Rett på nett

Internettkurs spesielt beregnet for
innvandrerkvinner gir trygghet slik at de våger å møte opp. På sikt kan det
bidra til at også denne gruppen øker bibliotekbruken.

Tekst: Kjetil S. Grønnestad; foto: Marie von Krogh

Internettkurs spesielt beregnet for
innvandrerkvinner gir trygghet slik at de våger å møte opp. På sikt kan det
bidra til at også denne gruppen øker bibliotekbruken.

Tekst: Kjetil S. Grønnestad; foto: Marie von Krogh

– Innvandrere er storforbrukere av
biblioteket. Vi hadde ikke vært mye uten dem, sier Aud Jorunn Aano, leder for
internasjonalt bibliotek i Stavanger. Selv om hun ikke har håndfast statistikk
å slå i bordet med, ser hun at det blant innvandrerne er flest menn, barn og
ungdom som bruker biblioteket. Når kvinnene kommer, er det ofte sammen med
barna. Og det er barna som må hjelpe mor med internett på bibliotekets
datamaskiner.

     Digitalt
bibliotek i Stavanger arrangerer internettkurs som er åpne for alle, en gang i
måneden. Det var lederen der, Sissel Dahle, som kom på ideen at de skulle
arrangere et internettkurs kun beregnet for innvandrerkvinner.

Startet enkelt

Grunnkurset, som ble holdt i
begynnelsen av februar, samlet sju deltakere. Aano var fornøyd med det. Kurset
var gratis og bestod av tre bolker. Først gikk en gjennom det helt grunnleggende,
om tastaturet, musa og adresselinja på internett. En viste også fram
bibliotekets og Stavanger Aftenblads nettsider for å vise oppbyggingen av ei
nettside.

     I
neste del ble søkemotoren Google presentert. Kursdeltakerne ble også vist
hvordan de skulle søke etter nettsider de ikke kjente adressen til fra før.

     Til
slutt ble aktuelle nettsider for innvandrere, som avisa Utrop, hjemmesidene til
Seif (selvhjelp for innvandrere og flyktninger) og Bazar, presentert.

     –
Det viktigste med kurset var å gi kvinnene trygghet. At de ikke skal være redde
for å rote seg bort på nettet. For kommer de feil, er det bare å gå bakover i
loggen, forklarer Aano.

Fornøyde kursdeltakere

– Jeg ville lære mer om internett
fordi jeg ønsker å være uavhengig av mann og barn. Uten kunnskap om internett
blir en nesten handikappa i dagens samfunn, forteller Huma Farooq, opprinnelig
fra India.

     Rahila
Sheikh, opprinnelig fra Pakistan, forteller at hun lærte mye. – Jeg har to
gutter hjemme, men de har ikke tid til å lære meg internett, smiler hun.

     –
Hvis jeg skal begynne å jobbe, vil jeg være bedre i stand til å bruke data og
nettet etter dette kurset, forteller Nasreen Akhtar, også hun opprinnelig fra
Pakistan. – Jeg vil delta på neste kurs også, sier hun.

     Neste
internettkurs forbeholdt innvandrerkvinner, arrangeres oppunder påske. – Hvis
det blir den samme gjengen som deltar, tar vi sikte på et videregående kurs der
vi går dypere inn i bruken av søkemotorer. Dersom det blir nye kvinner som
møter opp, legger vi opp til et nytt grunnkurs, forteller Aano.

     Men
kursdeltakerne har anledning til å lære mer lenge før det. – Flere ga uttrykk
for at de hadde lyst til å delta på internettkursene til digitalt bibliotek som
er åpne for alle. Det liker vi, sier Aano.

Vil ha flere på kurs

Etter flere år som leder av
internasjonalt bibliotek, har Aud Jorunn Aano opparbeidet seg et godt
kontaktnett innover i innvandrermiljøene. Det brukte hun aktivt for å skape
blest om det nye kurstilbudet. Men Aano brukte ikke bare egne kontakter. Ved
siden av annonsering i bibliotekets faste avisannonse, sendte hun informasjon
om kurset til viktige institusjoner som Internasjonalt hus og Innvandrerrådet.
Flere av kvinnene på kurset fikk informasjon om tilbudet fra Islamsk
kvinneforening i Stavanger.

     For
biblioteket i Stavanger, var det første gang en arrangerte et internettkurs
rettet mot innvandrerkvinner, men biblioteker flere steder i landet har også
hatt tilsvarende tilbud, blant annet i Førde og på Rykkin i Bærum.

     –
Vi var fornøyde med kursavviklingen, slår Aano fast. Dersom de skulle gjort noe
annerledes, ville det vært å legge enda større vekt på søkemotorer. Dessuten
ville hun startet kursdagen med å spørre deltakerne hvilke nettsider de var interessert
i å bruke. – De kunne lært å søke på tema de var interessert i, og også i å
finne informasjon om kjente innvandrere.