Elevene Therese Dons Fjeldstad (fra v.), Anna Serck-Hanssen og Nora Must (til h.) kom til debatten på Bekkestua bibliotek sammen med kontaktlærer Anne Beate Myhre.
Elevene Therese Dons Fjeldstad (fra v.), Anna Serck-Hanssen og Nora Must (til h.) kom til debatten på Bekkestua bibliotek sammen med kontaktlærer Anne Beate Myhre.

Valgdebatt om skolebibliotek i Bærum

Bærum kommune har kuttet hardt i skolebibliotekbudsjettene de siste fire årene. Nå er det valg, og sist onsdag møtte ni lokalpolitikere elever, lærere, foreldre og bibliotekarer til debatt om skolebibliotekenes fremtid. Det var stor enighet om at lavere leseglede er et demokratiproblem. Spørsmålet om reversering av kuttene fikk derimot frem de politiske skillelinjene.

Publisert Sist oppdatert

«Lesingens krise, lesningen stuper, vi er bekymret for barns lesevaner.» Avisoverskriftene fra de siste årene er tydelige. Norske barns leseevne og leseglede går nedover, ifølge den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS, som ble lagt frem den 16. mai. Av 65 land som er med i PIRLS 2021, er Norge det landet hvor elevene rapporterer lavest leseglede, og omtrent en femtedel av de norske tiåringene har svake leseprestasjoner, men er likevel over gjennomsnittet.

Dette kan snus, mener Bærum Biblioteks Venner, som i samarbeid med Bærum bibliotek Bekkestua inviterte politikere fra ni partier til debatt onsdag 30. august med Anne Jortveit som debattleder. Alle takket ja til invitasjonen.

«Hva i all verden trenger du disse idiotiske bøkene for?» innleder Beatrice Troxler Aarøe, leder i Bærum Biblioteks Venner. Ordene er fra Matilda av Roald Dahl. Hun spurte deretter retorisk: – Ønsker vi god forestillingsevne, evne til refleksjon og kritisk tenkning?

INITIATIVTAKERE Beatrice Troxler Aarøe, Bærum Biblioteks Venner (BBV), Elizabeth Stavseth Laheld, avdelingsleder Øst, Bærum bibliotek, biblioteksjef Trine Schøning, Liv D. Klevstrand og Anne Brit Brodal (BBV) og bibliotekar Ulla Faarup. Foto: Tove Andersson
INITIATIVTAKERE Beatrice Troxler Aarøe, Bærum Biblioteks Venner (BBV), Elizabeth Stavseth Laheld, avdelingsleder Øst, Bærum bibliotek, biblioteksjef Trine Schøning, Liv D. Klevstrand og Anne Brit Brodal (BBV) og bibliotekar Ulla Faarup. Foto: Tove Andersson

Alle i panelet hadde synspunkter på dette, men det er mest riktig å innlede med de tre ungdommene med ekspertise på leselyst. De tre gikk helt opp til politikerne, ansikt til ansikt, med ryggen mot publikum.

Elever kjemper for skolebiblioteket

Det var Nora Must, som tidligere i år, 12 år gammel, utfordret Høyre i et innlegg i lokalavisa Budstikka der hun ville ha svar på hvorfor politikerne kutter i skolebibliotekene. Hun hadde hørt at bibliotekaren på deres skole bare ville være til stede en og en halv dag i uken.

– Vi synes skolebiblioteket er så viktig – og jeg har alltid syntes det så hyggelig ut, og vi ønsker at alle kunne ha det sånn, sier Nora ivrig.

– Man blir litt overrasket når læreren på ungdomsskolen ikke tror at vi klarer å lese sammenhengende i 20 minutter, sier en av jentene, som var med på å skrive leserinnlegg om skolebiblioteket allerede som 6.-klassing.

Selv om de synes det er en bedring i 8. klasse, fremhever de at offentlige bibliotek ikke kan erstatte opplevelsen av å ha «sin egen» bibliotekar.

– Vi kjenner dem ikke, og de vet ikke hva vi heter engang, sier Therese.

– Hun forbedrer leselysten vår og er interessant å snakke med. Hun gir veldig gode boktips. Vi lever oss helt inn i bøkene som hun leser for oss, sier jentene om sin skolebibliotekar, Unn.

Å bli hekta

Jentene, som kom til Bekkestua bibliotek sammen med kontaktlærer Anne Beate Myhre fra Høvik Verk, forteller at de liker lange serier, og at de har anbefalt bøker til brødre og andre som også har blitt hekta. «Å være hekta» er nettopp ordet som definerer leselyst, det å bli dratt inn i et eget univers.

De er klare på at skolebibliotekarene ikke kan leve av en jobb på 11–16 timer i uken, avhengig av antall elever, der det blir veldig liten tid til elevene, noe som i sin tur vil forminske leselysten til elevene. Tilgangen på nye papirbøker og noen som kjenner lesevanene deres og kan utfordre dem individuelt, er helt nødvendig.

Debatten var todelt, den handlet om leseglede og om midler til skolebibliotekene. Det var uenighet både om kommunen har penger og om hvor pengene skal brukes – og om lærerens og skolebibliotekarens roller.

BBV (Bærum biblioteks venner) viser til PIRLS og mener kommunestyret systematisk har bygget ned stillinger i skolebibliotekene siden 2019: Bibliotekarer forsvinner, stillinger reduseres, elevene mister tilbudet sitt, langsiktig og verdifullt arbeid svekkes eller fjernes. Budsjettkuttet på hele 6,9 millioner kroner utgjør mer enn en halvering av budsjettet.

Elisabeth Nesset (Ap), medlem av Bærum kommunestyre og Hovedutvalg for barn og unge, skrev i 2022 i innlegget «Hva vil egentlig Høyre med skolebibliotekene?» at kuttet ble akseptert av flertallspartiene med Høyre i spissen. Hun hevder at gode skolebibliotek kan virke sosialt utjevnende.

POLITIKERNE: Elisabeth Fremstad Aukrust (KrF), Dina Larsdatter Knudsen (SV), Elisabeth Nesset (AP), Ane Reinan (MDG), Guro Smedshaug (SP), Ingrid Wishman (R), Øystein Goksøyr (V), Elin Spjelkavik (H) og Torbjørn Espelien (FrP). Foto: Tove Andersson
POLITIKERNE: Elisabeth Fremstad Aukrust (KrF), Dina Larsdatter Knudsen (SV), Elisabeth Nesset (AP), Ane Reinan (MDG), Guro Smedshaug (SP), Ingrid Wishman (R), Øystein Goksøyr (V), Elin Spjelkavik (H) og Torbjørn Espelien (FrP). Foto: Tove Andersson

Høyre går til valg på å skape «verdens beste skole» og skriver i programmet sitt: «Bærum kommune har den høyeste tildelingen til skolebibliotek blant alle sammenlignbare kommuner, og det er ingen planer om å endre dette.» Kort tid før valget melder Budstikka at Høyre står knallsterkt i Bærum.

Et demokratiproblem

I en digitalisert hverdag er det vanskelig for elevene å navigere mellom propaganda, konspirasjoner og vitenskapsbasert kunnskap uten hjelp til økt kildeforståelse og evne til kildekritikk. Dette er bibliotekarene fagfolkene til å mestre. Uten kildeforståelse og evne til kildekritikk vil vårt demokrati utfordres på en uheldig måte, mener BBV.

Alle forstår at dette er en trussel mot demokratiet. Algoritmer gir oss det de «tror» vi skal ha – ok, så leser barn digitalt, men la oss se på hvordan vi kan løse det. Kunnskap er bærekraft. Leselyst starter tidlig: Når barn blir lest for, blir de flinkere, og det skaper leselyst, sa Øystein Goksøyr, som er kommunestyrerepresentant for Bærum Venstre.

Senterpartiets Dina Landsdatter Knudsen nevnte Abid Rajas bok Min skam som eksempel på bibliotekets plass i en ungdoms liv. «Biblioteket var mitt rom», en tilflukt. Hun trakk frem deltakelse i samfunnet og kunnskap som muliggjør det å bidra i samfunnet.

Ingrid Wishman (Rødt), som studerer til å bli lærer, mente at vi har et kjempestort demokratisk problem. Politiker og fastlege Elisabeth Fremstad Aukrust (KrF) hevdet også at demokratiets overlevelsesevne er avhengig av at alle kan lese kritisk. MDGs Ane Reinan var enig – og mente vi har virkemidler til løsninger. Høyres Elin Spjelkavik understrekte partiets satsning på skolen, generelt.

Ikke en læreroppgave

Bibliotekarene har særskilt kunnskap om barnelitteratur og hva som treffer barnas leselyst. For å bli en god leser må leselysten være stor. Det er vanskelig å se for seg at elevene kan bli gode i skolefagene uten å være gode lesere, mener Bærum Biblioteks Venner.

– Utviklingen er mer og mer digital, og den fysiske boka er i konkurranse med nettbruk og TikTok, sa FrPs Torbjørn Espelien. – Jeg tror at mer av veiledningen fra skolebiblioteket blir digital – og miljøarbeidere kan eventuelt steppe inn.

Dette kan ikke kalles å ta hverken fagutdannede eller elever på alvor, mente flere av motdebattantene og fikk støtte fra tillitsvalgt for skolebibliotekarene, Bendik Løve, og en representant fra Utdanningsforbundet i salen. Lærere har ikke kapasitet til å dekke skolebibliotekets oppgaver. «La lærere være lærere», lød det.

– Vi ønsker et skolebibliotek som er en integrert del av overordnede mål: Læreren har ansvar for leseopplæring, bibliotekaren har ansvar for sitt, ikke enten eller, sa Elisabeth Nesset (Ap). Vi ønsker balanse mellom det digitale og analoge bøker og å løfte frem papirbøker

– Vi har programfestet å styrke skolebibliotekene sammen med lesemestring og leselyst, og skolebibliotek er en nøkkel. Vi er uenige med Høyre i at læreren skal ta det ansvaret, bibliotekarer er mer skikka, sa Guro Smedshaug (Sp).

Dina Larsdatter Knudsen (SV), som sitter i Hovedutvalg for barn og unge, understrekte også at «lærer er noe annet enn bibliotekar».

– Vi ønsker trivsel, glede, ferdigheter og en trygg voksenperson som ikke samtidig er lærer, sa hun og trakk frem skolebibliotekarens mulighet til å være en slik person, som har en relasjon med elevene, kjenner deres nivå og utfordrer leseevnen og lesegleden deres. Hun foreslo å finne penger gjennom å kutte i politikerlønnene.

Ane Reinan (MDG) sa at lærere allerede har mange roller de skal fylle, og at de ikke kan være bibliotekarer. Hun mente kommunen åpenbart kan ta midler av resultatgraden (noe som ordstyrer presiserte som «driftsoverskuddet i kommunen»).

FrPs representant Torbjørn Espelien leder Hovedutvalg for bistand og omsorg i kommunen. Han la til at dette er diversefond kommune har til uforutsette utgifter og nedbetaling av lån, noe som frembragte høylytte sukk fra salen.

Ulla Faarup er skolebibliotekar ved Hosle barneskole og Hauger ungdomsskole.

– Jeg blir kjempesliten av at det ikke er tid til faglig utvikling. Og om vi må hente en bok, gjør vi det – om det er i eller utenfor arbeidstid. Vi kan miljøarbeid!

Det er snakk om å drifte, holde orden, ivareta det pedagogiske og elevkontakt.

Hun fortalte de fremmøtte entusiastisk om unges opplevelse når de oppdager en fengende bok.

– Elevene har et sug etter papirbøker, de er lei digitale bøker, og hos oss har vi ingen «banned books», sa hun. – Plutselig ser jeg en ny liten konstellasjon av barn som prater sammen og finner ut at de har noe til felles.

Spar mindre, bevilg mer

Foranledningen til debatten er budsjettkuttene.

Høsten 2018 vedtok Bærum kommune å redusere skolebibliotekartjenesten med 10 prosent i 2019, og i desember 2021 kom et vedtak om å kutte midler til skolebibliotektjenesten med 50 prosent. Det store budsjettkuttet i skolebibliotekene ble vedtatt av H, V, KrF og FrP. For 2022 ble det bestemt å kutte med ytterligere 6,9 millioner. I 2020 fikk Bærum kommune 700 000 av Utdanningsdirektoratet til bibliotekstjenester. I 2022 ble Bærum kommunes regnskap 479 mill. høyere enn budsjettert i 2022, likevel jobber skolebiblio­tekarene i kommunen stort sett deltid, eller fordelt mellom to skoler.

Disse kuttene mener flere bryter med opplæringsloven § 9-2, hvor det står at «elevane skal ha tilgang til skolebibliotek». Dette spisses i forskrift til opplæringsloven § 21-1 som sier: «Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.»

Hva mener partiene?

Politikere er ikke gode på ja/nei-spørsmål, spesielt ikke på budsjett, men oppsummert kan konklusjonen se slik ut:

Sosialistisk Venstreparti konkluderte med at det er behov for skolebibliotekarer i full stilling: 15 millioner har vi råd til. Rødt sier ja og nevnte programfestet skolebibliotekar i full stilling og begrenset skjermtid. Venstre vil foreslå skolebibliotek i hele skolens åpningstid og er villige til å reversere hele kuttet. Høyre skal lytte, men lover ikke penger. Kristelig Folkeparti går ikke for 15 millioner, men forslaget om å reversere kuttet på 6,9 millioner er et ønske. Fremskrittspartiet kan ikke love, men lover å se på «utfordringsbildet» og konkluderte med at Bærum kommune er bedre stilt enn mange sammenlignbare kommuner. Arbeiderpartiet ønsker skolebibliotek på hver skole og stemte mot kutt. MDG støtter bevilgning, og Senterpartiet konkluderte med at Bærum kommune har råd til 6,9 millioner, og sier et rungende ja.

– Det var et smertelig kutt, men vi visste konsekvensene, gjentok FrPs representant.

BBV synes debatten innfridde, men noterte seg at to partier ikke ville love økte bevilgninger.

– Støtten fra Venstre gjorde inntrykk, men også støtten fra SV, Ap, MDG, Senterpartiet og Rødt, sier Beatrice Troxler Aarøe.

Bærum, sammen med Oslo og Lørenskog, har den største andelen elever som skårer på de høyeste mestringsnivåene på nasjonale prøver, ifølge SSB. Norske barn er på toppen i nettbruk, men på bunnen i leseglede. •

Powered by Labrador CMS