Utgave: 4/2023

Jakten på de stjålne bøkene

Store pengesummer, internasjonale nettverk, avslørende katalogposter og en presset medarbeider som til slutt sprenger seg i luften. Fortellingen om boktyven som plyndret det svenske nasjonalbiblioteket for uvurderlige skatter, inneholder det meste. Tjue år etter er 43 av de 62 bøkene han stjal, fremdeles på avveie.

Etterforskere: Bibliotekarene Jan Ottosson (t.v.) og Greger Bergvall ved Kungliga biblioteket i Stockholm har sammen med kriminologen Lars Korsell (i midten) skrevet bok om jakten på de forsvunnede bøkene, en jakt som innebar samarbeid med FBI og Scotland Yard og spor som ledet helt tilbake til den svenske stormaktstiden.
Etterforskere: Bibliotekarene Jan Ottosson (t.v.) og Greger Bergvall ved Kungliga biblioteket i Stockholm har sammen med kriminologen Lars Korsell (i midten) skrevet bok om jakten på de forsvunnede bøkene, en jakt som innebar samarbeid med FBI og Scotland Yard og spor som ledet helt tilbake til den svenske stormaktstiden.

Da Kungliga biblioteket (KB) i 1995 ansatte ny sjef for håndskriftavdelingen, fikk de en velutdannet medarbeider med doktorgrad i idéhistorie og utdannelse i bibliotekvitenskap og jus. Han var omtalt som et vidunderbarn. Nå fikk han i oppgave å forvalte deler av det svenske folkets boklige kulturarv. Med sin elegante Armani-jakke og eksklusive Cohiba-sigarer gav han inntrykk av å ha penger, kanskje litt mer enn en skulle forvente. Kollegaer på biblioteket noterte seg at han reiste på dyre utenlandsturer i helgene. Hamburg besøkte han i forbindelse med vår- og høstauksjonene ved et av byens auksjonshus.

Bøker forsvinner fra hyllene

Av Kungliga bibliotekets over fire millioner bøker var han som senere er kalt KB-mannen, mest opptatt av tidlige utenlandske bøker på store språk. Det var få eller ingen brukere som etterspurte dem, samtidig var de av kommersiell interesse for det internasjonale samlermarked. Han visste prisnivået, for det å lese kataloger fra auksjonshus og antikvariater var en del av jobben. Som sjef kunne han komme og gå i samlingene som han ville.

– I oktober 2003 fikk vi et forskerspørsmål angående boka Das illustrirte Mississippithal. Men vi kunne ikke finne den på plass i magasinet. Den var borte, sier bibliotekar ved KB Greger Bergvall i foredraget «Jakten på de stulna böckerna» ved Kungliga biblioteket i 2016. Han var selv en av dem som lette forgjeves etter boka for tjue år siden.

Avslørende: Bibliotekarene ante uråd da denne boka ikke var å finne, det unike plansjeverket Das illustrirte Mississippithal.
Avslørende: Bibliotekarene ante uråd da denne boka ikke var å finne, det unike plansjeverket Das illustrirte Mississippithal.

Plansjeverket trykt på 1850-tallet var en av skattene i biblioteket, med håndkolorerte litografier fra kunstneren Henry Lewis sin utforsking av Mississippi i årene 1846 til 1849. På den tiden var boka verd 75 000 USD på samlermarkedet.

Hemmelig etterforskning

Den skulle vært i samlingen, for det var en katalogpost på den i databasen LIBRIS.

Toppledelsen setter i hemmelighet ned en gruppe som skal etterforske saken. Kan den ha blitt feilplassert? Eller har de en boktyv blant de ansatte? Videre undersøkelser viser at hovedkortet for boka i kortkatalogen Plåten (som beskriver bøker fra 1501 til og med 1955) er borte, men de finner henvisningskort til boka både i Plåten og i en annen katalog. Alt tyder altså på at den har vært i samlingen, men at sporene etter den er forsøkt fjernet. Gruppen finner at flere bøker er borte.

Men hvem er tyven?

At det var en med begrenset kunnskap om bibliotekkataloger, var i hvert fall lett å skjønne.

Poetisk alter ego

En av skattene: Henry Lewis sine håndkolorerte litografier ble for fristende for KB-mannen, alias Karl Fields.
En av skattene: Henry Lewis sine håndkolorerte litografier ble for fristende for KB-mannen, alias Karl Fields.

KB-mannen levde et dobbeltliv, og hans alter ego var Karl Fields, antakelig etter den svenske poeten Erik Axel Karlfeldt, som var hans yndlingsdikter. Dette var navnet han oppgav da han solgte Kungliga biblioteket sine bøker til det tyske auksjonshuset. Han var nøye med å skjule proveniens, opplysninger som kunne avsløre hvor boka kom fra. Ex Libris og stempel ble fjernet. Av og til måtte han skjære dem vekk fra tittelsiden.

Han stjal også Epistola av Maximilanus Transylvanus, trykt i Roma i 1523. Det er den første trykte beskrivelsen av portugiseren Fernando Magellans verdensomseiling. På KB var den bundet sammen med fem andre verk, alle fra 1500-tallet, i et samlingsbind av pergament. Boktyven skar ut Epistola, som bestod av 18 sider. De andre verkene ble bundet inn på nytt i et moderne bibliotekbind. – Det er et ganske fantastisk lite trykk, sier Bergvall til Bok & bibliotek. Han forteller at Magellan startet sin første verdensomseiling i 1519, men døde underveis i 1521, før de nådde målet, som var Krydderøyene. Det var fem fartøy som startet, men bare ett klarte seg, og det var skipet Victoria. – På Victoria var det 18 besetningsmenn som lyktes i å nå Molukkene, og de fylte lasterommet med dyrebart krydder, sier Bergvall og forteller at når skipet i september 1522 ankommer spansk havn, blir Maximilanus den første som får intervjue besetningen. Verket er utformet som et brev til Kardinal Mathäus Lang von Wellenburg, erkebiskop av Salzburg.

Detonasjon i Stockholm

Endret status: Bildet viser 17 av de 19 bøkene som til nå er kommet til rette. Hele 43 bøker er fremdeles på avveie to tiår etter at de ble stjålet fra Kungliga biblioteket i Stockholm.
Endret status: Bildet viser 17 av de 19 bøkene som til nå er kommet til rette. Hele 43 bøker er fremdeles på avveie to tiår etter at de ble stjålet fra Kungliga biblioteket i Stockholm.

I mai 2004 innkasserer auksjonshuset nærmere en million svenske kroner for Epistola.

Boktyven er til stede under auksjonen. Men denne våren i Hamburg skal bli hans siste. Bibliotekets etterforskning gjør fremskritt, og KB-mannen føler at dobbeltlivet rakner. Han er presset og begynner å drikke for mye. Til slutt tilstår han: Det er han som er boktyven.

Dessverre lot politiet ham gå etter forhøret, og tidlig om morgenen den 8. desember 2004 skjedde en kraftig eksplosjon i Stockholm sentrum. Boktyven hadde sprengt leiligheten sin i øverste etasje i Surbrunnsgatan 45 i luften. Under bygningsmassene fant de etter noen dager den døde sjefen for håndskriftsamlingen.

Men hvor var det blitt av de stjålne bøkene?

Detektivarbeidet starter

Avslørende: Rødbrune flekker i papiret forårsaket av mugg eller metaller er vanlig i gamle bøker. Slik foxing kan være avgjørende i identifiseringen av eksemplarer, noe KBs etterforskningsgruppe fikk erfare.
Avslørende: Rødbrune flekker i papiret forårsaket av mugg eller metaller er vanlig i gamle bøker. Slik foxing kan være avgjørende i identifiseringen av eksemplarer, noe KBs etterforskningsgruppe fikk erfare.

De som kjøpte bøkene fra auksjonshuset i Hamburg, var for det meste forretningsfolk som videresolgte bøkene på markeder i andre land. Greger Bergvall forteller om en dag i 2011 da han satt på Kungliga biblioteket og leste i en antikvariatkatalog fra New York. Der så han Wytfliets atlas til salgs. Prisen var nesten tre millioner svenske kroner, og han ble nysgjerrig. Kunne det være KB sitt eksemplar? Det sto nemlig ikke på plassen sin i det underjordiske magasinet. Han fant en liste over de stjålne bøkene i KBs arkiv, og atlaset stod på listen, men de to eksemplarene hadde ikke samme stavefeil av forfatterens navn. Bergvall gjorde et søk på nettet, og da fant han enda et eksemplar, til salgs hos en karthandler på Manhattan. Han fremskaffet fotografier.

KBs eksemplar hadde hatt såkalt foxing. Slike rødbrune flekker på papiret med farge som revepels, forårsaket av mugg eller metallpartikler, er vanlig i gamle bøker. Bergvall forteller at disse er eksemplarunike og kan sammenlignes.

– Det var helt tydelig samme eksemplar, og auksjonshuset gav det tilbake til biblioteket som gave, forteller han.

Uvurderlig milliardærhjelp

Bibliotekar Jan Ottosson ble med i arbeidet senere. Nå har de jobbet med saken i 12 år og fått tilbake 19 av de 62 stjålne bøkene. Et spennende arbeid, og historien er nå utgitt i boka Brottsplats KB, Jakten på de stulna böckerna, som de har skrevet sammen med kriminolog Lars Korsell. – Hvordan gikk det med Das illustrirte Mississippithal? – Den har vi fått tilbake. Vi hadde hjelp av påtalemyndighetene i søndre Manhattan. Vi lagde lister til FBI, som igjen besøkte utsalgssteder og stilte spørsmål, sier han. Antikvariatet Stephan Loewentheil gav boka tilbake som gave til KB.

Og Epistola?

– Vi visste at et engelsk antikvariat kjøpte den, men så forsvant sporene. Politiet utførte et uformelt forhør av dem, og det viste seg at en amerikansk oligark hadde kjøpt den til sin samling for å bygge opp sitt eget bibliotek, sier han. De fikk løfte om tilbakelevering, men årene gikk uten at det skjedde. I 2021 fikk Bergvall kontakt med den svenske milliardæren Tomas Söderblom. – Han hjalp til med å forhandle hjem bøker til oss ved hjelp av sine penger. Dette var en av bøkene han klarte å forhandle hjem, sier han. Etter at han kom inn i arbeidet for to år siden, har de fått ti bøker hjem. – Det viser virkelig at penger betyr veldig mye for disse personene, sier han og understreker at dersom de hadde startet dette arbeidet tidligere, ville resultatet blitt mye bedre. – Man må handle raskt når man oppdager ting som dette. Undersøk jevnlig om bøker er på plass. Det er også viktig å slippe til i politiets arbeid. Vi skal ikke gjøre politiarbeid, men politiet skal heller ikke bedrive bibliotekarbeid, anbefaler Bergvall.

Hvor mye stjal KB-mannen for?

– Bøkene er minst verd 25 millioner kroner. Dersom han ikke hadde fjernet proveniens, ville beløpet vært enda større.

Powered by Labrador CMS