Microsoft: – Konspirasjonsteorier og feilaktige påstander fra Gramstad

I sitt innlegg blander Thomas Gramstad begreper, hvem som er eier av
informasjon, gamle konspirasjonsteorier og spredning av feilaktige
påstander om Microsoft og hva vi egentlig driver med. Vi har valgt å
plukke ut noen av hans påstander – og kommentert disse. Vi håper våre
innspill kan bidra til å balansere synet på DRM generelt, og Microsoft
spesielt.

Av Henriette Grønn, Microsoft Norge AS

I sitt innlegg blander Thomas Gramstad begreper, hvem som er eier av informasjon, gamle konspirasjonsteorier og spredning av feilaktige påstander om Microsoft og hva vi egentlig driver med. Vi har valgt å plukke ut noen av hans påstander – og kommentert disse. Vi håper våre innspill kan bidra til å balansere synet på DRM generelt, og Microsoft spesielt.

Av Henriette Grønn, Microsoft Norge

Kunnskapsarbeidere må kunne nyte fruktene av eget arbeid. I motsetning til Gramstad, mener vi at musikere, filmskapere, forfattere og andre kunnskapsarbeideres eierskap til åndsverk og produkter bør respekteres og at det er opp til dem å bestemme om og hvordan de vil distribuere sitt skaperverk. Uregelmessig bruk kan bryte med de rettslige immaterielle rettighetene til utviklerne/skaperne, og fjerne insentivene til å utvikle åndsverk og immaterielle produkter.

DRM er en verdinøytral teknologi som er et av svarene på en større utfordring, nemlig hvordan forbrukere kan skaffe seg og nyte rettighetsbeskyttet innhold i et digital miljø.
Forbrukere forventer rimelig og enkel tilgang til åndsverks- og underholdningsinnhold i brukervennlige digitale formater. Innholdseierne forventer at deres åndsverk/rettigheter blir respektert og at de får en rimelig inntjening på den innsatsen og investeringene som er gått med til å skape innholdet. Tjenesteleverandører forventer en rimelig inntjening på sine innvesteringer i teknologi, infrastruktur og markedsføring som gir verdi for både forbrukeren og innholdseierne.

DRM bør derfor vurderes i lys av denne dialogen og med mål om å møte de ulike interessene som søkes ivaretatt. For eksempel bør forbrukere være frie til å velge (hvilket de også gjør) tjeneste- og innholdsleverandører som tilbyr innhold i formater som er lett overførbare og brukervennlige. Når det gjelder nedlasting av musikk er denne etterspørselen i økende grad møtt med salg og distribusjon av DRM-frie digitale musikkfiler. Dette er en positiv utvikling fordi den skjer frivillig med samtykke fra musikkens rettighetshavere og i samarbeid med tjenesteleverandøren til fordel for forbrukerne. På samme måte bør det i andre innholdsmarkeder være opp til tjenesteleverandørene og innholdseierne å ha frihet til å komme til markedet med ulike tilbud som møter ulike forbrukerforventninger og sosiale preferanser. Hvorvidt forbrukerne aksepterer disse tilbudene eller ikke og hvilke løsninger som vinner frem på bekostning av andre, blir opp til forbrukerne.

Opplyste valg

Gjennomsiktighet er nøkkelen for forbrukere, slik at de kan ta opplyste valg i markedet. Forbrukerne fortjener å vite på forhånd hvilket innhold, utstyr og brukervalg de kjøper. For tjeneste- og innholdsleverandører betyr dette at de må tilby klar og forståelig informasjon om hva en forbruker kan og ikke kan gjøre med det innholdet de mottar. Vi mener at alle bør ha frihet til å velge. For forbrukere krever dette at de er frie til å avvise tjenester og produkter som ikke møter deres behov, inkludert når de er misfornøyde med overførbarheten av innholdet de mottar.

Det fremstår som om Gramstad påstår at å etablere nye forretningsmodeller og inntektstrømmer ikke er forenlig med en rettighetsbasert DRM-strategi. Dette er feil.

DRM er, sammen med immaterielle rettigheter, et viktig grunnlag for utvikling av nye forretningsmodeller og innteksstrømmer. Rettighetsbeskyttelse er bl.a. grunnsteinen i forretningsmodellen ”Open Innovation”, som også Microsoft benytter. Vi ser immaterielle rettigheter som DET mest effektive virkemiddelet for å fremme kunnskapsdeling, innovasjon og økonomisk vekst.
I en åpen innovasjonsverden er rettighetens makt til å ekskludere – i økende grad blitt supplert med dets evne til å være en ”samarbeidsbro” – eller en ”valuta for samarbeid” – både mellom partnere og tradisjonelle konkurrenter. Selskaper som vil lykkes må samarbeide med andre hvis de ønsker å overleve og vokse i en stadig mer diversifisert og global økonomi. For å bruke litt Gramstad-poesi: På samme måte som gode gjerder skaper gode naboer, legger respekt for immaterielle rettigheter grunnlaget for sterke og vellykkede innovasjonssamarbeid.

Uten rettigheter til sine innovasjoner eller skaperverk ville selskaper være avventende med å dele sine ideer i frykt for at konkurrentene ville stjele deres innovasjon. Med immaterielle rettigheter kan selskaper dele innovasjonene sine med hverandre og være sikre på at partene er fullt ut beskyttet når disse innovasjonene blir utnyttet til felles glede og fortjeneste. Åpen innovasjon vil i praksis derfor bli umulig uten sterke og klare rettigheter. Vår innstilling er: Finn den beste teknologien, uansett hvem den kommer fra og hvem som har laget den, og bruk den til å kommersialisere et produkt eller til å løse et viktig kundebehov.

Forbrukerrådet?

Gramstad sier at DRM er blitt en sak for Forbrukerrådet og Forbrukerombudet. Dette krever en presisering. Hverken Forbrukerrådet eller Forbrukerombudet er prinsipielt i mot DRM. DRM har kun vært et tema i enkeltsaker der DRM har vært brukt på en måte hvor det kan stilles spørsmål om et selskap har gått for langt i sin bruk av DRM på bekostning av forbrukerne (som i iTunes-saken).

Gramstad sier i sitt forsøk på å definere DRM at ”de som selger med DRM prøver å beholde både låsen og nøkkelen etter av varen er solgt!” Dette er en helt misvisende generalisering.

Jeg vet ikke om Gramstad noen gang har kjøpt en musikk-CD før, men om han prøvde vil han oppleve at den verken er låst eller trenger en nøkkel for å brukes. Han vil både kunne spille den av i en hvilken som helst vanlig CD-spiller til salgs i markedet (uavhengig av produsent) og han kan låne den bort til en venn med samme musikksmak. Dette på tross av at CD’en innholder DRM.

Flere løse påstander

Gramstad mener at DRM kan ”fremstå som en god og gjennomførbar ide for aktører som både vet lite om IT, Internett og nettverksøkonomien”. Dette er en kuriøs påstand, da mange store IT-, Internett- og nettverksaktører i verden bruker DRM aktivt i sin forretningsstrategi. At han påstår at han selv vet mer om IT, internett og nettverksøkonomien enn verdens største IT- og nettverkaktører er om ikke annet en frisk påstand som vitner om usedvanlig stor selvtillit hos Gramstad.

Gramstad påstår at målet med ”Trusted Computing” er ”å utvikle datamaskiner som ikke kontrolleres av den individuelle brukeren, men av dem som produserer maskinvaren og programvaren”. Dette er feil. Jeg er usikker på hvilket initiativ Gramstad sikter til her. Målet med Microsofts initiativ “Trustworthy Computing” er å gjøre bruken av datamaskiner og internett tryggere for brukerne. Økt sikkerhet i programvaren er noe kundene våre setter høyt, og ”Trustworthy Computing” er et konsept vi har utviklet for å imøtekomme kundenes behov for økt sikkerhet.

Hårreisende påstander

Trusted plattform module (TPM) er på sin side en industristandard for it-sikkerhet og et samarbeid mellom en rekke aktører som for eksempel gjør det mulig for brukeren selv å sikre/kryptere innholdet på egen harddisk slik at uvedkommende ikke får tilgang. Trusted plattform kan ikke styre hva slags programvare eller hva slags innhold brukeren benytter.

Gramstad påstår at Microsoft kan ”slette filer og ytringer fra din datamaskin som de ikke liker – f.eks. filer som inneholder ord som ”Christina Aguilera”, demokrati eller opposisjonell”. Videre at vi kan ”koble maskinen din av nettet, eller rett og slett ødelegge maskinen din utenfra, dersom du har valgt å gå over til en slik maskin”. Også påstanden ”denne teknologien er altså et forsøk på å ”trekke tilbake” PC’en fra folk flest og erstatte den med en maskin som kontrolleres av korporasjoner og myndigheter”. Dette er alle fullstendig gale og hårreisende påstander.

Her kommer Gramstad opp med noen utrolige konspirasjonsteorier som savner enhver rot i virkeligheten. Det ser ikke ut som om det er grenser for hvilke feilaktige påstander Gramstad er villig til å slenge fram og det helt uten å begrunne dem, I tillegg praktiske feil. Microsoft vil aldri drive en slik uetisk og ulovlig virksomhet som Gramstad her påstår. Man må kunne forvente at minstemål av seriøsitet.

Pragmatiske biblioteker

Gramstad sier at det i USA har ”begynt å komme aksjoner mot DRM i biblioteket”. Dette er ikke representativt for vår oppfatning av DRM og biblioteker.

Vi kjenner ikke til det konkrete eksempelet Gramstad refererer til, men stusser over at han prøver å gi et inntrykk av at det bør være et motstridsforhold mellom DRM og biblioteksvirksomhet. Vi samarbeider med bibliotek verden over, bl.a. med the British Library og US Library of Congres hvor vi sammen utviklet en åpen standard for dokumentformater (kalt OpenXML) som vi bl.a. nå bruker i vår programvare.

Vårt inntrykk er at biblioteker gjennomgående har et pragmatisk og uproblematisk forhold til DRM. Både Microsofts programvare og bibliotekene er hver på sin kant kanaler for å levere åndsverk til forbrukerne. Vi jobber stadig for å forbedre og utvikle en DRM-strategi som best mulig imøtekommer både åndsverksskaperenes og brukernes behov. Dette gjelder også overfor bibliotekene.