Erfaren: Karianne Tung går fra teknologibransjen til statsrådstolen, og på veien stikker hun gjerne innom folkebiblioteket med datteren.
Erfaren: Karianne Tung går fra teknologibransjen til statsrådstolen, og på veien stikker hun gjerne innom folkebiblioteket med datteren.

– Norske bibliotek er blitt et fantastisk sted for innbyggerne!

Karianne Oldernes Tung heier på på bibliotekene som steder for datakurs, dialog og demokratiutvikling. Målet er at det ikke skal ha noe å si hvor du bor, sier hun. Men den digitale infrastrukturen må sektoren ta ansvar for selv.

Publisert Sist oppdatert

Karianne Tung er ny statsråd for digitalisering og kunstig intelligens. Da Tung forlot stortinget i 2017, gikk hun over til en stilling som seniorrådgiver ved NTNU. Deretter ble hun i leder for Trondheim Tech Port, en interesseorganisasjon for teknologibedrifter, i 2020. Det var der Jonas Gahr Støre «fant» henne da hun ble hentet til den nye statsrådposten i oktober 2023. Selve departementet åpnet offisielt for noen uker side, første januar 2024.

Faglig innsikt er ikke alltid en selvfølge hos politikere, som ofte lener seg på egen politisk erfaring og fagrådgivere. Men i dette tilfellet motbeviser Arbeiderpartiet myten om at de aldri ansetter folk som er eksperter på feltet de skal styre.

Fagsystemer og tillit

Konkurrerende fagsystemer er et velkjent problem, også på bibliotekfeltet. Det hindrer og kompliserer digital infrastruktur på tvers av kommuner og mellom sektorer, blant annet mellom fagbibliotek og folkebibliotek. Som i verste fall fører til at tilbud og tilgjengelighet varierer fra sted til sted og person til person. Det går oftest utover de som trenger tilbudet mest. Hvordan ser statsråden på denne utfordringen?

– Her avgjør fagmiljøene selv hva de mener er riktig, ut fra sine forutsetninger og den oppgaven de skal løse, sier Tung.

– Vi ønsker å videreutvikle og forsterke felles digitale løsninger for offentlig sektor

 – Hvorfor må det være vanskeligere å få digital tilgang til faglitteratur i Finnmark enn i Oslo?

– Målet er at det ikke skal ha noe å si hvor du bor, og digitalisering er et viktig verktøy for å sikre lik tilgang. Digitalisering er først og fremst en mulighet til å gjøre livene våre enklere og bedre, finne svar på store samfunnsutfordringer og skape nye jobber. Digital infrastruktur er en viktig forutsetning for dette. Vi jobber med å sikre god tilgang på bredbånd i hele landet, og vi ønsker å videreutvikle og forsterke felles digitale løsninger for offentlig sektor. Digitaliseringsdirektoratet jobber med samordning av offentlig digitalisering og er vårt fremste kompetansemiljø for god og koordinert digitalisering i offentlig sektor.

Enkelt og tilgjengelig

Over to tusen bibliotek og en lang rekke arkivinstitusjoner i offentlig og privat sektor sørger for at store deler av den norske felleshukommelsen skal være tilgjengelig. Samtidig er kompetansen ofte spredt i små fagmiljøer, og oppgavene er større enn kapasiteten.

– Hvordan kan digitale løsninger bidra til faglig utvikling og god utnyttelse av personalressurser og fagsystemer?

– Jeg tror digitale løsninger kan bidra til at kunnskap og kompetanse deles på en mer effektiv måte. Digitale løsninger kan underbygge god samhandling mellom ulike virksomheter og legge til rette for gode, brukerrettede tjenester. Det er viktig at de digitale løsningene er tilgjengelig for alle og er enkle i bruk.

Ny strategi til sommeren

– Hva tenker du er det aller viktigste å oppnå i rollen som digitaliseringsminister?

– Vi varsler et krafttak for digitalisering i hele samfunnet. Det krever at vi ser helhetlig på digitalisering på tvers av sentrale politikkområder. Derfor har regjeringen satt i gang arbeidet med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi. Målet er å være ferdig til sommeren. Strategien skal favne digitaliseringen både i det offentlige, i næringslivet og i samfunnet generelt. Den skal stake ut kursen for de kommende årene og tydeliggjøre regjeringens ambisjoner.

– Hvordan vil din erfaring fra TechPort og NTNU bidra inn i jobben som statsråd?

 – I TechPort og på NTNU fikk jeg glede av å jobbe tett med ulike miljøer og hadde som oppgave å bringe private, offentlige og andre aktører sammen for å skape fremtidens digitale løsninger. Målet var å øke Norges innovasjonskraft. Mottoet «en pluss en er mer enn to» har jeg tatt med meg videre inn i jobben som digitaliseringsminister. Jeg tror på at lagspill er løsningen på mange av utfordringene i denne jobben.

Pose full av bøker

Som de fleste andre har hun vokst opp med sitt lokale bibliotek.

– Jeg har elsket bibliotek siden jeg var barn. Jeg kommer fra et lite sted, og biblioteket ble besøkt så ofte jeg kunne. Jeg dro alltid derifra med en pose full av bøker. Det ble på mange måter mitt bindeledd med verden utenfor og med mange karakterer. Norske bibliotek er blitt et fantastisk sted for innbyggerne! Sektoren har utviklet seg enormt og blitt et sted der store og små kan samles. Ikke bare for å lese og låne bøker, men også oppleve kultur og delta på datakurs. At bibliotekene holder datakurs, heier jeg veldig på. Bibliotek som arena for dialog og demokratiutvikling er også viktig.

– Jeg har elsket bibliotek siden jeg var barn

– Har du et favorittbibliotek?

– Jeg besøker ofte nærbiblioteket mitt i Trondheim sammen med datteren min, så det får bli det nærmeste man kan kalle en favoritt. Samtidig er det mange som gjør en vanvittig god jobb, og det blir vanskelig å trekke frem én. Alle har ulike forutsetninger, alt etter hvor de er, og mangfoldet er stort.

Kunstig intelligens

– Har du benyttet KI selv?

 – Ja, jeg har måttet teste det ut, jeg òg. Det er et godt verktøy om man kjenner til begrensingene og er bevisst på fallgruvene.

– Har du noen ideer om hvordan KI kan reguleres med hensyn til personvern og opphavsrett?

– Kunstig intelligens er allerede regulert gjennom det teknologinøytrale regelverket vi har, som personopplysningsloven, åndsverkloven, markedsføringsloven med flere. Det som ikke er lov ellers i samfunnet, er heller ikke lov på internett. Vi vil også følge opp EUs arbeid med regulering av KI og legge til rette for at den skal gjelde her samtidig med EU-landene.

– Alle er jo teknologioptimister. Men likevel, ser du noen farer ved at samfunnet implementerer bruk av KI innen forskning, arkivering og bibliotek i et tempo som få makter å henge med på?

– Kunstig intelligens kan både frigjøre arbeidskraft, skape nye jobber og bidra til å løse store samfunnsutfordringer. Det siste året har vi blitt godt kjent med hvordan KI på den ene siden kan brukes til å lage tekst, lyd og bilder som kan styrke og utvikle universell utforming og gjøre livet enklere for svaksynte og hørselshemmede. På den andre siden har vi også sett hvordan de samme modellene kan lage og spre falske nyheter og bilder som er ment for å forvrenge sannheten. Mange er redde for at kunstig intelligens viderefører og forsterker eksisterende fordommer. Generativ KI kan brukes til å manipulere folk og kanskje true demokratiske prosesser, sier hun.

Det gjenstår å se hvilken plass Tung vil gi de demokratiutviklende bibliotekene i den nye digitaliseringsstrategien.

Powered by Labrador CMS