– Skuffande budsjett for bibliotek og litteratur

– Det er rett og slett minimalt med leselystsatsing i det Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet leverer i statsbudsjettet for 2024, seier leiar i Norsk Bibliotekforening (NBF) Vidar Lund til Bok & bibliotek.

– Budsjetta til Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet seier mykje bra om å satse på bibliotek og bøker i teksten, men når det kjem til pengar er det lite, skriv NBF i ei pressemelding.

Kultur- og likestillingsdepartementet sitt budsjettforslag

Kunnskapsdepartementet sitt budsjettforslag

Av dei totalt 1882,6 milliarder kronene i Regjeringa sitt forslag til Statsbudsjett for 2023, kjem det ifølge Norsk Bibliotekforening til saman fem millionar kroner til innkjøpsordninga for grunnskulebibliotek, fem millionar til utvikling i grunnskulebibliotek, to millionar til teikneseriar i innkjøpsordningane for folke- og grunnskulebibliotek og 2,5 millionar kroner til prosjekttilskot i skulane.

– Dette er småpengar, til dømes vil prosjekttilskotet utgjera i gjennomsnitt 1000 kroner per skule seier Lund.

– Det må kraftigare tiltak på bordet om ein verkeleg ønskjer ei breiare lesesatsing. Vi krev at den komande leselyststrategien må koma med pengar til fleire og større konkrete tiltak for heile bibliotek- og litteraturfeltet. Dette budsjettet vil ikkje bidra til strukturelle grep for å styrkje lesinga, seier Vidar Lund.

Regjeringa foreslår også 17,5 millioner kroner for å styrke lærarar sin kompetanse i leseopplæring og litteraturformidling.

Felles kritikk

«Vi hadde større forhåpninger sett opp mot den kommende leselyststrategien,» skriv Leser søker bok, Norsk Forfattersentrum og Foreningen !les i ei felles pressemelding.

Dei tre leseforeiningane er samde med Vidar Lund i NBF om at det det står mykje fint i tekstdelane av Statsbudsjettet om lesing, leselyststrategi, litteraturen og biblioteka. Men dei finn få friske midlar til leselysttiltak.

«Vi er spente på tidsperspektivet og de økonomiske rammene for leselyststrategien. Regjeringen vil at flere skal lese, og at strategien skal bidra til å skape en kultur for lesing, slik at lesing blir noe som kan gi glede gjennom hele livet. Skal vi nå slike mål, trenger vi en mer ambisiøs satsing. Vi frykter at leselyststrategien blir mer en kampanje enn en langsiktig og varig innsats på lesing og litteratur blant alle målgrupper i hele Norge.»

Vil ha svenske tilstandar

Fleire dreg fram den svenske regjeringa si nyleg annonserte storsatsing på skulebibliotek. Samanlikna med Sverige sin lovnad om 1,8 milliarder til skulebibliotek over ein treårsperiode framstår den norske regjeringa sine ambisjonar heller tafatte, skriv Vibeke Røgler i Foreningen !les, Ingvild Christine Herz i Norsk Forfattersentrum og Monica Helvig i Leser søker bok.

Styreleiar Arne Magnus i Forleggerforeningen kallar regjeringa sitt forslag om å finansiera den nye leselyststrategien med rundt 30 millioner kroner for «på ingen måte tilstrekkelig» om leseutfordringane skal takast på alvor. «Til sammenligning er det i Sverige nettopp foreslått 650 millioner kroner til skolebibliotek de neste årene, og vel en halv milliard årlig til skolebøker og kompetanseutvikling.»

Bok & bibliotek har tidlegare skrive om den svenske skulebiblioteksatsinga som startar i 2025. Då skal det settast av 216 millioner svenske kroner til å bemanna skulebiblioteka. Frå året etter, 2026, er ordninga fullfinansiert med 433 millioner SEK per år.

Magert for faglitteraturen

Forfattarane er forsiktig håpefulle etter at kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery foreslår 20 millionar ekstra til Statens kunstnarstipend for å opprette 44 nye stipendheimlar.  «Men så skal desse heimlane fordelast på alle kunstnargruppene og vi får håpe at skjønnlitterære forfattarar vil bli prioritert denne gongen, skriv Brynjulf Jung Tjønn i Den norske Forfatterforening.

Arne Vestbø i Norsk faglitterærer forfatter- og oversetterforening (NFFO) er også glad for dei 44 nye stipendheimlane. Men det er nok fare for at det kan bli biting rundt krubba når desse skal fordelast. «Vi forventer at flertallet av disse går til faglitterære forfattere og oversettere, som er en gruppe som har vært oversett i mange år. I dag har vår skribentgruppe kun 7 arbeidsstipender til rådighet, mens skjønnlitterære skribenter har samlet over 90. Denne forskjellsbehandlingen kan gjøres noe med nå, uten at man må ta fra de andre,» skriv Vestbø i ei pressemelding.

Elles er NFFO også glade for den vesle auken til teikneserieordningane i Kulturrådet, men leitar resultatlaust etter meir pengar til innkjøpsordningene for sakprosa.

Sakprosaordningane blei prioriterte i fjor etter at SV fekk gjennomslag for dette i budsjettforhandlingene. «Da lovet partiets kulturpolitiker Kathy Lie at de skulle jobbe for en ytterligere satsing i neste runde. Denne runden er nå, så her må SV ordne opp igjen!» uttalar generalsekretær Arne Vestbø i NFFO.

Puslete leselystsatsning

Vestbø held fram med å dra fram satsinga i Sverige: «Der den svenske regjeringen slo i bordet med en milliardsatsing for noen uker siden, er det bare noen skarve millioner som settes av her til leselystsatsningen hos oss. Vi har utfordringer knyttet til både leseferdigheter og leselyst, og da er det viktigere enn noen gang at barn og unge har tilgang til et bredt spekter av litteratur,» skriv Vestbø, som meiner det er aller mest behov for ei satsing på innkjøpsordninga for sakprosa til born.

Med overskrifta «Lesing og læremidler for lut og lunkent vann» etterlyser styreleiar Arne Magnus i Forleggerforeningen tiltak for å bøta på den alvorlege situasjonen for lesing og læremidlar. Han kallar det sterkt urovekkande at regjeringa ikkje gjer bøker meir tilgjengelege der born er. «Forleggerforeningen mener satsingen på skolebibliotek må trappes videre opp, og at andre tiltak for å styrke barns leseferdigheter og leselyst mangler finansiering. Også på læremiddelfeltet har statsbudsjettet store hull. Etter at skolebøker fikk noe midler i revidert budsjett i 2023, er Forleggerforeningen skuffet over at etterslepet for å gi norske skolebarn oppdaterte læremidler ikke følges opp, » skriv Magnus. •