En pågående nedgradering av biblioteksjefene

Dette er en meningsytring. Bok & bibliotek deler ikke nødvendigvis holdninger og meninger som kommer til uttrykk.

Omtrent én av tre biblioteksjefer har ikke fullt ansvar for personal og budsjett. Mange rapporterer om nedgradering i organisasjonshierarkiet, økt administrativt arbeid og manglende faglig handlingsrom. Når nye oppgaver legges til biblioteket, følger det sjelden med ekstra ressurser. Undersøkelsen fra Norsk bibliotekforening utvalg for bibliotekledelse peker også på at biblioteksjefer i mange tilfeller ikke blir involvert i kommunens strategiske planlegging.

Som fagforening som står tett på virkeligheten ute i sektoren, kan vi i Bibliotekarforbundet bekrefte NBFs funn. Dette er noe vi har vært vitne til over flere år.

Vi mener at dette er en farlig utvikling for biblioteksjefene, men ikke minst for biblioteket som samfunnstjeneste. Vet kommunen hva slags tjeneste det er de bygger ned når de degraderer bibliotekene på denne måten? 

En profesjon uten myndighet

Bibliotekarforbundet organiserer bibliotekarer i hele landet, og vi kjenner igjen utfordringene som nå er blitt synlige i tall. Mange av våre medlemmer står i krevende situasjoner: De mister personal- og budsjettansvar, samtidig som de forventes å levere mer. Flere opplever å bli flyttet ned i organisasjonshierarkiet, eller få stillingen sin omdefinert til en faglederstilling uten reell styringsmyndighet. Vi får meldinger om biblioteksjefer som må stå til ansvar for driften, men som ikke får bruke sitt faglige handlingsrom. Det sier seg selv at dette er en uholdbar situasjon.

En del av problemet ligger i måten kommunen organiserer seg på. Biblioteksjefrollen passer dårlig inn i rigide strukturer med standardiserte stillingsnivåer og lederlinjer. Vi ser gang på gang at kommuner forsøker å presse biblioteksjefer inn i roller som ikke gjenspeiler verken ansvaret eller kompleksiteten i oppdraget. Det gir kanskje kortsiktig økonomisk gevinst, men det reduserer bibliotekets mulighet til å utvikle seg. Kartet passer ikke med terrenget, og biblioteket står igjen med det korteste strået. 

Overstyring og sparekniv

Resultatet er at biblioteksjefer mister innflytelse over tjenesten de er satt til å lede. De blir ikke involvert i kommunale planprosesser, inkludert kulturplaner, selv når biblioteket er en sentral del av kommunens kulturtilbud. De får ikke ressurser til faglig utvikling, og de blir overstyrt i spørsmål om åpningstider og tilbud – ofte uten hensyn til faglige vurderinger.

Det er også verdt å minne om prinsippet om armlengdes avstand, som alltid har vært sentralt i kulturforvaltningen. Når biblioteksjefene mister både administrativ og politisk avstand, reduseres deres mulighet til å utvikle biblioteket i tråd med faglige og lovpålagte oppgaver. Det er alvorlig – både for tjenesten og for befolkningen.

Tid for handling

Bibliotekarforbundet mener at denne utviklingen må snu. Kommunene må forstå hva som står på spill når de fjerner ansvar og myndighet fra biblioteksjefene. De må involvere biblioteksjefer i planprosesser, sikre faglig handlingsrom og legge til rette for kompetanseutvikling. Og staten må ta ansvar for å stille tydeligere krav til hvordan bibliotek skal organiseres og ledes.

Vi anerkjenner Norsk bibliotekforenings synliggjøring av problemstillingene, og ikke minst NBFs utvalg for bibliotekledelse sitt arbeid med å kartlegge utviklingen – og vi vil gjerne samarbeide videre. Som fagforening ser vi at dette ikke handler om enkeltpersoner, men om systemiske forhold som undergraver hele profesjonen.