valget er bevisst: Samtidslitteraturen speiler det Norge deltakerne faktisk lever i, med de spenningene, endringene og spørsmålene som preger samfunnet i dag. Samtidig gir den et felles språk i møte med vanskelige tema, uten at det blir personlig fra første stund.

Lyttende statsråd

Lubna Jaffery har ikke kommet for å holde tale. Hun sitter lenge og lytter oppmerksomt til deltakernes fortellinger, og stiller spørsmål underveis.

Når hun til slutt tar ordet, er det nettopp forståelsen deltakerne har utviklet for hverandre hun trekker fram. Det er dette, sier hun, som har gjort mest inntrykk på henne.

Hun forteller at hun føler seg inspirert av det hun har hørt – og særlig av den annerledes måten å lese på som deltakerne beskriver, der samtalen rundt boken er like viktig som boken selv.

– Vi håper satsingen på Ibsen-jubileet ytterligere vil inspirere til leselyst, sier hun til de frammøtte.

Neste stopp: Ibsen

Lesesirkelen på Tøyen står nemlig foran en ny utfordring. Neste år skal deltakerne forberede seg til markeringen av at det i 2028 er 200 år siden Henrik Ibsen ble født.

Overgangen fra samtidslitteratur til Ibsen kan virke stor, men den er kanskje mindre enn man skulle tro. Ibsens skuespill handler om temaer som fortsatt brenner: individets frihet mot samfunnets forventninger, kvinners rett til å bestemme over eget liv, løgn og sannhet i familien, makt og moral i lokalsamfunnet. Spørsmålene Nora stiller i Et dukkehjem, eller som doktor Stockmann reiser i En folkefiende, lar seg lese fra mange ståsteder. For en lesesirkel der nettopp de ulike ståstedene er drivkraften, kan Ibsen vise seg å være et svært godt utgangspunkt for nye lidenskapelige samtaler.

Lesesirkelen er en del av arbeidet under regjeringens leselyststrategi, som skal styrke lesing og leseglede i befolkningen.

15 millioner til bibliotekene

Besøket på Tøyen falt sammen med at regjeringen varslet en egen bevilgning til Ibsen-jubileet i folkebibliotekene. Kultur- og likestillingsdepartementet annonserte denne uken at de setter av 15 millioner kroner til formidling av Ibsen i bibliotek over hele landet.

«For Arbeidarparti-regjeringa er det viktig å ta vare på – og formidle – historia om Noregs viktigaste dramatikar. Vi ønskjer at nye generasjonar skal bli kjent med dramatikken og forfattarskapen hans, og difor gir vi 15 millionar kroner som skal gå til markering av 200-årsjubileet på bibliotek over heile landet», uttaler Jaffery i en pressemelding fra departementet.

Hun understreker samtidig bibliotekenes rolle i samfunnet.

«Biblioteka er blant våre viktigaste og mest inkluderande møteplassar, og eg gleder meg til å sjå alle markeringane av Ibsen og vår kulturarv over heile landet i jubileumsåret 2028.»

Nasjonalbiblioteket har ansvaret for å lede og koordinere Ibsen 200, både nasjonalt og internasjonalt. Midlene til bibliotekene skal bygge opp under gode samarbeidsprosjekter mellom folkebibliotek og andre lokale og regionale aktører.

Pengene kommer fra spillemidlene og er en del av de årlige prosjekt- og utviklingsmidlene som forvaltes av Nasjonalbiblioteket. Brorparten av midlene vil bli lyst ut i 2027. Hvordan ordningen skal innrettes i detalj, vil Nasjonalbiblioteket komme tilbake til.

– Bibliotekene blir en helt sentral arena

Sigrun Aker Nordeng er ansatt ved Nasjonalbiblioteket for å lede Ibsen 200. Hun ser bibliotekene som en nøkkel til å nå hele befolkningen i jubileumsåret.

– Vi ønsker at alle i Norge skal være en del av Ibsen 200. Her blir bibliotekene en helt sentral arena, ettersom de er åpne møteplasser som når mange og et bredt mangfold av befolkningen, sier Nordeng til Bok & bibliotek.

Hun er klar på hva midlene skal gi:

– Med disse midlene vil vi få store og små Ibsen-opplevelser over hele Norge i forbindelse med jubileet i 2028.

Det er nettopp her lesesirkelen på Tøyen kan stå som et eksempel. Jubileumsmidlene skal gå til samarbeid og formidling, og erfaringene fra Tøyen viser at formidling ikke nødvendigvis handler om å fortelle publikum hva de skal mene om en klassiker. Like gjerne kan det handle om å skape rom der lesere selv får legge sine liv og erfaringer inn i teksten – og høre hvordan andre gjør det samme.

Mer enn et jubileum

For bibliotekene rundt om i landet åpner jubileumsåret for alt fra forestillinger og foredrag til lesesirkler, skoleprosjekter og samarbeid med teatre, museer og frivillige organisasjoner. Hvordan midlene fordeles, vil bli klart når Nasjonalbiblioteket lyser dem ut.

Men på Tøyen er det allerede klart hva som er det viktigste. Det er ikke pengene, og det er ikke engang Ibsen. Det er samtalen som oppstår når mennesker med ulik bakgrunn setter seg ned rundt den samme boken – og oppdager at de har mer å lære av hverandre enn de trodde.

Eller, som deltakerne selv uttrykker det: Boken bygger broen. Men det er menneskene som går over den.