Kopirett til folket!

Publisert Sist oppdatert

OPPHAVSRETT Mer solidaritet, deling og samarbeid, og mindre makt til de store multinasjonale selskapene. Dette var budskapet til Richard Stallman under hans foredrag "Copyright vs. Community" som ble avholdt i Oslo og Bergen i løpet av september. Stallman er mannen bak begrepet "Copyleft". I motsetning til den velkjente Copyright tillater Copyleft kopiering, modifisering og videre distribusjon av verk.

– Copyright er en industriell regulering i fra trykkepressens tid. Grunnen til at menigmann ikke opplevde innføringen som et problem den gangen var at det ikke påvirket den private sfære. Slik det er nå har opphavsrett blitt til en tvangstrøye for befolkningen, særlig i forhold til funksjonelle verk som programvare, sier Stallman, som også mener 10 års beskyttelse er mer enn nok til å ivareta opphavsmennenes interesser.

Han advarer mot makten den pengesterke industrien har til å påvirke lovgivning på opphavsrettsområdet, både i USA og resten av verden, og oppfordrer til innsats for å påvirke politikere til å innse at lovene ikke er legitime.

Totalitært
Thomas Gramstad fra Elektronisk forpost Norge (EFN) forsøker å gjøre akkurat dette. EFN arrangerer bl.a. i samarbeid med Venstre en konferanse på Stortinget 28. oktober, der målet er å problematisere kopisperrer og retten til å kopiere.
– Norge og alle EU-landene er i ferd med å innføre EU Copyright Directive (EUCD). Dette er et uklart og lite gjennomtenkt lovforslag som er blitt lobbyet frem av amerikansk underholdningsindustri, sier Gramstad. – Lovforslaget innebærer bl.a. rettslig vern av kopisperrer og andre former for "tekniske beskyttelsessystemer" som styrer og begrenser tilgangen til elektroniske åndsverk. Underholdningsindustrien ser jo helst at hver enkelt person skal betale, ikke bare for hvert sitt eksemplar av verket, men for hver aksess den enkelte foretar seg. Det ideelle for industrien er at ingen eier eksemplarer og ingen kan kopiere noe.

– Biblioteksektoren må avvise denne totalitære visjonen og arbeide for
retten til å kopiere, både for privatpersoner, i biblioteksammenheng og for arkiveringsformål. Man må arbeide for å verne informasjons- og kunnskapsallmenningene. Det finnes en rekke prosjekter for å digitalisere verk som er falt i det fri, sier Gramstad. – Bibliotek bør støtte disse prosjektene og bli mer aktive som elektroniske utgivere. Frie lisenser innebærer at verket, eller iallfall en bestemt utgivelse av verket, inngår i kunnskapsallmenningen med det samme det utgis. Bibliotekene kan ta initiativ overfor forfattere, musikere og andre skapere av åndsverk og deres organisasjoner, for å fremme kunnskapen om, og bruken av frie lisenser. Slike initiativ bør også rettes mot allmennheten – kanskje en ny form for folkeopplysning, foreslår Gramstad.

SIK

 

IT-guruen Richard Stallman er en pioner i utviklingen av fri programvare og hans innsats er fyldig omtalt i IT-historiebøker. I 1984 formulerte han lisensen GPL, Gnu General Public License, den første Copyleft-lisensen. Hensikten med denne var å fremme kopiering og modifisering av programvare, dvs. å bevare og fremme en kultur for kunnskapsdeling blant programmerere og utviklere. Senere har Copyleft og lignende lisenser også blitt anvendt for andre typer åndsverk som bøker/tekst, musikk og film. Tanken med slike frie og brukervennlige lisenser er at de skal gjøre åndsverkene allment tilgjengelige og lette å bruke, tilpasse, og endre etter egne behov. Endring av et åndsverk innebærer at det skapes et avledet verk, og Copyleft gir frihet til å skape og distribuere dem gitt at det avledede verket har de samme bruksbetingelser som originalen. (Copyleft går altså i arv til alle avledede verk fra et originalt verk med Copyleft).

 

Powered by Labrador CMS