Møteplasser, brobygging og ytringsfrihet

Konst.
avdelingsdirektør Tone Moseid i ABM-utvikling er nylig valgt inn i styret
(Governing Board) for IFLA – Den internasjonale bibliotekforeningsføderasjonen.
Til tross for at hun er byråkrat og ikke organisasjonsmenneske.

Konst.
avdelingsdirektør Tone Moseid i ABM-utvikling er nylig valgt inn i styret
(Governing Board) for IFLA – Den internasjonale bibliotekforeningsføderasjonen.
Til tross for at hun er byråkrat og ikke organisasjonsmenneske.

– Gratulerer
med vervet, Tone Moseid. Er dette et verv du lenge har hatt i kikkerten, eller
ble du overrasket?

– Det kom overraskende på meg da jeg ble spurt om jeg ville si ja til å
bli nominert til IFLA-styret, og jeg fikk ikke lang tid å tenke meg om på
heller. Det kreves minst fem nominasjoner for å komme i betraktning, og jeg vil
gjerne takke de som nominerte meg – det var IFLA-medlemmer fra både Norge og
Danmark.

– At jeg nådde opp blant de ti som nå skal fylle de ledige plassene i
Governing Board (GB) overrasket meg faktisk ikke like mye. Norge nyter stor
respekt innen IFLA, både fordi vi har mange aktive bidragsytere i komiteene og
på selve IFLA-konferansen hvert år, men også fordi Norge lenge har vært
representert med dyktige folk i IFLA-ledelsen. De to norske som sitter i GB nå,
Trine Kolderup Flaten og Torny Kjekstad, går ut etter endt valgperiode i
august, og jeg håper å kunne følge opp den innsatsen de har gjort der på en god
måte. Jeg vil gjerne sende en takk til de over 797 som stemte på meg, også!

– Hva ser
du som utfordringene knyttet til dette vervet, hva blir din rolle i det store
selskapet?

– Utfordringene med slike internasjonale verv er mange. Det er å bygge
broer mellom land som har forskjellige utfordringer knyttet til
bibliotekutvikling, forskjellig økonomi og ulik mulighet til å delta aktivt.
Det er å skape og videreutvikle gode arenaer for å møtes og utveksle erfaringer
og kunnskap, og for å bygge nettverk. Det er å bidra til en utvikling av
organisasjonen IFLA, slik at ressursene i form av både kompetanse og økonomi
kommer medlemmene mest mulig til gode. Dette ansvaret ligger på oss alle, men
det betyr jo at min rolle i det store selskapet er like viktig som de andres.

– Jeg håper også å kunne være et bindeledd mellom IFLAs ledelse og
medlemmene, kanskje spesielt de fra de nordiske landene. Gjennom arbeidet i
ABM-utvikling har jeg jo fått gode kontakter innen Europa. Jeg har vært aktiv i
IFLA siden 2003, som dels sekretær, dels leder for seksjonen Library Services
for People with Special Needs, og har derfor også fått gode kontakter
internasjonalt. Det kommer godt med.

– I tillegg håper jeg å kunne bidra med min erfaring fra ABM-utvikling,
når IFLA nå skal samarbeide tettere med sine søsterorganisasjoner innen arkiv
og museum, ICOM og ICA.

– Vil du
lansere noen merkesaker på vegne av Norge?

– Jeg vil gjøre det jeg kan for å løfte opp til GB de sakene som bør få
oppmerksomhet, ikke bare på vegne av Norge, men for hele det internasjonale
biblioteksamfunnet. Vi sitter med et felles ansvar, uansett hvilket land vi
kommer fra. En viktig merkesak er ytringsfrihet – her er jeg glad for at Anne
Hustad er valgt inn i IFLAs FAIFE-komite (Free Access to Information and
Freedom of Expression), der spiller Norsk Bibliotekforening en aktiv rolle.
Gamle opphavsrettsregimer utfordrer bibliotekenes framtid, og en internasjonal
forening som IFLA spiller en viktig rolle for å støtte bibliotekenes
samfunnsoppdrag.

– Jeg er også opptatt av bibliotekenes rolle som brobygger i et
flerkulturelt samfunn. Kirsten Leth Nielsens innsats for å få utformet og
godkjent IFLAs flerkulturelle manifest er jeg imponert over. Dette er det
viktig å følge opp videre. Norge har også deltatt aktivt i Verdenstoppmøtet om
informasjonssamfunnet (WSIS), og det vil være viktig å følge opp arbeidet med å
bygge ned skillet mellom de som har og de som ikke har tilgang til digital
kunnskap og informasjon.

– IFLA er
bibliotekorganisasjonenes møtested, men du representerer byråkrati under
Kulturdepartementet, som ikke er forpliktet til å spille på lag med
organisasjonene. Hva tenker du om det?

– IFLA skal ivareta interessene til bibliotekene og brukerne av
bibliotek- og informasjonstjenestene. Der er et felles, overordnet mål, både
for organisasjonene og for virksomheter som ABM-utvikling. Se på
verdigrunnlaget til ABM-utvikling: "ABM-utvikling bygger virksomheten på
ytringsfrihet, mangfold, dialog og toleranse." Her er det mer som binder
sammen, enn som skiller. Jeg opplever IFLA som et møtested for bibliotekfolk,
for dyktige fagpersoner, mer enn et møtested for bibliotekorganisasjonene.

–
IFLA-møter holdes gjerne på steder som gir lange og dyre reiser som få
bibliotekledere kan anbefale overfor sine ansatte. ABM-utvikling er samtidig
blitt mer restriktiv på reisestøtte til disse møtene enn hva man var i
"gamle" dager. Vil ABM-u nå åpne kranene igjen for mer reisestøtte,
slik at Norge kan komme sterkere på banen?

– ABM-utvikling forvaltet KKDs reisestøtte for bibliotekarer, inntil
departementet strøk det fra 2009-budsjettet. Det betyr at pengene rett og slett
ikke er der lenger – men det er også et politisk signal om at dette ikke er
prioritert. For å si det litt enkelt: det er ikke ABM-utvikling som sitter med
hånda på den krana. Nå mener ABM-utviklings styre at vi bør bidra til at Norge
er representert i ledende verv i internasjonale organisasjoner, så vi har med
bakgrunn i det kunnet gi i hvert fall noe støtte til sentrale verv på viktige
innsatsområder for ABM-utvikling. Disse midlene tas nå av det ordinære
driftsbudsjettet. Jeg håper mange opplever aktiv deltakelse i IFLA som
utbytterikt og viktig, og oppfordrer flere til å la sine ansatte få delta på
konferansene. Dels har vi mye å hente på å delta internasjonalt, dels har vi
mye å bidra med.

–
IFLA-arrangementene har fått et OL-preg, mener enkelte deltakere, med
forhåndsgodkjenning av arrangementssteder, en ikke ubetydelig pengestrøm fra arrangør
og inn til IFLA sentralt, egne sosiale arrangementer for ledsagere og
overdimensjonerte mottagelser hvor det spises og drikkes som om man ikke har
fått tørt eller vått på lenge. Har du som mål å gjøre den bibliotekfaglige
delen av konferansen viktigere og mer synlig?

– Den bibliotekfaglige delen av konferansen har alltid vært viktigst og
den som har vært mest synlig. Se bare på alle pre- og postkonferansene som
arrangeres i tilknytning til selve hovedkonferansen. I år er det hele 18 slike
i Europa, med fokus på mange aktuelle tema. Det legges ned utrolig mye innsats
og krefter i alle disse arrangementene, og spesielt i selve hovedkonferansen,
der alle komiteene bidrar med selve innholdet. Sammenlikne gjerne det med den
frivillige innsatsen som legges ned i et OL-arrangement, men der slutter den
sammenlikningen, etter min mening. De overdimensjonerte mottakelsene du
beskriver har jeg aldri sett noe til. Vi skal forresten ikke glemme at den
forholdsvis beskjedne serveringen av mat og drikke som ofte dekkes av sponsorer
er viktig for de IFLA-deltakerne som ikke får dekket diett av arbeidsgiver.
– Selve konferansen må alltid være gjenstand for diskusjon, spesielt når det
gjelder form, innhold og kvalitet. Den er en viktig inntektskilde for IFLA, og
jeg tror vi i tida framover vil kunne merke utslag av den globale finanskrisen.
Da er det viktig å holde fast ved at det er det faglige utbyttet som er
hovedmålet.

Intervjuet
er gjort per e-post

– Odd
Letnes, red.