Utlån av e-bøker – en selvmotsigelse?
Norsk bibliotekforening har satt ned et utvalg som skal ta for seg utlån av e-bøker. Dag Erlend Lohne Mohn skrev i juni: «I dag er det et par tusen norske ebøker til salgs. Til høsten kanskje det dobbelte. I praksis er det ingen norske ebøker til låns. Slik kan det i hvert fall ikke være.»
Jeg ser det litt annerledes: Det er ingen selvfølge at norske biblioteker må låne ut e-bøker.
Av Tobias Brox, student ved Universitetet i Tromsø
(19.12.2011) Hører e-bøker hjemme i bibliotekene? Norsk kulturråd skal neste år kjøpe inn 30 e-bøker til utlån i folkebibliotekene. De 30 e-bøkene leveres til et utvalg folkebibliotek, som kan være enkeltbibliotek, hovedbibliotek med filialer eller konsortier. E-bøkene kan ikke lånes ut til andre bibliotek enn dem som inngår i prøveprosjektet. Norsk kulturråd vil i samarbeid med Nasjonalbiblioteket velge ut hvilke biblioteker som blir invitert til å delta. Det forutsettes at bibliotekene som inngår i prøveprosjektet, leverer statistisk materiale forutlån av titlene som inngår og at det settes i gang egne formidlingsprosjekt knyttet til disse titlene.
Men ikke alle er like overbevist om at ebøker hører hjemme i et bibliotek? Spørsmålet ble friskt diskutert på Bok og Biblioteks nettsider tidligere i høst. Du finner debatten her:
Norsk bibliotekforening har satt ned et utvalg som skal ta for seg utlån av e-bøker. Dag Erlend Lohne Mohn skrev i juni: «I dag er det et par tusen norske ebøker til salgs. Til høsten kanskje det dobbelte. I praksis er det ingen norske ebøker til låns. Slik kan det i hvert fall ikke være.»
Jeg ser det litt annerledes: Det er ingen selvfølge at norske biblioteker må låne ut e-bøker.
Av Tobias Brox, student ved Universitetet i Tromsø
E-bøker er i utgangspunktet noe man kopierer, ikke noe man låner. «Kopibeskyttelse» er også en selvmotsigelse, å vise (eller spille av) et digitalt verk innebærer nødvendigvis at man kopiere det. Derfor er enhver form for kopibeskyttelse i realiteten en avspillingssperre. Man kan bare hindre brukeren i å kopiere verket eller til å lese verket etter fastsatt innleveringstid dersom man har full kontroll på utstyret som blir brukt til å lese e-boken! Dette utelukker bruk av fri programvare, og forhindrer et fritt valg av nettleser.
Ethvert godt lesebrett er også en fullverdig nettleser, og vice-versa. Slik jeg ser det er ikke e-boken primært en konkurrent til den fysiske papirboka, men en konkurrent til alt annet man kan finne av informasjon, kultur og underholdning på internett — og det meste av dette er allerede gratis. Dersom man ønsker å finne ut av noe, holde seg orientert i nyhetsbildet, finne underholdning — da er Google, Aftenposten, Wikipedia og utallige andre leverandører av indekseringstjenester, nyheter, informasjonsaggregering og underholdning bare noen tastetrykk unna. Det meste av informasjon er tilgjengelig på enhver plattform og nettleser. En god del av tilbudet er til og med tilgjengelig for blinde.
Her er noen spørsmål man bør stille seg:
— Har e-bøker noe å gjøre på et klassisk bibliotek i det hele tatt? Slik jeg ser det – nei, e-bøker har ikke noe å gjøre på en bibliotekfilial. Utlån av lesebrett kan derimot være en idé.
— Gir det noen mening i det hele tatt å snakke om “utlån” av e-bøker? Slik jeg ser det — nei, en e-bok er noe man kopierer, ikke noe man låner.
— Har samfunnet behov for at e-bøker gjøres gratis (men ikke fritt) tilgjengelig for allmennheten? Slik jeg ser det, tatt i betraktning at det finnes tilnærmet uendelige mengder gratis informasjon og underholdning der ute på nett – nei.
— Vil publikum faktisk foretrekke lovlig og gratis å “låne” en e-bok fra et bibliotek med bruksbegrensninger, dersom alternativet er å gratis laste ned en uautorisert kopi uten avspillingssperrer (f.eks. fra Pirate Bay)?
— Med utgangspunkt i at bibliotekene vil betale for et slikt “utlån”, vil ikke en slik utlånsmulighet i praksis innebære subsidiering av e-bøker? I realiteten kan alle og enhver skrive og utgi en e-bok –- publiseringskostnaden er tilnærmet null –- hvilke kriterier skal man ha til hvilke e-bøker som skal tilbys gjennom bibliotekene?
— Med utgangspunkt i at enhver «kopibeskyttelse» i realiteten er en avspillingssperre, vil ikke utlån av kopibeskyttede e-bøker i praksis innebære en sniksubsidiering av en enkeltleverandør (eventuelt et par-tre konkurrerende leverandører) av lesebrett?
— Noe av prinsippet i et klassisk bibliotek er at hvem som helst, helt gratis, skal kunne komme inn og lese bøker. I og med at e-bøkene krever innkjøp av lesebrett, vil ikke utlån av e-bøker bryte med dette prinsippet?
— Dersom staten skal subsidiere kultur, deriblant e-bøker, burde ikke da subsidiene være gitt på en slik måte at allmennheten får fri og plattformuavhengig tilgang til verkene?
Jeg ser for meg to mulige utviklinger inn i fremtiden. Det ene er en utvikling hvor det meste av programvare, informasjon, underholdning, musikk, filmer, skjønnlitteratur, etc er gratis og fritt tilgjengelig. Alternativet er en utvikling hvor en håndfull mektige aktører kontrollerer mye av informasjonsflyten: De bestemmer hva slags utstyr vi skal få lov å bruke for å få tilgang til informasjonen, de bestemmer hva slags informasjon vi skal få tilgang til, og de bestemmer hvor mye det skal koste.
Hvilken utvikling ønsker vi?
