Kristiansand vil selge hovedbiblioteket

I forslaget til ny økonomiplan for Kristiansand kommune, ligger det inne et framlegg om å selge hovedbiblioteket. Biblioteket skal ikke flytte. Tanken er å frigjøre kapital, og leie bygget tilbake.

Kommunen har en presset økonomi og høy gjeld, og styres av en borgerlig koalisjon som blant annet har lovet velgerne å redusere eiendomsskatten. Samtidig utreder kommunen ny idrettshall og konsertarena. Blant tiltakene flertallet har bedt administrasjonen om å vurdere, er å selge unna bygg kommunen ikke behøver.

De siste årene har kommunen solgt blant annet kinoen og et parkeringshus. Da kommunedirektøren i høst foreslo å selge hovedbiblioteket, vakte det langt sterkere følelser.

En rekke venner av biblioteket har tatt til motmæle i leserbrev til Fædrelandsvennen. Ordfører Mathias Bernander har forsvart forslaget som et svar på en politisk bestilling, men understreker at ingen avgjørelse er tatt.

Presentert som gladsak

Salg for å leie tilbake, slik Kristiansand nå diskuterer, er en ny modell for norske hovedbibliotek.

Nyheten ble presentert som en gladsak av administrasjonen overfor bibliotekets venner. I den nye fireårsplanen for kommunens økonomi, er det nå lagt inn 150 millioner kroner til sårt tiltrengt renovering og modernisering av hovedbiblioteket.

Deretter skal bygget selges. Summen er ikke fastsatt, men det ble antydet om lag 150 millioner kroner, og det KLP-dominerte investeringsfondet Samfond har vært nevnt som kjøper. Kommunen skal deretter leie bygget tilbake, og kommunedirektørens forslag tar utgangspunkt i en leiesum på 12 millioner kroner årlig.

– Gladnyheten oppi dette er at man samtidig legger opp til å pusse opp biblioteksbygget. Dette har vært etterspurt i mange år, sa kommunedirektør Camilla Dunsæd da hun la frem budsjettet.

– Bygget trenger en oppgradering for rundt 150 millioner kroner. Hele pakken er at vi selger et fikst ferdig, oppusset biblioteksbygg som vi kan drive et godt bibliotek i.

Avisen KRS fanget umiddelbart opp stor uenighet mellom de politiske partiene om saken. Arbeiderpartiet og MDG var raskt på banen med kritikk. Heller ikke Høyres koalisjonspartner KrF var ivrige på salg i første diskusjon om saken.

Budsjettet skal vedtas i desember. 

Skrikende behov

Biblioteksjef Stein Tore Sorthe har forholdt seg taus om hva han mener om selve ideen om salget. Og han vil ikke si noe tydelig om det politiske veivalget til Bok & Bibliotek heller.

- Spørsmålet om eierskap til bygget får politikerne avklare. Men det er spennende å være vitne til hvilket engasjement saken vekker for biblioteket, sier han.

Om Sorthe ikke vil uttrykke hvilket valg politikerne bør ta rundt salg, er han enklere å be når vi spør om selve bygget og behovene det har.

Bygget til Kristiansand Folkebibliotek ble åpnet i september 1979 på Torvet i Kristiansand. Det ligger ved siden av Domkirken, og er tegnet av arkitekt Bjørn Hovstad. Biblioteket ble hedret med A.C. Houens fond for arkitektur og byggeskikk. Det får skryt for både utforming og tilpasning til eksisterende gatebilde og byggene rundt.

- Det er bare ett annet bygg mellom Stavanger og Tønsberg som har fått en slik hederlig omtale, og det er den gamle kornsiloen som nå har blitt kunstmuseum her i byen, sier biblioteksjefen, synlig stolt på institusjonens vegne.

– Forsømt i mange år

Vi sitter i hjørnekontoret hans med utsikt over Torvet og Domkirken. Selv ordføreren litt lenger borte på Torvet bør være misunnelig på dette kontoret.

Men så reiser Sorthe seg og åpner vinduene.

Fra forslaget til økonomiplan

• Hovedbiblioteket på Torvet har behov for omfattende rehabilitering og modernisering. Arbeidene har gjennom mange år blir utsatt eller ikke prioritert. Rehabiliteringsprosjektet foreslås gjennomført i 2028 og 2029 som et vanlig kommunalt investeringsprosjekt. Ettersom prosjektet vil utfordre vedtatt gjeldstak, forutsettes det at kommunen selger det ferdige rehabiliterte hovedbiblioteket. Salg av hovedbiblioteket forutsetter inngåelse av en langsiktig leiekontrakt med kommunen. (Side 193)

• Kommunedirektøren forslår nå å gjennomføre en rehabilitering av hovedbiblioteket i tråd med tidligere utarbeidet rapport. En slik hovedoppgradering er planlagt gjennomført i 2028 og 2029 med en antatt byggetid på 15 måneder. Prosjektkostnaden er 153,4 mill. kr, herav 143,3 mill. kr i perioden. (Side 199)

• I kommunedirektørens forslag er det også lagt inn salg av biblioteket i 2030 for å komme under gjeldstaket. Biblioteket vil kommunen måtte leie tilbake og det er derfor lagt inn leieutgifter på 12 mill.kr i 2030. (Side 271)

- Se her. Dette er de beste og nyeste vinduene i dette bygget. Festene har rustet, og det regner rett inn her når retningen på vinden er uheldig.

Ute i fellesarealene peker han opp mot glasshimlingen. Der er områder dekket med plast for å lede vannet slik at publikum ikke får det i hodet.

- Det viktigste for meg, er to ting. Vi må ta vare på dette bygget. Det har blitt forsømt i mange år. Og så må vi få modernisert oss. Vi er det største folkebiblioteket i Norge uten automatisk sorteringssystem. Det er et enormt volum, over tusen transaksjoner hver dag, og det er mye manuelt arbeid her som kan forenkles. Da kan vi bruke mer tid på å yte bibliotektjenester til menneskene som bruker oss, og lage gode arrangementer.

En grunnstein

- Det å ha bibliotek er en av grunnsteinene i demokratiet vårt. Bibliotekbygget og rommet er en viktig del av det, sier Helene Voldner, som er leder i Norsk bibliotekforening.

Hun er kritisk til forslaget.

- Det å eie bygget gir en helt annen langsiktighet met tanke på ansvar og forvaltning enn å leie. Symboleffekten av dette er viktig, sier hun.

Voldner sier hun ikke har hørt om andre store norske byer som ikke eier hovedbiblioteket sitt. Hun understreker at det er flere byer hvor enkelte filialer ikke er kommunalt eid. Men hovedbibliotek har en annen symbolsk betydning.

- Hvis de selger, så fraskriver de seg ansvaret for den langsiktige driften. Bibliotekene har vært her lenger enn vi som lever nå, og de skal være her lenge etter at vi er borte.

Frogn kommune utredet i 2023 å kvitte seg med biblioteket i Drøbak og flytte driften over et til et skolebygg. Også der vakte forslaget stort engasjement. I 2024 vedtok kommunestyret å stanse prosessen.

To byer som solgte de gamle bibliotekene sine, er Oslo og Halden. Men da Deichmanske bibliotek i Oslo flyttet, var det til et nytt praktbygg eid av kommunen. Det samme skjedde i Halden, da biblioteket flyttet fra Kulturhuset til Skofabrikken, som også var kommunalt eid.

Ikke råd til vintertøy

Tilbake i Kristiansand sier Stein Tore Sorthe at han gjerne skulle gitt hele staben vintertøy i julepresang, men det har han ikke råd til.

- Folk her går med superundertøy på jobb når det blir kaldt. Vi har hatt tilfeller med 2 grader på det kaldeste i løpet av året, og opp mot 30 grader om sommeren. Det er et stykke utenfor de rammene Arbeidstilsynet sier er greit.

Når kommunedirektøren argumenterer for salg for å finansiere oppgradering, viser hun til en tilstandsrapport i 2025. Der kommer det frem at man står overfor blant annet en dyr utskifting av et stort og gammelt klimaanlegg.

- Det er riktig. Men det er tidenes understatement å si at «bygget har vært preget av litt for dårlig vedlikehold». Dette har man visst lenge, sier biblioteksjefen.

Han klasker i bordet en tilstandsrapport fra 2008, som beskriver det samme klimaanlegget. Der står det at teknisk alder for lengst er overskredet, og at det bør skiftes innen et år. Altså for atten år siden.

- Hva tenker du forfallet av bygget forteller?

- Forfallet vitner om hvilken status biblioteket har hatt hos politisk og administrativ ledelse gjennom lang tid. Vi må få bibliotekenes situasjon på agendaen igjen, sier han.

Men nyanserer seg selv litt straks etterpå:

- Men politikerne her i byen gjør jo også mye bra for biblioteket. De har vedtatt ny filial på østsiden av byen, og de sa tydelig nei til å legge ned filialen på Flekkerøy.

Kan ikke vente mer

Nå som salg av biblioteket er på dagsorden, er det lett å få øye på stemmene på høyresiden og venstresiden som har sterke meninger om eierskapet. Hvorfor er det vanskeligere å høre stemmene fra bibliotekfolkene?

- Bibliotekfolk er jo litt lavmælte. Men samfunnsoppdraget er viktig. Vi må kunne ytre oss om hvordan vi skal løse det best mulig.

Akkurat det å forberede de ansatte på det som kom, gikk ikke helt som planlagt.

- Jeg hadde lagt en plan for at de ansatte skulle få vite dette først. Men så gikk administrasjonen ut med dette i avisen en uke tidligere enn vi var forespeilet, og alle ble overrasket.

Enten det blir flertall for salg eller ikke, er biblioteksjefen klar på hva som er viktigst:

- Dette bygget tåler ikke å vente stort lenger. Vi kan forhåpentligvis klare oss en sommer og to vintre til. Men hvis planen for rehabilitering blir skjøvet på, er det det verste som kan skje for biblioteket vårt, sier han.