Kill the pirates!
Kill the pirates, var et slagord for
engelskmennene for noen hundre år siden. Jeg er enig: Drep piratene – Pirate
Bay. Ikke med våpen, men med holdninger og argumenter.
– Av Odd Letnes, red.
Kill the pirates, var et slagord for
engelskmennene for noen hundre år siden. Jeg er enig: Drep piratene – Pirate
Bay. Ikke med våpen, men med holdninger og argumenter.
La oss begynne med et helt
nærliggende eksempel. Det nettstedet du er på akkurat nå, er beskyttet av
åndsverksloven. Det som publiseres her kan ikke brukes – på et annet offentlig
nettsted eller i en trykt publikasjon – uten samtykke, enten fra meg, eller fra
de frilanserne/eksterne skribentene som bidrar med stoff. For en frilanser
vil et slikt samtykke vanligvis også innebære en økonomisk godtgjøring, et
gjenbrukshonorar. Du har lov til å sitere fra tekstene etter gjeldene regler
for sitering, men du kan altså ikke uten videre bruke innholdet i sin helhet.
Et
annet eksempel: Forleden dag var jeg innom iTunes på nettet for å kjøpe noen
låter. Jeg lastet ned noen Bert Jansch-klassikere til 8 kr per stykk, som
nå ligger på iPoden min. Jeg kjøpte også en lydbok, av den skotske
krimforfatteren Ian Ranking. Denne betalte jeg 148 kroner for. Den er billigere
å kjøpe i papirutgave, men jeg hadde lyst på den som lydbok. Av de 148 kronene
får Ian Ranking en viss royalty. Denne royaltyen er en del av levebrødet hans.
Da
er vi ved sakens kjerne: Det kan ikke være slik at alt som finnes på nettet
skal være fritt vilt, bare fordi det er teknisk mulig å laste det ned ved noen
få tastetrykk.
Men
noen mener tydeligvis det, for eksempel piratene borte i Sverige. Vi gjør ikke noe galt, sier de som
representerer Pirate Bay. Pirate Bay bare formidler lenker til ulovlig materiale
og besitter ikke materialet selv. Det er vel intet mindre enn et lett
gjennomskubart forsøk på å hvitvaske egne ugjerninger.
Problemet
med Pirate Bay-virksomheten er at rettighetshaverne ikke har gitt sitt samtykke
til nedlastingen, slik loven krever. De går dermed glipp av muligheten til å be
om honorar, og blir snytt for en del av levebrødet sitt. Og de blir ikke minst utsatt for
en temmelig respektløs behandling.
For
noen år siden hadde vi en interessant sak i Norge, som endte med Pitbullterje-dommen
i 2007. Den handlet om at en gruppe utvalgte kunder i bredbåndsselskapet Start
Network fikk tilgang på filmen «Pitbullterje» før premieren i 2005, i en lovlig
streaming, mot at den ikke ble distribuert videre. En av brukerne klarte å
avlede strømmen og laste filmen ned på sin harddisk. Deretter gjorde han den
tilgjengelig på Pirat Bay. Via Pirat Bay ble den så lastet ned mer enn 2700
ganger før det ble stoppet. I rettsaken som fulgte ble prisen på alle
nedlastningene – det vil si tapet for rettighetshaver – til slutt anslått til 50
000 kroner.
Men
er ikke alt dette umulig å regulere, vil mange si, særlig de som befinner seg
på den anarkistiske fløyen av nettet.
Foreløpig
ser det vanskelig ut, ja. Mange opplever at terskelen for handel på nettet blir
for høy når man må bedrive altfor mye kontorarbeid i forkant. Da er det mer
fristende å rappe der det er mulig.
Men
internett er foreløpig et spebarn og det forskes på nettets barnesykdommer. Det
er blant annet ved Imperial College London, gjennomført prosjekter som viser at
det er mulig å lage helautomatiske betalingssystemer som både er brukervennlige
og som sikrer rettighetshaverne honorar. Men vi mangler fortsatt en teknologisk
infrastruktur som kan gjøre slike kjøp så enkle at brukerne kaster
snuskementaliteten over bord og kjøper musikk, film og andre åndsverk på nettet
på en lovlig måte.
Jeg
håper Pirat Bay og hele "fri flyt"-kulturen får en solid smekk i den rettsaken
som nå pågår i Sverige. Slik at debatten kan få en noe annen – og mer nyansert
– tone.
– Odd Letnes, redaktør
