Utgave: 4/2023

Med hjerte for studentenes psykiske helse

Norges største fagbibliotek har verktøyutlån og strikkekvelder. Det at mange studenter sliter psykisk, har gjort de ansatte mer opptatt av å gjøre biblioteket til et godt sted å være.

Universitetet i Oslo har 25 000 studenter og 7000 ansatte. HumSam-biblioteket er Norges største fag- og forskningsbibliotek. Det betjener først og fremst humanistisk, samfunnsvitenskapelig, utdanningsvitenskapelig og teologisk fakultet.

På biblioteket møter vi den danske 26-åringen Søren Mortensen som studerer Development, Environment and Cultural Change på Senter for utvikling og miljø.

– Når man ikke er helt seg selv og ikke helt vet hva man skal gjøre, kan biblioteket være et godt sted. Det er en fred der. Jeg bruker HumSam som et sted å finne ro. Det er som en sekulær kirke. Det å være omgitt av bøker, det gir noe eget. Det er ikke alle steder man kan gå alene. Men på biblioteket er det helt greit. Alle forstår at du skal være alene og lese. Det er stille der, samtidig som det er et offentlig rom. Biblioteket var utrolig viktig under pandemien. Da bodde jeg i et vanskelig kollektiv og ble på biblioteket til klokken elleve om kveldene for å finne ro.

En av tre sliter

En tilleggsundersøkelse til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) som ble presentert i september, viser at så mange som en av tre studenter kan ha en psykisk lidelse, der de mest utbredte er depresjons- og angstlidelser.

Mortensen synes resultatene er fryktelige, men ikke overraskende.

– Jeg har inntrykk av at det er veldig mange som sliter, på den ene eller andre måten. Men vi snakker mye sammen om det. Det har skjedd en avstigmatisering generelt når det gjelder psykisk helse. Nå har vi et språk for det. Nå er det litt sånn «god bedring til deg» hvis noen har det dårlig en dag.

– Personlig føler jeg det er en krisetilstand i verden, og at det er en følelse av at det ikke er noen som tar tak i det. Vi kan ikke legge mer på individet. Det er klimakrisen, og det er krig i verden. Det blir bare voldsommere og voldsommere. Det er ingen som er optimistiske nå.

Mange studenter sliter også med lesing og konsentrasjon. Det er en perfekt storm; det er alt på en gang.

Behovet for å høre til

Hjelper studentene gjennom: – Vi er opptatt av å skape et sted som gjør at du føler at du hører til her. Det har veldig mye å si for gjennomstrømming og motvirker frafall, sier Anne-Gry Skonnord, seksjonsleder i avdelingen som har ansvar for læringsmiljø og brukermøter ved UiO.
Hjelper studentene gjennom: – Vi er opptatt av å skape et sted som gjør at du føler at du hører til her. Det har veldig mye å si for gjennomstrømming og motvirker frafall, sier Anne-Gry Skonnord, seksjonsleder i avdelingen som har ansvar for læringsmiljø og brukermøter ved UiO.

Anne-Gry Skonnord er seksjonsleder i avdelingen som har ansvar for læringsmiljø og brukermøter ved UiO.

– Vi som jobber mot studentene, er opptatt av å skape et sted som gjør at du føler at du hører til her. Det har veldig mye å si for gjennomstrømming og motvirker frafall, sier Skonnord.

– Pandemien gjorde det tydelig hvor viktige biblioteket er for studenten, og gjorde dem også vant til endringer. Driften ble lagt om over 30 ganger fordi vi hele tiden tilpasset oss de gjeldende kravene. Vi holdt åpent de to årene, med unntak av de to ukene da alt var stengt. Men vi maksa det vi kunne under de gjeldende omstendigheter, og på grunn av det ble vi veldig synlig på universitetet ellers. Pandemien viste at det var et enormt behov for et sted for studentene å gå, sier Skonnord.

Etter pandemien ble det opprettet en gruppe som jobber med det fysiske rommet. Denne brukertester jevnlig for å finne ut hvordan områdene i biblioteket kan utnyttes best mulig for dagens studenter, forteller Hilde Kristin Hem, som er fagansvarlig for brukermøter ved HumSam-biblioteket.

Undersøkelser som viser at en av tre studenter sliter psykisk, har gjort dem oppmerksomme på biblioteket som sted, sier Skonnord.

– Vi opplever ikke at studentene oppfører seg annerledes hos oss i noen særlig grad. Men vi tar hensyn til at mange kan slite psykisk. Og vi merker at de trenger steder å være, og at bibliotekene er viktige steder, sier Skonnord.

Biblioteket håper at de kan avlaste den psykiske helsetjenesten.

– Hvis vi bidrar til å skape tilhørighet til UiO, vil jo det ha en positiv påvirkning. Men hva det betyr for den enkelte, vet vi ingenting om, sier Skonnord.

En ny type studenter

Møtepunkt: Søren Mortensen får hjelp av Hilde Kristin Hem, som er fagansvarlig for brukermøter ved HumSam-biblioteket.
Møtepunkt: Søren Mortensen får hjelp av Hilde Kristin Hem, som er fagansvarlig for brukermøter ved HumSam-biblioteket.

HumSam er kjent med at studenter sliter med lesing og konsentrasjon.

– Vi har hatt Shut up and read, og vi har Shut up and write her regelmessig. Dette er et tilbud der studentene jobber strukturert med uavbrutt lesing og skriving, uten digitale forstyrrelser. Det er veldig populært, og det er nødvendig, rett og slett, sier Hem.

Ansatte på HumSam har også merket en endring hos studentenes forventninger til universitetet, forteller hun videre.

– Meg og mine behov er tydeligere enn før. Vi kan ikke tidfeste når den studenten kom, det er ikke snakk om før eller etter pandemien. Men det er en annen generasjon. Studentene forventer å bli involvert, de vil påvirke, og de vil bli hørt. Men vi synes det viktig å lytte til studentene. Eller så kunne vi jo hatt det sånn som vi hadde det fra starten av, og ikke gjort noen endringer, sier Hem.

Skonnord påpeker at studentgruppen er bred og sammensatt.

– Det satses på universell utforming og tilrettelegging for studenter som har behov for det. Realfagsbiblioteket prøver å legge til rette for studenter med autismespekterforstyrrelser. Det var flere som meldte interesse enn det det var plass til i gruppa.

Spør studentene

– Vi har alltid brukertesting på agendaen. Hva har vi gjort siden sist? Hva har vi funnet ut, og hva gjør vi med det? Utgangspunktet var de nye studentene og deres bruk av biblioteket. Vi søkte utviklingsmidler fra Stimulab-ordningen i samarbeid med NTNU i Trondheim og Universitetet i Tromsø og fikk tilslag. Vi har utarbeidet en metodikk, og en innovasjonshåndbok ligger åpent på nett og kan brukes av alle. Hele vårsemesteret jobbet vi med undersøkelser om bruk av bibliotekets tjenester og hvordan bibliotekene best når ut, sier Skonnord.

– Det skal være brukerorientert tjenesteutvikling på tvers av hele UB. HumSam får tydelige og gode svar når studentene blir spurt, og studentene setter pris på å bli involvert. Tidligere har vi tatt utgangspunkt i egne oppfatninger om hva behovene er, og diskutert oss imellom. Nå skal vi i større grad snu på det og undersøke behovene først, sier Skonnord.

Forutsigbarhet, struktur og trygghet

Det å spørre hva studentene vil ha, er nytt for Universitetsbiblioteket (UB). De går aktivt ut og spør, og gjør brukerundersøkelser. Under pandemien måtte de gjøre mye som var nytt, og det har de bygget videre på. Da fant de blant annet ut at det var et behov for å kunne booke lesesalsplasser, og dette har de fortsatt med. Det handler om forutsigbarhet, struktur og trygghet. Eller en diagnose som gjør at studenten har behov for trygge omgivelser.

UiO og UB har en strategi for å jobbe mot studentene, og det satses spesielt på dem som er ferske, for å unngå frafall.

– Her har universitetsbiblioteket koblet seg på et større program som heter Påmønstring, hvor man skal se på tilbudene og behovene hos førsteårsstudentene, både på de fysiske miljøene og på tjenestetilbudet. Vi har blitt mye mer bevisst på hvordan vi kommuniserer ut tjenestetilbudene, og har hatt et stort utviklingsprosjekt nå i samarbeid med bibliotek ved NTNU og UiT, sier Skonnord.

Strikketreff og utstyrsutlån

Det å lytte til studentens behov handler ikke bare om tilgang til faglitteratur og lesesalsplasser. Det handler også om å gjøre biblioteket til et godt sted å være. Strikketreff, frøbibliotek, utstyrsbibliotek med mulighet for å låne både verktøy og turutstyr, og lesegrupper er noe av det som de vil tilby studentene. Bevisstheten rundt dette økte under pandemien.

Mange tiltak er et samarbeid mellom HumSam og Grønt kontor og andre studentorganisasjoner som bidrar til å gjøre biblioteket til en lavterskel møteplass.

Dette handler om studentenes ønsker og behov, og så er det UiOs strategi, sier Skonnord. Vi som er en del av UiO-apparatet, bidrar med det vi kan, og da er dette noe vi kan. Vi låner ut ryggsekk, sovepose, fiskestang, turutstyr og verktøy, i samarbeid med Grønt kontor. Det er også språkkafé i underetasjen her hvor du bare kan komme og snakke det språket du har.

– Vi jobber tettere med studentmiljøene nå enn før. Vi hadde et strikke-event her på biblioteket for noen uker siden i samarbeid med studentorganisasjoner. Apropos denne SHoT-undersøkelsen, så var det flere studenter som kom alene. Praten gikk, for det er lett å snakke med noen når du holder på med noe. Vi har også Shared Reading, lesegrupper med høytlesning og samtale. Vi kaller det Litterært pusterom, sier Hem.

Det å legge til rette for strikking i fellesskap og utlån av utstyr og verktøy er det delte meninger om på HumSam. Men holdningene er i ferd med å endre seg.

– Det går seg til, og det er en prosess. Da vi startet dette utstyrsbiblioteket, krysset man en grense for hva man oppfatter hva et bibliotek i vår sektor skal være. Det er en modningsprosess blant ansatte også, sier Skonnord.

– Jeg hadde også litt tanker rundt utstyrsbiblioteket. Vi hadde en ombruksdag da vi stod på en stand utenfor biblioteket og snakket med studentene blant annet om denne tjenesten. Og dette var noe de ønsket. Så kan jeg ikke si noe annet enn at det må være fint med utstyrsbiblioteket som et supplement til våre tradisjonelle tjenester, sier Hem.

– Lego er kontemplativt

Viktig funksjon: – Bibliotekene har blitt «folkehus» hvor vi kan møtes. Vi trenger dette, sier studenten Søren Mortensen.
Viktig funksjon: – Bibliotekene har blitt «folkehus» hvor vi kan møtes. Vi trenger dette, sier studenten Søren Mortensen.

Mortensen har valgt å engasjere seg på Grønt kontor, som er en arena for studenter og ansatte som har ideer og innspill til hvordan UiO som studieog arbeidsplass kan bli mer bærekraftig. Grønt kontor samarbeider med HumSam-biblioteket om tiltak som frøbibliotek og utstyrsbibliotek. Han synes det er fantastisk at studentene kan komme på HumSam for å strikke og bygge Lego.

– De har sett at unge mennesker sliter. Når du har dårlige dager, er det godt å bare være sammen med andre. Jeg vil også si at det er bibliotekets oppgave, hvis vi sier det er et sted å finne ro og fred. Det å bygge Lego sammen er kontemplativt. Det gjør noe med konsentrasjonen. Når det gjelder denne mentale helsekrisen, har jeg jo ikke noen svar. Det er omfattende. Systemet kan ikke håndtere det. Men det er også mye som går bra. Det å kunne være åpen om problemer. Det er mye aktivisme, og folk er gode til å ta vare på hverandre. Men fremtiden som konkret forventning er forsvunnet, sier Mortensen.

Negativ til digitale tjenester

Han fremhever behovet for å møtes og å være sammen. De digitale helsetjenestene til Studentsamskipnaden har han lite til overs for.

– Det er et digitalt helvete. Fuck det.

Da har han mer tro på håpefulle samtaler med medstudenter. For Mortensen representerer biblioteket et håp.

– Før fantes det en forventning til fremtiden. Men nå er det en redsel for at det tilbakevendende forsvinner, som årstidene. Da har jeg følelsen av at biblioteket er en bauta. Her har du de bøkene som ble skrevet for 2000 år siden. Her har du de lange linjer. Jeg tror man må velge håpet.

– Jeg tror at biblioteket kan ha en veldig viktig funksjon. Det med å låne ut verktøy og slikt, det er en liten ting, men gjør noe mentalt. Og bibliotekene har blitt «folkehus» hvor vi kan møtes. Vi trenger dette. Hvis du er veldig ensom, så er det et flott lavterskeltilbud. Det å gå på kafé, bar eller en quiz, det er ikke lavterskel. Men når du kommer for å strikke eller lese, da kan du komme bare som deg.

Det at HumSam vil skape et sosialt rom der vi kan møtes og snakke sammen, og at vi kan låne bøker og utstyr, er å ta på seg tiden vi lever i, mener Mortensen.

– Jeg tenker at bibliotekene er en institusjon i oppbrudd. Men jeg synes det er en fantastisk institusjon. Det er mange som sliter, det er en klimakrise, det er en miljøkrise. Vi skal prøve å få forbruket ned. Vi skal ha noen samlingssteder. Det gir meg håp at biblioteket tar det på seg. Jeg synes biblioteket er grønne helter! Egentlig er det radikalt å kunne låne ting gratis. Kjerneoppgavene til biblioteket er at de kjøper og låner ut bøker. Men det at de tar det andre på seg, det synes jeg er flott.

Mari Vannes er litteraturviter og Shard reading-entusiast. Til daglig jobber hun i Norsk Bibliotekforenings sekretariat. Skriver som frilanser for Bok & bibliotek.

Powered by Labrador CMS