Ønsker diskusjon på fritt grunnlag
Stortingsmelding 23 og 24 (2008-2009). – Når det gjelder forholdet mellom ABM-u og
Nasjonalbiblioteket, blir et viktig spørsmål ikke bare hvorvidt det er
fornuftig å legge både forvaltningsoppgaver, utviklingsoppgaver og drift til
samme sted eller ikke. Vi må også diskutere hvilke tjenester og hvilken
rådgivning de enkelte bibliotek trenger i en digital tid. Jeg har ikke noe gitt
svar på dette, men skulle ønske vi kunne få en prinsipiell debatt om dette
framfor indignasjon over at spørsmålet reises.
Tekst
og foto: Odd Letnes, redaktør
Stortingsmelding 23 og 24 (2008-2009). – Når det gjelder forholdet mellom ABM-u og
Nasjonalbiblioteket, blir et viktig spørsmål ikke bare hvorvidt det er
fornuftig å legge både forvaltningsoppgaver, utviklingsoppgaver og drift til
samme sted eller ikke. Vi må også diskutere hvilke tjenester og hvilken
rådgivning de enkelte bibliotek trenger i en digital tid. Jeg har ikke noe gitt
svar på dette, men skulle ønske vi kunne få en prinsipiell debatt om dette
framfor indignasjon over at spørsmålet reises.
Tekst
og foto: Odd Letnes, redaktør
Nasjonalbiblioteket
(NB) er fornøyd med at bibliotekmeldinga og digitaliseringsmeldinga kom
samtidig. Summen av dem gir et fokus på både på bibliotekets samfunnsoppdrag og
det at vi lever i en digital tid.
– Jeg er glad for at meldingene inneholder
såpass mange visjoner om hva bibliotekene kan strekke seg mot. Det stiller
samtidig krav til oss som institusjoner, som bibliotek. Vi må sørge for å være
så faglig profesjonelle at vi kan realisere de mulighetene som ligger i
meldingene, og vi må bli bedre til å se oss selv som en integrert del av
samfunnsutviklingen, sier nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein.
– Hva er
dere mest fornøyd med i digitaliseringsmeldinga?
– Vi er glad for at de strategiene vi har
jobbet etter for å bli et digitalt Nasjonalbibliotek, blir bekreftet. Det
tolker vi som et uttrykk for tillit og at vi har fulgt opp det mandatet
myndighetene har gitt oss. Vi er fornøyd med at digitaliseringsarbeidet vårt
også skal danne et grunnlag for utvikling av digitale tjenester i forhold til
andre bibliotek, arkiver og andre institusjoner. Vi er rede til å påta oss det
ansvaret det innebærer.
Følger for ABM-sektoren
Det
er en styrke ved meldinga at den gir klart ansvar når det gjelder gitte
oppgaver for Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet og ABM-utvikling, mener Moe
Skarstein.
– Et konkret tiltak som vil påvirke hele
ABM-feltet, er den videre utviklingen av fellessøk. I utgangspunktet var det
snakk om å modernisere Samkatalogen. I samarbeid med ABM-u har dette utviklet
seg til å bli noe mer, og i meldinga slås det fast at Nasjonalbiblioteket skal
utvide perspektivet til å gjelde søk på tvers av ABM-sektoren og at vi skal
utvikle det sammen med relevante aktører på feltet. Det legges også opp til at
Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet sammen skal være et digitalt arkiv for hele
ABM-sektoren.
Rettighetsspørsmål
Opphavsrett
og hensynet til rettighetshaverne vil være et viktig tema framover. Logikken er
enkel: Hvis man ikke sørger for økonomisk vederlag til de som skaper
åndsverkene, vil det etter hvert ikke bli noe å formidle. Man ikke kan regne
med at forfattere, bildekunstnere, musikere og så videre, vil jobbe gratis.
– Hvordan
ser NB på dette?
– Nasjonalbiblioteket kan og vil ikke
formidle på bekostning av rettighetshaverne. En av utfordringene er at den
gamle ordningen for å beskytte åndsverk, er basert på trykt eller analogt
materiale. Nå må vi tilpasse dette regimet til en digital tid. Her har vi
kommet et stykke på vei, først og fremst gjennom Nordområde-prosjektet og håper
at Bokhylla.no (mer om prosjektet nederst på siden), som er i startfasen, vil gi oss enda bedre kunnskap for å få
til mer permanente avtaler.
Bokhylla-prosjektet er et resultat av en
avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor som representerer et stort antall
av rettighetsorganisasjonene i Norge. Samtidig som prosjektet helt fra starten
vil gi tilgang til et stort antall bøker i full tekst på nett, er det på mange
måter et lærestykke, mener Moe Skarstein.
– Det er fortsatt mye vi ikke vet om lesing
på nett, og det er viktig å stille med åpent sinn om hvordan dette vil fungere.
Vi må evaluere før vi begynner å konkludere. Noen har allerede slått fast at
"nei, litteraturen i Bokhylla kommer ikke til å bli lest". Da svarer
jeg: La oss vente og se, sier hun og fortsetter:
– I Bokhylla-prosjektet vil det være trykt
litteratur i digitalisert form som skal formidles. Om ikke lenge vil det komme
bøker som utelukkende utgis i digital form. Så lenge trykte og elektroniske bøker
finnes side om side, må det godtgjøres for bruken av begge deler. Etter hvert
vil sannsynligvis hovedtyngden av utgivelser forskyves mot det digitale. I
denne komplekse prosessen er det viktig at vi har prøvd ut forskjellige
lesemåter og betalingsformer til forfatterne, for å finne ut hva som fungerer
bra og ikke så bra.
Tre aspekter ved digitaliseringen
Moe
Skarstein synes det er logisk at bibliotekmeldinga understreker at det NB gjør,
kan være tjenester som kan komme til nytte for andre bibliotek.
– Vi utvikler våre tjenester i samarbeid
med, og med tanke på at de kan brukes av andre bibliotek. Vi har allerede en
rekke slike samarbeid med for eksempel Universitetsbiblioteket i Oslo, Bærum
bibliotek, Høgskolen i Østfold i tillegg til med andre institusjoner som NRK,
forleggerne og Aftenposten. Vi får flere henvendelser om samarbeid og spørsmål
om prioriteringer for digitalisering i dag enn vi har kapasitet til å
imøtekomme.
– NBs digitalisering ender for det første
opp som "rådata" av høy kvalitet i det digitale sikringsmagasinet. Dataene blir
grunnlaget for det formidlingsarbeidet som skjer bl.a. under NB Digital,
forklarer Moe Skarstein.
– Med basis i disse dataene er det en del
av vår strategi at vi også kan digitalisere på forespørsel fra andre bibliotek
og institusjoner, sier nasjonalbibliotekaren. Hvis forespørselen gjelder
innhold vi uansett skulle digitalisere, kan vi ta det ut av køen og prioritere
det. For eksempel er vi nå i gang med å digitalisere Aftenposten og vi har
lenge vært digitalt arkiv for NRK. Resultatet av det, vil absolutt komme
folkebibliotekene til gode gjennom bedre gjenfinningssystemer enn det
mikrofilmene representerer.
– Et tredje aspekt ved det hele, er at
andre bibliotek og institusjoner kan utvikle egne tjenester med utgangspunkt i
våre data. Dette skjer allerede flere steder, f.eks. ved Bærum bibliotek og på
Abelsiden til Matermatisk institutt ved NTNU.
NB og ABM-u
– Et punkt i meldinga som allerede har vakt en god
del reaksjoner, er at arbeidsfordelingen og ansvaret mellom ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket
skal gjennomgås. Her frykter enkelte at store deler av B’en i ABM-utvikling
skal overføres NB. Hvilke tanker har nasjonalbibliotekaren om det?
– Jeg har ingen sterke synspunkter så
tidlig i prosessen på hvordan landskapet skal eller bør se ut år på dette
området før jeg ser hva det konkret kan dreie seg om. Nasjonalbiblioteket har
mer enn nok oppgaver og er opptatt av løpende å utvikle våre tjenester. Men det
er ikke til å unngå å se at det digital utfordrer strukturene også på bibliotekområdet
og logisk at det da også stilles spørsmål ved hvordan ansvaret for nasjonale
tjenester og forvaltningsoppgaver skal organiseres.
– Dere
satte enkelte spørsmålstegn ved dagens struktur i Nasjonalbibliotekets
høringsuttalelser til DIFIs evaluering av ABM-utvikling?
– Vi stilte noen prinsipielle spørsmål, som
vi mener det må være viktig å belyse før en konkluderer på løsninger. Vi savnet
en overordnet analyse av hva som trenges av forvaltnings- og utviklingsorganer
for å utvikle bibliotekene ut fra dagens status og ut fra bibliotekenes rolle i
dagens medie- og utdanningssamfunn. For eksempel kunne det være interessant å
spørre hva det er som skiller bibliotekområdet fra andre samfunnsområder som
gjør at vi må ha egne organer der andre er en integrert del av mer allmenne
institusjoner for utvikling og forvaltning, som for eksempel Forskningsrådet og
Kulturrådet? Har vi kommet kortere eller lenger i vår utvikling enn
samfunnsområder som ikke har egne organer? Hvordan vurderes bibliotekenes
status i forhold til dette?
– Vi syntes det kunne være viktig å vurdere
balansen mellom at bibliotek er en del av sine moderinstitusjoner som i
universitets- og høgskoler, eller kommuner og fylkeskommuner og det at det skal
koordineres på tvers av dette. Det finnes både fordeler og ulemper med å gå på
tvers av det som er de generelle rammeoverføringer til kommunene eller
budsjettene til moderinstitusjonene, men det kan da ikke være farlig å stille
spørsmål og å diskutere dette.
– Jeg er litt overrasket over at det blotte
faktum at vi stilte disse spørsmålene oppfattes som en kritikk av ABM-u
istedenfor at det bidro til en diskusjon. Behovet for forvaltnings- og
bevilgningsinstitusjoner og innholdet i disse bør jo tilpasses de
utviklingsbehov som til enhver tid defineres. I dag er vi nok i en overgangstid
i forholdet til hvor store krav som skal stilles til det enkelte bibliotek og
dets eier og hvor mye som må initieres på tvers av dette ansvaret for at vi
skal få til den ønskede utvikling. Jeg synes bibliotekmeldinga synliggjør
dette, sier Moe Skarstein og legger til:
– Når det gjelder forholdet mellom
ABM-u og Nasjonalbiblioteket, blir et viktig spørsmål ikke bare hvorvidt det er
fornuftig å legge både forvaltningsoppgaver, utviklingsoppgaver og drift til
samme sted eller ikke, men vi må også diskutere hvilke tjenester og hvilken
rådgivning de enkelte bibliotek trenger i en digital tid. Jeg har ikke noe gitt
svar på dette, men skulle ønske vi kunne få en prinsipiell debatt om dette
framfor indignasjon over at spørsmålet reises.
– Ser du noen andre modeller enn den
norske?
–
Vi må i alle fall erkjenne at dette er løst på ulike måter i andre land. I
Danmark har man hatt en lang tradisjon med en bibliotekstyrelse med klart
mandat og stor innflytelse over utviklingen av danske folkebibliotek. For et
drøyt år siden ble Bibliotekstyrelsen og Medietilsynet slått sammen. Det er et
grep som signaliserer at man ser feltet i en større mediepolitisk sammenheng.
–
I Sverige og Finland er det ingen direktoratsorgan på området. I disse landene
har Nasjonalbibliotekene et større operativt ansvar både for å produsere
fellestjenester og gjennomføre og koordinere utviklingsoppgaver for andre
bibliotek. I de nordiske land er det bare Norge som har et felles organ for
bibliotek, arkiv og museum. Dessuten er det flere faktorer som påvirker hvor
sterkt folkebibliotekene står i de ulike landene. Den viktigste er kanskje
kommunenes robusthet ettersom det i de nordiske landene dreier seg om kommunalt
eide institusjoner.
Bibliotekenes bibliotek
– Ser du for deg Nasjonalbiblioteket som et
"bibliotekenes bibliotek"?
– Ja, det er vi blant annet. Våre tjenester
vil være et viktig grunnlag for andre bibliotek. Dette er grundig belyst i både
bibliotek- og digitaliseringsmeldingene. Biblioteksektoren vil også i framtida
være svært variert. Noen kommuner vil ha mange bibliotek, andre færre, noen vil
være store, andre små. Bibliotekmeldinga har mange visjoner om for eksempel
bibliotekenes funksjon som læresteder og sosiale møteplasser. Den viktigste
folkebibliotekutviklingen vil foregå i regi av kommunene, siden det er de som
eier bibliotekene.
– Men Nasjonalbiblioteket kan tilby
tjenester, som krever mer ressurser enn det enkelte bibliotek kan avsette. Du
kan gjerne kalle oss et "bibliotekenes bibliotek" i betydningen at vi
kan tilby tjenester og produkter som alle bibliotek, uansett størrelse, kan
benytte seg av, ikke til erstatning for de lokalt initierte aktivitetene, men
som et supplement. Vi er også en sentral node f.eks. når det gjelder fjernlån,
metadata gjennom nasjonalbibliografien og jus.
– I
bibliotekmeldinga foreslås det et forsknings- og utviklingsprogram (FoU) for
ABM-sektoren. Hvem mener du er den rette instansen til å forvalte midlene til
et eventuelt FoU-program for ABM-feltet?
– Et slikt FoU-program bør forvaltes av Forskningsrådet,
slik meldinga foreslår og slik Forskningsrådet gjør det for kunnskaps- og
kultursektoren for øvrig og for næringslivet for den saks skyld. Alternativt
Kulturrådet? Det må være lov å spørre om det er biblioteksektoren selv som er
best skikket til å forvalte slike midler dersom vi ønsker å bli sett i en
større utviklingssammenheng? Jeg tror det kan være fruktbart med henblikk på
status og kompetanse å integrere biblioteksektoren sterkere i andre deler av
kunnskaps-, kultur- og informasjonssamfunnet.
– Kan hende er det mer fruktbart i framtida
å fokusere på bibliotekenes kompetanse i stedet for sektorens struktur. Det er
bibliotekarenes og andre ansattes kompetanse som det blir viktig å ta vare på
og utvikle framover dersom vi skal forsterke bibliotekenes rolle i utdannings-
og informasjonssamfunnet, sier nasjonalbibliotekaren.
– Hva
blir de viktigste overordnede utfordringene framover?
–
Å vise hva vi kan gjennom å være profesjonelle institusjoner. Vi må samarbeidet
der det er naturlig og håndtere de utfordringene som ligger i det digitale
samfunnet. Vi trenger biblioteker som spydspisser som kan vise vei, for
eksempel universitets- og høgskolebibliotekene og store folkebibliotek. Og vi
trenger samarbeid – som er noe annet enn å finne et minste felles multiplum for
løsninger, avslutter Moe Skarstein.
–
– – –
Mer
om BOKHYLLA.NO
(fra kapittel 10.4.2. i
digitaliseringsmeldinga)
Erfaringene Nasjonalbiblioteket
gjorde med allmenn tilgang til rundt 1 400 bøker og tidsskriftartikler knyttet
til Nordområdene (Nordområde-piloten), viste at det digitalt tilgjengelige
materialet ble brukt mer enn tilsvarende materiale som ikke er tilgjengelig
digitalt.
I
forbindelse med dette prosjektet har Kultur- og kirkedepartementet nedsatt en
arbeidsgruppe som har som mandat å vurdere kriterier for kompensasjon av bruk
av vernet digitalt materiale fra Nasjonalbiblioteket på nettet, med sikte på
utvidet samarbeid mellom avtalepartene. Prosjektet har fått navnet Bokhylla.no.
Planen er å digitalisere og gjøre tilgjengelig litteratur utgitt i Norge de siste
tiårene av de tre siste hundreårene (1790-årene, 1890-årene og 1990-årene). Mye
av dette materialet, særlig fra den siste og til en viss grad også nest siste
tiårsbolken, er vernet etter åndsverkloven. Det må derfor forhandles frem en
avtale for bruken av dette materialet.
Bokhylla.no
skal etter planen omfatte ca. 50 000 bøker, hvorav de fleste vil ha
opphavsrettslig vern. Det tas sikte på at det digitaliserte materialet som er
vernet skal kunne leses på skjerm via Internett, men det vil ikke bli lagt til
rette for nedlasting og utskrift av det vernede materialet. Materiale som er
falt i det fri vil derimot være nedlastbart og således mulig å skrive ut.
Materialet vil kun være tilgjengelig for norske IP-adresser. Tjenesten vil være
gratis for brukerne. Det vil ikke legges til rette for kommersiell utnyttelse
av presentasjonen på nettsidene, for eksempel med lenke til utsalgssted. For
prosjektets formål og gjennomføringsperiode skal det etableres en
vederlagsordning med en avtalelisens i samsvar med åndsverklovens § 16a.
Vederlaget skal beregnes ut fra antall sider vernet materiale som blir digitalt
tilgjengeliggjort for den aktuelle prosjektperioden.
Prosjektet
vil kunne gi viktig og verdifull erfaring med denne type problemstillinger og
vil, avhengig av utviklingen, kunne danne modell for ordninger med
avtalelisenser. Departementet vil støtte dette prosjektet og følge det nøye.
Prosjektet skal evalueres etter endt prosjektperiode (2009 – 2011).
