Nordens mest sosiale bibliotek

Det er ikke å ta munnen for full å si at ett av Nordens mest sosiale bibliotek helt klart ligger i den multikulturelle bydelen Södra Innerstaden i Malmø. (På bildet: Sara Espensen (t.v.) og Lisa Janson, bibliotekarene i Garaget-staben.)

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

Det er ikke å ta munnen for full å si at ett av Nordens mest sosiale bibliotek helt klart ligger i den multikulturelle bydelen Södra Innerstaden i Malmø. (På bildet: Sara Espensen (t.v.) og Lisa Janson, bibliotekarene i Garaget-staben.)

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

Garaget heter det. En gang garasje for Malmøs trolleybusser, før det maskinfabrikk og bakeri. Tradisjonen sitter i mursteinsveggene, men noe tradisjonelt bibliotek er det ikke snakk om. Å kalle Garaget et bibliotek, er egentlig ganske upresist. For Garaget er langt mer enn et bibliotek. Garaget er selve symbolet på biblioteket som møteplass, et levende eksempel på hva jeg oppfatter som kjernen i det bibliotekfaglige forskningsprogrammet PLACE ved Høgskolen i Oslo.

Multibibliotek

Vi har satt oss på det lille bakrommet som fungerer som kontor, kjøkken og oppholdsrom for det ansatte. På bordet står økologiske boller og kaffe. Jeg stiller et åpent, innledende spørsmål:

— Hvis dere skulle forsøke å gi noen stikkord til de norske leserne om hva Garaget er, hva ville dere trekke fram da?

— Vi er bibliotek, kreativt verksted, økokafé, diologlab, vi tilbyr arrangement for alle aldere, vi har en scene for dem som trenger det, sier Sara Espensen.

— Her kan du bla i bøker, leke, surfe på trådløst nett, låne bærbare PCer og mye mer, legger Lisa Janson til. Det er Sara og Lisa som er bibliotekarene i Garaget-staben. I tillegg finnes en daglig leder og en vaktmester.

Brukermedvirkning

Garagets tilblivelseshistorie gir et godt bilde av hva slags bibliotek vi snakker om. Da Garaget skulle planlegges, startet man en bred dialog med beboerne i bydelen, offentlige ansatte og næringsdrivende.

— Vi tenkte og snakket sammen om hvordan Garaget kunne bli en ressurs for brukerne. Vi hadde sju åpne møter i det daværende uferdige lokalet, og en rekke ønsker kom på bordet, blant annet: Offentlig hverdagsrum, bibliotek, experimentarium, økosenter, mediatek, sykkelverksted, kafé, lekesenter og møtelokale til utlån. Til slutt gjorde brukerne en prioritering av ønskene, og det er den som ligger til grunn for det Garaget vi sitter i nå.

— Garaget er beboernes hus, legger Lisa til. – Vi tenker ikke ”vi” og ”dem”, vi tenker oss. Hovedmålet for Garaget er å skape en arena for økt medvirkning og dermed gi menneskene i bydelen mulighet til å utfolde seg og vokse.

Kurs og arrangementer

Helt nytt er Garaget ikke, det fylte tre år i går, får jeg vite. Da var det kaffe og kaker og levende musikk og stinn brakke. Kakene forsvant i en fei, så det var bare å fylle på med nye.

Noe som skiller Garaget fra et mer tradisjonelt bibliotek, er at lokalet brukes til en rekke aktiviteter som organiseres av foreninger og ildsjeler utenfor biblioteket. Samme kveld som jeg er på besøk, skal det for eksempel være dans for funksjonshemmede. I morgen skal det være ”skaperverksted” og i neste uke skal det være sy- og strikkeverksted. Vi snakker om 400 kurs i løpet av året. Ofte foregår arrangementene på kveldstid også etter bibliotekets åpningstid. Da får arrangørene låne nøkkel og ordner seg selv.

– Det meste i Garaget er på hjul, slik at man kan tilpasse lokalet etter behov. Når vi kommer på jobb neste morgen, står alt på plass igjen slik det pleier. Det handler om tillit til brukerne og det fungerer helt fint.

Brukervennlig katalog

Ute i lokalet, hvor sola skinner inn gjennom høye fabrikkvinduer, er mangfoldet slående. Gamle og unge, etnisk svenske og et stort antall brukere fra andre verdensdeler, gjør alt fra å perle til å gresse på hyllene og surfe på nettet. I de dype plysjsofaene, kjøpt for en rimelig penge på ”loppis”, har folk slengt seg ned for å bla gjennom dagens aviser på vei hjem til middagen.

På scenen sitter to studenter fra Høgskolen i Malmø, som har et prosjekt hvor de skal utvikle en interaktiv digital hylle. Sara og Lisa setter seg ned hos dem og får høre om hvor langt de har kommet. – Et godt eksempel på hvordan vi samarbeider også med studenter i bydelen, skyter Lisa inn.

— Denne må du se, sier Sara om litt og leder oss bort til ”bokvelgeren”. – Dette er katalogen vår og den gjør det enkelt for brukerne å finne fram.

Og det er sant. Ingen kryptiske søkefunksjoner, ingen Deweynummer.

— Ved å bruke først og fremst bilder og en berøringsskjerm har vi skapt en bokkatalog som fungerer omtrent som ”cower flow” på iTunes. Du ser alle bøkene som bilder og får med noen korte omtaler på søket. Samlingen er kategorisert og hvis du lurer på hvor boka står, får du opp et kart over hyllene.

Framtid

Folk strømmer til mens vi rusler rundt i lokalet. Jeg skjønner at Sara og Lisa bør gjøre noe viktigere enn å snakke med Bok og Bibliotek nå, og vi runder av. Men Lisa rekker å hente en liten boks med en økologisk bolle og to økologiske bananer til niste.

Har dere et råd til kolleger som går med ideer om å gjøre det samme som dere, rekker jeg å spørre helt på tampen.

– Tro på ideen og sett i gang, med brukeren i sentrum, svarer de begge.

Jeg snur meg en siste gang idet jeg vandrer nedover mot togstasjonen. Jo, dette dufter framtid. På langt nær noe signalbygg, men likevel et levende bilde av hvor viktig det er med mangfold i biblioteksektoren.

Mer informasjon: http://www.malmo.se/garaget