Statsbudsjettet 2027
Samlet mot samlepotten, men med motsatt argumentasjon
Bibliotekarer, forfattere og forlag er alle kritiske til regjeringens forslag om en ny litteratursekkepost til kommunene. Men de er splittet i hva de frykter mest. Forlag og forfattere frykter for lite innkjøp av lærebøker, mens bibliotekorganisasjonene frykter at skolebibliotekene vil tape mot lærebøkene.
Vi fortalte i går at Kunnskapsdepartementet i forslaget til statsbudsjett for 2027 vil slå sammen tilskudsordningen for skolebibliotek, tilskuddet til fysiske lærebøker i grunnskolen og tilskuddet til bøker i barnehager til én felles ordning. Den nye sekkeposten er foreslått å være på 339,5 millioner kroner. Den samme potten skal også dekke digitale læremidler for elever med dysleksi og lærevansker, og kommunene må søke om midlene.
Regjeringen omtaler sammenslåingen som en opptrapping av Leseløftet og skriver dette om den nye ordningen i budjsettforslaget: "Målet med tilskotsordninga er å gi barn og elevar betre tilgang til bøker, fremje leseglede og leseferdigheiter, styrke evna til kritisk tenking og bidra til ein betre balanse mellom bok og skjerm i opplæringa. Vidare skal ordninga sikre at barn får gode leseopplevingar og tilgang til bøker frå tidleg alder i barnehagen."
– En skummel modell
Bibliotekarforbundet gjentar advarslene fra i mai, da den nye ordningen ble varslet i forbindelse med kommuneproposisjonen.
– Det å legge alt i samme pott er en skummel modell, sier fungerende forbundsleder Elisabeth Reinertsen i en uttalelse på BFs nettside.
Hun peker på at skolebibliotekene allerede stiller svakt når de settes opp mot andre presserende oppgaver i skolen, ikke minst de som er lovpålagte.
– I en trang kommuneøkonomi frykter vi at akutte behov for nye klassesett i matte og norsk vil vinne over fagutdannet bemanning og utvikling av skolebiblioteket, ingen av disse burde måtte vike for hverandre, sier Reinertsen.
Frykter at de fattigste kommunene taper
En slik søknadsbasert ordning vil forsterke de sosiale og geografiske forskjellene i Skole-Norge, mener Reinertsen.
– En ren søknadsløsning belønner kommuner og skoler som allerede har ressurser og administrativ kapasitet til å skrive søknader. De kommunene der ressursene er mest knappe, risikerer å bli stående igjen. I stedet for varig grunnfinansiering og forutsigbarhet for fagkompetansen, får vi et økt søknadsbyråkrati der forskjellene øker, sier Reinertsen.
Hun peker på at BF er svært uenige med Kommunekommisjonen, som vil redusere bruken av øremerkede midler.
– I mange kommuner taper bibliotekene og spesielt skolebibliotekene når det må gjøres harde kutt. Det er jo også i strid med regjeringens leseløfte. Det vil være mye bedre å gi disse midlene som øremerkede bevilgninger, sier Reinertsen.
Norsk bibliotekforening (NBF) er også skeptisk til den nye sekkeposten. Dagens tilskuddsordning med øremerkede midler til skolebibliotek fungerer godt, skriver de i en pressemelding.
Forlag og forfattere: – Ingen garanti for bøkene
Forlagene og forfatterne er også bekymret for sammenslåingen av tilskuddsordninger. Ikke uventet er deres utgangspunkt motsatt fra Bibliotekarforbundets og Norsk bibliotekforenings.
– Vi har påpekt lenge at disse pengene ikke kommer fram, nå har regjeringen gjort det enda lettere for kommunene å ikke bruke pengene på bøker og andre læremidler, skriver administrerende direktør i Forleggerforeningen Trine Skei Grande på deres nettside.
Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening (NFFO) krever at alle elever i grunnskolen skal få én bok per fag. Ifølge Forleggerforeningens beregninger ble det solgt 2,9 lærebøker per elev i perioden 2017–2024, og statistikken for 2025 viser ytterligere nedgang.
– Det er veldig uheldig at det ikke gjøres mer for å sikre at alle elever får de bøkene de trenger. Hvis regjeringen mener alvor med å snu den negative utviklingen i leseferdigheter, er skolebøker et åpenbart sted å starte, uttaler styreleder Marte Blikstad-Balas i en pressemelding fra NFFO.
Flere innbyggere per bibliotekansatt
Ifølge BF viser KOSTRA-tall fra SSB at antall innbyggere per bibliotekårsverk i kommunene utenfor Oslo har økt fra 2978 i 2021 til 3076 i 2025.
– Både i skolen og i folkebibliotekene ser vi at de ansatte må betjene flere innbyggere uten at bemanningen øker. Når Stortinget og kommunene nå skal behandle sine budsjetter, må det stilles en klar forventning om at fagbemanningen i bibliotekene ikke utsettes for nye kutt, og at midlene til skolebibliotek trygges slik at de ikke spises opp av det som burde være ordinære læremiddelinnkjøp, sier Reinertsen.
Ifølge budsjettforslaget vil kommunene gjennom ordningen kunne søke om tilskudd til innkjøp av fysiske lærebøker til grunnskolen, til utvikling og styrking av skolebibliotek gjennom personalressurser, kompetanseutvikling og bokinnkjøp, og til innkjøp av bøker til private og kommunale barnehager. Deler av midlene kan brukes til digitale versjoner av de samme læremidlene for elever med dysleksi eller andre lesevansker.
