– Nå står det også en akademiker i skranken!

Biblioteket går inn i opplevelsessamfunnet og ut på nettet. Det krever
en ny forståelse av hva et bibliotek er.

– Av Odd Letnes, redaktør 

Biblioteket går inn i opplevelsessamfunnet og ut på nettet. Det krever
en ny forståelse av hva et bibliotek er.

Av Odd Letnes, redaktør

I Danmark er den rene
profesjonsutdanning avløst av en bredere akademisk utdanning, som stemmer mer
med det arbeidslandskapet studentene skal ut i. Denne utviklingen har vært
nødvendig fordi bibliotek- og informasjonssektoren har blitt mye mer kompleks
enn før, mener de tre universitetslektorene fra Danmarks Biblioteksskole som har
benket seg ned sammen med Bok og Biblioteks utsendte: Henrik Jochumsen, Jack
Andersen og Casper Hvenegaard Rasmussen.

     De
forteller at mange at mange av dagens studenter ikke ender opp i det
tradisjonelle bibliotekvesenet, men i ganske annerledes jobber innenfor
informasjonssektoren og næringslivet. I stedet for rene profesjonskunnskaper er
det viktig å ha en ballast av analytiske og strategiske redskaper. Dessuten har
akademiseringen vært med på å heve profesjonens status.

Bibliotekarisk misnøye

Den nye utdanningen var også
nødvendig for å få ned arbeidsløsheten blant bibliotekarer. På slutten av
80-tallet hendte det at mindre enn halvparten av et kull fikk jobb. I hvilken
grad skulle man utdanne bibliotekarer til arbeidsløshet, var et politisk spørsmål.

     –
Tidligere jobbet det nesten bare bibliotekarer i bibliotekene. I dag er det behov
for en rekke kompetanser i bibliotekene, for eksempel IT, økonomi,
administrasjon og mediekunnskap, sier Andersen.

     – Hvordan opplever bibliotekarer generelt
det, som en trussel eller en berikelse?

     –
Jeg har hørt at mange faktisk ser på det med misnøye og skepsis. På et møte i
Bibliotekarforbundet skal visstnok en ha sagt at "nå står det også en
akademiker i skranken", sier Rasmussen. – Det er jo ganske synd hvis det er en
gjengs oppfatning. En blanding av flere profesjoner bør være en berikelse og
noe som gir arbeidet en annen dynamikk.

     –
Til nest år vil det starte en ny utdanning for bibliotek- og informasjonsfag
ved Syddansk Universitet på Fyn. Det vil bli en konkurrent til Danmarks
Biblioteksskole. Det nytter ikke lenger å tviholde på sitt tradisjonelle
monopol.

Sosiologisk og medieteoretisk blikk

–
Kan dere si litt om den røde tråden i deres forskning?

– Casper og jeg har gjort en del
prosjekter sammen, hvor vi har satt et sosiologisk blikk på folkebibliotekene,
sier Jochumsen. De har blant annet sett på brukernes forhold til biblioteket –
og omvendt bibliotekarenes forhold til brukerne. Hva er det for mønstre som
endrer seg i samfunnet, institusjonen og blant brukerne?

     – Hva slags nyttet har dette for
biblioteksekteoren?

     –
Kunnskap om brukeren, kvitterer Rasmussen. – Vi er i ferd med å få en ny type
bruker som ikke lenger står med senket blikk og spør, men i stedet stiller krav
til både biblioteket og de ansatte. Det henger sammen med blant annet at
brukerne har bedre økonomi, mer utdanning, mer kulturell kapital. Det setter
brukerne bedre i stand til å velge alternativer til bibliotekene, dermed er
bibliotekene kommet i en ny konkurransesituasjon.

     –
Det er ikke lenger nok at bibliotekene bare er der. De må gjøre samfunnet og
brukerne oppmerksomme på at de faktisk er der og hva de har å tilby, legger
Jochumsen til.

     –
Min tilnærming er en blanding av sosiologisk og medieteoretisk, sier Andersen. –
Jeg er interessert i de begrepene vi bruker når vi vil forstå
kunnskapssamfunnet. Det har vært forsket mye på det tradisjonelle
kunnskapssamfunnet. Nå trenger vi begreper om det nye kunnskapssamfunnet, hvor
de digitale mediene og en ny informasjonsatferd er i ferd med å bre seg.

     –
De nye digitale mediene har en annen karakter enn tradisjonelle bøker og
tidsskrifter. Hva betyr wikipedia som kulturell form vår forståelse av hvordan
kunnskap blir til? Hva skjer når bibliotekfunksjonen "flyttes ut på nettet",
hvordan opprettholdes en kulturell bibliotekidentitet på nettet? Dette er
spørsmål vi er nødt til å bli mer bevisste på i årene som kommer.

Ut på nett – og bort?

     – Ut på nettet – da forsvinner den sosiale
møteplassen?

     –
Det kommer an på hvordan man ser det. I Danmark har vi nettstedet
litteratursiden.dk, som er et spennende møtested for litteraturinteresserte.
Det er ikke et fysisk sted, men likevel et sted hvor folk møtes, chatter,
mailer og opplever litteratur sammen. Dette er bare en begynnelse på den
utviklingen vi står midt oppi, sier Andersen.

     –
Hvordan fremtiden blir er selvsagt vanskelig å si, mener Jochumsen. – Hvis noen
spurte for 15 år siden hvor mange biblioteker vi ville ha i 2008, ville mange
svare "nesten ingen" – fordi biblioteksektoren vil bli papirløs og digital. Det
er feil. Det legges riktig nok ned en del små biblioteker, men vi har heller
aldri sett maken til storslått bibliotekbygging. Det er store byggeplaner i
Århus, København, Stockholm, Oslo og Amsterdam. Det bygges moderne mellomstore
biblioteker en rekke steder. Det er fristende å snakke om en renessanse for det
fysiske biblioteket.

     –
Samtidig vil det nye fysiske biblioteket være noe annet enn det tradisjonelle
biblioteket. Biblioteket er i ferd med å få status som sosialt ikon, som skal
trekke turister og generere aktiviteter langt ut over de tradisjonelle.
Biblioteket befinner seg i opplevelsessamfunnet og er i sterk konkurranse med
andre leverandører av kunnskap og informasjon. Biblioteket må hele tiden
reflektere over sin nye funksjon for ikke å havne i en bakevje, sier Rasmussen.

Forskning og praksis

Bibliotekforskningens forhold til praksisfeltet
kan iblant oppleves som et dilemma, mener forskerne. På den ene siden har man
kravet om å formidle forskningen til biblioteksektoren, på den annen side
kravet om vitenskapelig publisering som kan gi poeng og dermed tilgang til
offentlige forskningsmidler.

     –
Det paradoksale er at jo mer krediterende vår forskning er, jo mindre blir den
lest av folk ute i sektoren, sier Jochumsen.

     – Skal dere kun forske på det sektoren vil
ha?

     –
Det er gjort undersøkelser som spør hva slags forskning man vil ha ute i
biblioteksektoren. En fellesnevner for svarene er at man ønsker
løsningsorientert og nokså kortsiktig forskning. Iblant også forskning som
støtter opp under visse politisk argumenter, sier Rasmussen.

     –
Men det ville gitt en altfor snever forskning. Iblant må vi sette et kritisk
lys på praksis eller dansk bibliotekpolitikk. De siste årene har for eksempel i
stor grad har vært preget av tall på besøk og tall på utlån. I iveren etter å
tilfredsstille politikernes tørst etter tall, vil det normative grunnlaget
kunne forsvinne. Hva slags verdier ligger i bunnen når alt blir svært
markedsorientert? Slike ubehagelige spørsmål er vi som forskere nødt til å stille,
sier Jochumsen.

     – Hvordan blir biblioteket i framtiden?

     Vi
skal verken holde fast ved det tradisjonelle boktempelet, heller gå i retning
av å bli fritidsklubb eller butikk. Det må finnes en tredje vei. Det finnes
spennende tiltak på Jylland hvor biblioteket ikke tar utgangspunkt i medier,
men de tradisjonelle verdiene og aktivitetene biblioteket alltid har støttet
opp under: lesing, opplevelse, læring. Da har man et annet utgangspunkt for å
utnytte bibliotekets fysiske lokaler. Jeg sier ikke at de har funnet fasiten på
Jylland, men de peker ut en ny kurs, og den er meget spennende, sier Rasmussen.