Møt Upplýsing, vår søster i vest

Ifølge island.is har de fleste grunnskolene, videregående skoler og universitetene sitt eget bibliotek.

Barn, ungdom under 18 år, funksjonshemmede og pensjonister, har gratis bibliotekkort. Andre må betale en avgift på 2000 islandske kroner, cirka 150 norske kroner, for bibliotekkort.

Hovedstad med to bokbusser

Hovedbiblioteket i Reykjavik har seks filialer og har en bokbuss som heter Høvdingen (bókabíllinn Höfðing) som har førti faste stoppesteder og en «fortellerbuss» som heter Klovnen, som besøker barnehager og barneparker. Ved siden av utlånsobjektene som også norske biblioteker har, tilbyr Reykjavik leksehjelp, skaperverksteder, arrangementer og har egne lesesirkler for kvinner.

Fra Edda til Ólafsdóttir

Nasjonalbiblioteket er av nyere dato, fra 1994 da det gamle nasjonalbiblioteket Landsbókasafns Íslands fra 1818 ble slått sammen med universitetsbiblioteket. Samlingen teller mer enn 15000 manuskripter og det er en rik tradisjon de ivaretar. Eddadiktene, Voluspå og Håvamål finnes her i sine første nedskrevne former. Her er skaldeversene, den første lovboken utgitt av Magnus Lagabøte og helt opp til våre dager med de siste vinnerne av Nordisk Råds litteraturpris Gyrðir Elíasson og Auður Ava Ólafsdóttir.

Vi har spurt Upplýsing litt om hvordan de organiserer seg og jobber:

Hvordan er organisasjonen bygget opp?

Organisasjonen ble stiftet i 1999 da fire bibliotekforeninger samlet seg under navnet Upplýsning: Islands bibliotekforening, Bibliotekarenes forening, Fagbibliotekarenes forening og bibliotekforeningen for folke- og skolebiblioteker. Vi rekrutterer styremedlemmer blant folk som har jobbet i folkebibliotek eller har forbindelser til bibliotekene. Disse stoler vi på, og styremedlemmene velger selv sin leder. Det er en tøff jobb å få folk til å gå inn i styret siden det er ulønnet arbeid.

Hvilke temaer har dere fokus på og hva er utfordringene?

Alle bibliotekspørsmål får vår oppmerksomhet. Vi organiserer alt fra delemøter om morgenen til en stor, nasjonal konferanse annethvert år. Styremedlemmer drar til IFLA, og vi har et godt samarbeid med bibliotekforeningene i de nordiske landene.

I Norge har vi en biblioteklov. Hva med Island?

Island har også en biblioteklov.

Hvordan holder dere kontakten med medlemmene? Har dere et blad, nyhetsbrev og bruker dere sosiale medier?

Vi har et trykket magasin som går ut til alle medlemmene og bibliotekene en gang i året. Vi har en hjemmeside, en mailliste og bruker Facebook.

Hvem er medlemmene deres og hvor mange er de?

Medlemmene er bibliotekarer og andre som jobber eller har jobbet i bibliotek, men også det enkelte bibliotek kan være medlem. Nå har vi cirka 450 medlemmer.

Og styret?

Styret har fem medlemmer, og man velges for en minstetid på to år.

Hvordan møtes styret? Ansikt til ansikt, via Skype eller på andre måter?

Vi har møter én gang i måneden, bortsett fra om sommeren. Hvis vi får det til, er det fysiske møter. Hvis medlemmene befinner seg langt borte fra Reykjavik, bruker vi også Skype.