Hvorfor leser vi dårligere på skjerm?

Å lese på skjerm gir mer hjernestress enn om samme tekst
formidles på papir. Klikking og rulling stjeler oppmerksomheten. Muligheten for
at teknologien svikter, skaper usikkerhet.

 Av Trond Egil Toft, kommunikasjonskonsulent, Universitetet i Stavanger

Å lese på skjerm gir mer hjernestress enn om samme tekst
formidles på papir. Klikking og rulling stjeler oppmerksomheten. Muligheten for
at teknologien svikter, skaper usikkerhet.

Av Trond Egil Toft, kommunikasjonskonsulent, Universitetet i Stavanger

– At vi blar og kan ta på sidene, kontra det at vi klikker
og så skjer det noe på skjermen, har innvirkning på evnen til innlevelse og
oppmerksomhet. Aktivitetene vi må gjøre på en datamaskin som ikke er knyttet
til selve lesingen, forstyrrer den mentale innlevelsen, sier førsteamanuensis
Anne Mangen ved Lesesenteret. Hun forsker på styrker og svakheter med nye
lesemedier.

Fysisk tekst
I artikkelen «Digital fiction reading: Haptics and immersion», som nylig ble
publisert i Journal of Research in Reading, hevder Mangen at lesing på skjerm
gir en ny form for orientering. Leseren mister helheten og deler av det fysiske
aspektet. Boka har en fysisk substans som gir en annen ro. Teksten beveger seg
ikke i forhold til mediet på papir. Det gjør den på skjermen.

Flere eksperimenter innen kognitiv psykologi har vist hvordan skifte av
omgivelser har en potensielt negativ innvirkning på hukommelsen. En gruppe
mennesker leste en tekst i et rom. Da de skulle prøves i hva de husket av
teksten de hadde lest, ble
halvparten bedt om å gå inn i et annet rom. Resultatene viste at de som ble
prøvd i samme rom som de hadde lest teksten i, hadde de beste resultatene.

– Dette bør vi ha med i vurderingen av bruk av læremidler i digitale medier. De
teknologiske mulighetene legger til rette for et utall dynamiske, mobile og
flyktige læringsformer, men vi vet foreløpig altfor lite om hvordan en slik
mobilitet og flyktighet innvirker på læringsutbyttet. Hvis teksten er
omskiftelig og flyktig, kan dette ha stor innvirkning på lesingen. Læring krever
tid og mental anstrengelse, og det legger ikke de nye mediene til rette for,
mener Mangen.

Ukritisk
– Vi opplever i dag en ensidig hyllest av mulighetene i teknologien. IKT skal
nå inn i barnehagen uten at vi har noe særlig empirisk forskning på hvilken
innvirkning dette har på barna. Feltet som helhet er preget av altfor lettvint
aksept og altfor unyansert syn på
teknologi og hvordan ulike teknologier på radikale måter griper inn i vår
hverdag, sier forskeren.

– Vil du advare mot bruk av teknologiske læremidler?

– Kritiske perspektiver på nye teknologier blir ofte avblåst som utslag av
moralsk panikk, og man blir lett plassert i dommedagsprofetibåsen. Jeg vil ikke
advare, men jeg synes generelt det er for lite kritisk refleksjon omkring
digitale læremidler. Jeg ønsker et mer nyansert syn på alle teknologiers
muligheter og begrensninger – også bokas. Altfor ofte
ødelegges viktige diskusjoner om teknologi og læring av en tendens til å
redusere et svært komplekst felt til et spørsmål om å være for eller imot
teknologi.

Leser mindre?
Utviklingen av digitale medier medfører et behov for et mer nyansert lese- og
skrivebegrep og en ny forståelse av disse aktivitetene. Når man snakker om
lesing i dag, må man være mye mer spesifikk når det gjelder hvilken lesing man
snakker om.

– Dette blir tydelig når mange hevder at barn leser mindre eller dårligere enn
før. Med hvilken teknologi leser de mindre? Hvilke teksttyper leser de
dårligere? Hva slags leseformål og leseaktiviteter er det vi snakker om? spør Anne
Mangen.

Selv om barn og unge ikke leser like mange romaner i bokform, kan man allikevel
hevde at de leser mer enn før. Det meste av det de gjør på en datamaskin, med
mobilen, med alle tenkelige nye teknologier, er nettopp å lese og skrive.

– Det er ikke bare snakk om skjerm eller bok. Lesebrettet og mobiltelefonen er
eksempler på forskjellige typer skjermlesing, og det er også forskjell på å
lese en tekst i ei bok og å lese en utskrift av en pdf-utgave av boka. Det er
forskjellige produkter med forskjellige egenskaper, forklarer Mangen.

Svenske forskere hevder at vi forstår mer når vi leser på papir, enn når vi
leser samme tekst på skjerm. Vi unngår navigasjonen og de små momentene vi ikke
tenker over, men som i underbevisstheten tar kraft fra lesingen. I tillegg er
tekster på skjerm ofte ikke tilpasset skjermformatet.

Den vesentlige forskjellen er når teksten blir digital. Da mister teksten en
fysisk dimensjon, den fysiske håndgripeligheten som boka har, og leseren mister
følelsen av helhet. I en bok kan du for eksempel kjenne hvor lang teksten er,
hvor langt du er kommet, og hvor mye du har igjen.

Klikkebøker
Mangen har særlig tatt for seg hypertekstfortellinger. Dette er fortellinger
som bare kan leses på datamaskin, siden de utnytter det multimediale ved
datamaskinen og bruker både hypertekst, video, lyd, bilde og tekst.
Fortellingene er laget slik at du klikker deg rundt i dem, nesten som et
litterært dataspill.

Mangen er opptatt av lesingens fysiske aspekt og bruker teorier fra psykologi
og fenomenologi, særlig knyttet til samspillet mellom motorikk og
oppmerksomhet, for å belyse forskjellen på å lese en roman og en
hypertekstfortelling.

– Datamaskinens hypertekstteknologi og dens multimediale egenskaper åpner ikke
i samme grad for innlevelse i et fiksjonsunivers hvor innlevelsen består av at
du skaper deg dine egne bilder. Datamaskinen understøtter ikke denne type
innlevelse fordi leseren distraheres av mulighetene til å gjøre noe annet,
fortsetter hun.

De som vokser opp i dag, opplever skjermteknologier og skjerm som sitt primære
lesemedium. Dette gjør noe med deres preferanser og lesemåter. For dem føles
det naturlig. Det å lese trykt tekst i en bok er faktisk unaturlig for enkelte.
Mangen tar høyde for at forskning på personer som har vokst opp med boka som
sitt primære lesemedium, vil ha betydning for resultatene.

– Boka er det mediet og den formen dagens voksne er vante med. Bokteknologien
er grunnlaget for vår leseopplæring og leseutvikling, og på den måten definerer
boka vår forståelse av begrepet lesing. Men dette er i ferd med å endres, sier
Mangen.

Artikkelen har tidligere vært publisert på

Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger sine hjemmesider