OGSÅ SAMISKE BARN TRENGER BØKER!

AV Frøydis Betten Bibliotekbussen Tana/Nesseby. Biblioteksjef i Nesseby kommune

Det er i en årrekke drevet med leseforsking i mange land, og resultatene av disse er utvetydige: Barn må lese bøker for å utvikle språket. Lesing av skjønnlitteratur får opp lesehastigheten mer enn lesing av fagbøker.
I dag er det helt påkrevd å kunne lese for å klare seg i samfunnet. For bare noen år siden kunne en klare seg med en lesehastighet tilsvarende 6, klassenivå. I dagens samfunn bør en ha et nivå tilsvarende 9. klassetrinn.

Og hvordan skal barn med samisk som førstespråk klare slike krav?
I løpet av mine mange år i bibliotekvesenet har jeg sett på utviklinga og utgivelsene av samisk skjønnlitteratur for unge. Marry A. Somby ga ut den første barneboka på samisk i 1976. På 80-tallet kom det ut en del barnebøker, mest for små barn. Da forventet man at antall utgivelser ville øke etter hvert, og at det også ville komme flere ungdomsbøker. Ved en opptelling av ungdomsbøker ved Tana bibliotek i 2001 ble summen av samiske bøker for ungdom mellom 14 og 18 år kun 2 titler totalt!

Bibliotekbussen har i dag 18 bøker for ungdom.
Bibliotekene i Tana og Nesseby, samt Bibliotekbussen har kjøpt inn omtrent alt som er kommet ut av samiske barne- og ungdomsbøker de siste 20 årene. På tre år er det kjøpt inn 8 nye barne- og ungdomsbøker på samisk, flere er ikke utkommet. Det gis nesten ikke ut skjønnlitterære bøker for barn og ungdom. Utviklinga er svært betenkelig når man tar i betraktning at samisk er et utrydningstruet språk.

Hvem skal føre språket videre om ikke barna? Det er dem man må satse på. I bibliotekene vet vi at barn i ”slukealderen” leser flere bøker i uka. Forskningen viser at det er disse som skårer høyest i skolesammenheng.

Hva skal de samisktalende lese da? Hvordan skal de klare å utvikle morsmålet, utvide ordforrådet, lese om andre barn i lignende situasjoner for å bearbeide sine egne følelser. Dette kan alle andre barn som har nok litteratur tilgjengelig på sitt språk.

Jeg vil sitere de to flinke ungjentene fra Tana; Aina Alice Olsen og Lill Terese Holm Varsi, som holdt et engasjert innlegg på Samisk bibliotekkonferanse i Karasjok den 3. november i år i forbindelse med Samisk Spesialbiblioteks 50 års jubileum: ”Det er vanskelig å finne interessante bøker på samisk. Vi trenger bøker som handler om vår hverdag, nåtidshistorier om chatting, SMS og lignende, ikke bare fra gamle dager og om jakt og fiske. Vi har ikke disse interessene!”

Selvfølgelig trenger de slike bøker og det burde være en menneskerett å få det. Disse to unge jentene var helt konkret i sin konklusjon: ”Leseferdigheten blir bedre ved lesing av litteratur”. Men når skal bevilgende myndigheter forstå det og gjøre noe med det?

Samiske forfattere vokser dessverre ikke på trær, ære være de som finnes. Det er bare ikke nok. Politikken har i alle år vært å utgi samiske bøker på originalspråket, altså ingen oversettelser, kun med noen få unntak. Vi har for få samiske forfattere og bevilgningene er for små til at det skal monne noe, behovet er mye større.
Det som utgis av samiske bøker for de unge er bare som et drypp i den fossen som utgis av eksempelvis norske bøker. 2-3 bøker i året er sannelig ikke mye å tilby barn og ungdom som virkelig trenger språkstimulering på morsmålet. Majoritetsspråket dominerer i alle media og på datamaskinene i de mange hjem.

Våren 2004 arrangerte Bibliotekbussen en lesekonkurranse for alle 5. klassingene i Nesseby og Tana. Målet var å lese flest mulig bøker på 40 dager. Denne aldersgruppa har enda noen som ikke er så flink til å lese. Til dem kan vi tilby lettlestbøker (Leseløvebøker) på norsk, mens på samisk finnes det ingen av disse lettleste. Slike bøker ville vært helt ideelle på samisk.

For mange år tilbake ble det oversatt flere bøker for de unge fra svensk til samisk på forlaget Sàmi Girjjit i Jokkmokk. Forlaget finnes dessverre ikke mer, men det var flotte bøker av kjente forfattere, f.eks Astrid Lindgren, som var oversatt. Disse bøkene er klassikere og enda like populære.

Samiske barn trenger like stor bredde i litteraturtilbudet som norske barn. Dette betyr at det også må satses på aktuell barne- og ungdomslitteratur oversatt til samisk.

Min oppfordring til politikerne er derfor: Går det virkelig ikke an å forandre politikken nå og satse mer på oversatt skjønnlitteratur for barn og ungdom?

SÁMI MÁNÁT MÁID DÁRBBAŠIT GIRJJIID!

Frøydis Betten Deanu/Unjárga girjebusse. Unjárgga gieldda girjerájushoavda

Jagiid mielde lea lohkan dutkajuvvon má?ggaid riikain, ja bohtosat leat cielgasat: Mánát fertejit girjjiid lohkat ovdanahttit gielaset. Cappagirjjálašvuoda girjjiid lohkan movttiidahttá eambbo go fágagirjjiid lohkan.

Odná servvodat gáibida ahte máhtát lohkat jus galggat birget. Dušše moadde jagi dás ovdal birgejit jos lohkanmáhttu lei 6.luohkká dásis. Odná servodat gáibida lohkanmáhtu 9.luohkkádásis.

Mo galget mánát geain lea sámegiella vuosttasgiellan nagadit dákkár gáibádusa?

Mánga jagiid mielde barggustan girjerádjusis lean cuvvon sáme cáppagirjjálašvuoda ovdáneami ja sámi cáppagirjjálašvuoda girjjit mat leat olggosaddojuvvon. Marry A. Somby girji lei vuosttas mánáidgirji mii bodii olggos sámegillii 1976. 80-loguin bohte soames mánáidgirjji, eanáš smávvamánáide. Dalle lei vuordimis ahte bohte olggos eambbo girjjit, maiddái girjjit nuoraide. Deanu girjerájudjusis ledje dušše 2 girjji nuoraide gaskkal 14 ja 18 jagi mat ledje sámegillii!

Girjebusses leat odne 18 girjji nuoraide.
Deanu ja Unjárgga girjerádjusat ja Girjebusse leat oastán mealgadii buot mánáid- ja nuoraidgirjjiid mat leat boahtán olggos ma?imuš 20 jagiin.Golmma jagis leat oastán 8 odda mánáid- ja nuoraidgirjji, eambbo eai leat olggos boahtán. Cáppagirjjálašvuoda girjjit mánáide ja nuoraide eai baljo olggosaddojuvvo. Dát lea hui balddehahtti go diehtit ahte sámegiella lea ovddežis juo uhkiduvvon.

Geat galget giela fievrridit boahtteáiggiide jos mánát eai dan daga? Mii fertet boahtteáigái á?giruššat singuin Girjerádjusin diehtit ahte mánát lohket má?ga girjji vahkkus. Dutkamat cájehit ahte sii geat lohket girjjiid maid leat ceahpemusat skuvllas.

Maid galget sámegielagat dalle lohkat? Mo galget sii nákcet ovdánahttit eatnegielaset, sátneriggodaga eanedit ja lohkat eará mánáid birra sullásaš diliin maid ieža vásihit dikšundihte iežaset dovdduid? Buot eará mánát sáhttet dán dahkat go sis lea doarvái girjjálašvuohta ieažaset gillii.

Hálidan guokte ceahpes Deanu nieidda, nammalassii Aina Alice Olsena ja Lill Therese Holm Varsi sániid geavahit dán oktavuodas. Soai doalaiga buori oanehis logaldallama Sámi Sierrabibliotehka konferánssas Kárášjogas skábmamánu 3.b. 2004 Sámi Sierrabibliotehka 50 jagi ávvudeami oktavuodas: ”Lea váttis gávdnat miellagiddevaš girjjiid sámegillii. Mii dárbbašit girjjiid gos muitaluvvo min árggabeiavválaš dilis, odneáigásaš muitalusat chatting, SMS ja diekkáriid birra. Eai dušše boares áiggis, bivdduid ja guolástemiid birra, min mielas eai leat diet miellagiddevacca!”.

Diedusge dárbbašit diekkár girjjiid, ja sis lea vuoigatvuohta oažžut daid. Dát guokte nieidda leaigga áibbas konkrehta loahppajurddagiinnes: ”Lohkanmáhttu buorrána girjjálašvuoda lohkamis”. Goas galget juollodeaddji eiseváldit áddešgoahtit ja dahkat maidege dainna?

Sámegielat girjecállit eai leat gallis, gudni sidjiide geat gávdnojit. Muhto eai leat doarvái. Sámi girjjiid olggosaddin politihkka leamaš ahte girjjiid addet olggos dušše orginála gilli, nuppiin sániin, dat eai jorgaluvvo. Dušše moadde girjji leat jorgaluvvon dárogillii. Mis leat menddo unnán sámi girjecállit ja ruhtajuollodeapmi lea menddo unnán, dárbu livcce mealgat eambbo.

Sámegielat girjjit mat dál olggosaddojuvvojit nuoraide lea dego goaikkanas goržái veardedahtten dihte dárogielat girjjiide. 2-3 girjji jahkái ii duodas leat ollu maid fállat mánáide ja nuoraide geat duodas dárbbašit eatnigillii giellaárvvosmahttima. Eanetlogu giella mearrida buot mediain ja dihtormášiinain ruovttuin.

Gidda 2004 lágidii Girjebusse lohkangilvvohallama buot 5. luohkká ohppiide Unjárggas ja Deanus. Mihtomearri lei lohkat nu ollu girjjiid go vejolaš 40 beaivvis. Dáid jahkásaccaid gaskka leat ain má?ggas geat eai máhte bures lohkat. Sidjiide fállat mii girjjiid mat leat álkkit lohkat (Lohkanledjongirjjit) dárogillii, muhto sámegillii gal eai gávdno oktage dákkár girjji. Dát girjjit livcce áibbas heivvolacca sámegillii.

Mánga jagi dás ovdal jorgaluvvojedje Sámi Girjjit lágádusas Johkamohkkes nuoraidgirjjit ruotagielas sámegillii. Šallošan go lágádus lea heaittihuvvon. Sii jorgaledje girjjiid dovddus girjecálliin, nugo Astrid Lindgren. Dát girjjit ledje klássihkkárat ja leat ain hui bivnnut.

Sáme mánát dárbbašit seammá ollu fálaldagaid girjjálašvuodas go dáža mánát. Dát mielddisbuktá ahte fertet návccaid bidjat áigeguovdilis mánáid- ja nuoraidgirjjiid jorgalahttitt sámegillii.

Mu ávžžuhus politihkkáriidda lea dát: Ii go leat vejolaš nuppástuhttit politihkká ja á?girit bargat jorgalahttit cáppagirjjálašvuoda girjjiid mánáide ja nuoraide?