Fylkesbiblioteksjefenes reaksjoner
Stortingsmelding 23 (2008-2009). I 2008 gjorde vi en rundspørring
blant fylkesbiblioteksjefene for å høre hva slags forventninger de hadde til
den varslede stortingsmeldinga om bibliotek. Resultatet ble artikkelen "Fylkesbiblioteksjefenes
visjoner", som ble lest av mange, både i papirutgaven og nettutgaven av Bok og
Bibliotek.
Nå
har stortingsmeldinga kommet og vi har gått samme runde en gang til:
Hvilke reaksjoner vekket så meldinga hos fylkesbiblioteksjefene?
Stortingsmelding 23 (2008-2009). I 2008 gjorde vi en rundspørring
blant fylkesbiblioteksjefene for å høre hva slags forventninger de hadde til
den varslede stortingsmeldinga om bibliotek. Resultatet ble artikkelen "Fylkesbiblioteksjefenes
visjoner", som ble lest av mange, både i papirutgaven og nettutgaven av Bok og
Bibliotek.
Nå
har stortingsmeldinga kommet og vi har gått samme runde en gang til:
Hvilke reaksjoner vekket så meldinga hos fylkesbiblioteksjefene?
– – – –
Fylkesbiblioteksjef Torbjørn Navelsaker
Akershus fylkesbibliotek
Det tar tid og er strevsomt å lese
denne stortingsmeldinga. Det må ligge et stort arbeid i å skrive noe så lite
forpliktende og så lite meningsbærende på så mange sider.
Grunnleggende
forutsetninger for å få gjort nyttig utviklingsarbeid er penger, nytenking,
kompetanse og entusiasme. Stortingsmeldingen kommer ikke med penger, så her må
vi bare håpe på at det dukker opp penger på statsbudsjettet. Uten vesentlig
større tilførsler av midler enn dagens kan ikke engang det vurderingsarbeidet
som foreslås i meldinga gjennomføres.
Meldinga
inneholder ikke som mange ønsket nytenking for bibliotekområdet. Her er det
gamle tanker og ideer som skal vurderes i forhold til ny organisering i
folkebiblioteksektoren og i forhold til bruk av teknologi. En rekke tiltak
beskrevet i meldinga er allerede gjennomført, under gjennomføring eller
foreldet. Departementet kan ikke ha hatt tilstrekkelig tilgang til kunnskap om
det arbeidet som er gjort og gjøres i bibliotekene.
Det virker ikke som departementet
vet hva det vil, eller hvorfor det vil. En indikasjon på dette er at man, når man
leser dokumentet, finner 90 steder der departementet beskriver
problemstillinger det mener bør vurderes. Dette medfører at man fort vil
oppfatte det som om meldingen i hovedsak er en melding om hva departementet har
tenkt å tenke mer på, eller få andre til å tenke mer på i årene som kommer.
Ordet
kompetanse forekommer 269 ganger i meldinga og kompetansediskusjonen skaper et
inntrykk av at det er snaut med kompetanse blant bibliotekansatte. Vi vet at
det ikke er tilfelle, men en systematisk satsing på kompetansebygging i
bibliotekene er i alle fall en nødvendig forutsetning for å skape et
velfungerende tjenestetilbud for bibliotekenes brukere i framtida. På dette
feltet ser det ut til at departementet vil satse, så lenge det ikke koster
staten penger.
Meldinga
har, slik jeg leser den, ingen ambisjoner om å vekke begeistring blant
bibliotekenes brukere eller entusiasme blant de som arbeider i bibliotekene.
Ord som kunne skape begeistring og entusiasme er fraværende i meldinga. Slikt
hører kanskje ikke hjemme i en stortingsmelding?
Det
skal samarbeides om det aller meste, ordet samarbeid forekommer 437 ganger i
meldinga. Samarbeid er bra og kan bidra til bedre tjenester, men samarbeid om
dårlige bibliotektjenester vil jo, som Svein E. Nilsen (fylkesbiblioteksjef i
Østfold) har påpekt, fortsatt gi brukere dårlige tjenester. Samarbeid uten
klare mål og avklart finansiering har ingen mening.
Dokumentet stiller ikke, slik jeg
ser det, helt grunnleggende spørsmål av typen:
Hvordan
skal staten, fylkene og kommunene sammen skape framtidsrettede, kostnadseffektive
og gode bibliotektjenester til glede for alle som bor i landet?
Hvordan
skal bibliotektjenestene sikres nødvendig finansiering i framtida?
Hvem
skal sørge for at nødvendig utviklings- og driftarbeide gjøres og finansieres?
Hva
skal gjennomføres innen hvilke tidsfrister?
Hovedmålet
for meldinga burde være å vise hvordan vi i et samarbeid mellom stat,
fylkeskommune og kommune skal utvikle et biblioteksystem i Norge med kvalitet
på høyde med andre gode nord-europeiske biblioteksystem. Meldinga reiser en
lang, lang, lang rekke spørsmål som i hovedsak ikke besvares.
Dette
dokumentet kunne vi greid oss uten.
– – – –
Fylkesbiblioteksjef Randi Nilsen
Aust-Agder bibliotek og kulturformidling
POSITIVT
Frivillige samarbeidsavtaler mellom
staten og fylkeskommunene er foreslått, med hensikt å styrke arbeidet med
bibliotekutvikling.
Kommentar: Fylkesbiblioteksjefene har ved flere anledninger
etterlyst mer samarbeid med statlig nivå, og flere oppgaver til regionalt nivå.
Kanskje disse samarbeidsavtalene kan sette i gang flere partnerskap for
utvikling, der alle tre nivåene er med.
Bibliotekets rolle som kultur- og
litteraturformidler og sosial møteplass, og bibliotekets samfunnsrolle
tydeliggjøres, og det foreslås å justere formålsparagrafen i Bibliotekloven, "…
særleg knytte til ansvaret for aktiv formidling og møteplassfunksjon" (s. 98).
Kommentar: Å utvide formålsparagrafen betyr en klar styrking av
folkebibliotekene. Lovgrunnlaget ligger som kjent i bunnen for all
argumentasjon og planlegging, både overfor egen eier og i forhold til nasjonale
føringer. Det burde også styrke selvbildet til oss alle i sektoren: slik blir
det slått fast, det vi alle vet, at biblioteket skal være en viktig og
mangfoldig institusjon for innbyggerne.
Organisering av bibliotektjenester
i den enkelte kommune: Her oppfordres det til å tenke fritt og vidt når det
gjelder både samorganisering og samlokalisering. Det oppfordres til å tenke
hele kulturarenaen, og til å tenke plassering "der folk ferdes".
Kommentar: Dette er spesielt aktuelt for små kommuner som sliter
med for korte åpningstider og lite attraktive lokaler. Det trengs et kraftig
løft for tjenestene i mange kommuner. Valget blir tydeligere framover – tenke
nytt innen egen kommune, eller tenke nytt over kommunegrensene? Eller kanskje
begge deler? Her kan tanken om modellbibliotek komme inn, og igjen
partnerskapstankegangen som virkemiddel. Det er viktig i dette å ikke miste av
syne at bibliotekkompetansen er like viktig som før å ha i biblioteket, men ved
å åpne opp for andre kompetanser kan en både utvide bibliotekets tilbud og
sikre et visst personale. Av egen erfaring fra Aust-Agder fylkeskommune kan
tilføyes at samorganisering av bibliotek og kulturformidling har vært bare
positivt!
Tanken om en radikal gjennomføring
av konsolidering er forlatt. Meldinga legger opp til stimulering for å prøve ut
samarbeidsmodeller.
Kommentar: Jeg tror dette er klokt. Utviklingen vil gå langsommere,
men den vil bygge på frivillighet. Det er helt avgjørende at stimuleringsmidler
blir av en viss størrelse, og ikke minst, at en kan inngå avtaler for mer enn
ett år. Partnerskap for utvikling må gå ut over nåværende ordning med
tilskuddsmidler. Avtalene må være forpliktende for alle parter, konkrete, og av
en viss varighet. Her blir også planarbeid viktig, både regionalt og i den
enkelte kommune eller krets av samarbeidskommuner.
NEGATIVT
Hovedinnvending er at meldinga ikke
inneholder noen store vyer, ingen radikale grep, og ingen friske midler. For
mange tiltak "skal utgreiast", og mye er vagt. Jeg hadde store forventninger,
og den første reaksjonen var skuffelse.
Fylkesibiblioteket "legges ned" –
oppgaver endres.
Kommentar: Jeg er ikke bekymret for "nedlegging" av
fylkesbiblioteket som institusjon. Dette harmonerer med andre oppgaver som er
lagt til fylkeskommunen som utviklingsaktør. Jeg synes likevel det er litt
dårlig samsvar i hva vi kan lese ut av meldinga, når fylkeskommunene gis/skal
beholde store utviklingsoppgaver og dette minimeres til oppgavene kan utføres
ved at fylkeskommunen "beholder noen rådgivere". I mellomperioden, fra meldinga
vedtas til ny lov med forskrifter foreligger, er det en del oppgaver som blir
hengende i "løse lufta". Jeg tenker her på fjernlån og samarbeid med
vertsbiblioteket. Det vil bli en smertefull overgang for en del vertsbibliotek
når de faste tilskuddene fra fylkeskommunen bortfaller.
Konklusjonen er at ved videre lesing finner jeg likevel en del
spennende i meldinga, og nå er jeg der at jeg tenker: Dette kan vi leve med,
her kan vi finne grunnlag for utvikling dersom føringene brukes for det de er
verdt i alle forvaltningsnivåer.
Men
skal løftene om satsing på biblioteksektoren bli troverdige, MÅ mye følges opp
i det neste, og de kommende statsbudsjettene, slik Bibliotekreform 2014 la opp
til.
– – – –
Fylkesbiblioteksjef Trond Minken
Buskerud fylkesbibliotek
Meldingen tar opp i seg mange av
biblioteksektorens viktigste utfordringer og gir oss en langt bedre plattform
for videre innsats enn den snevre ABM-meldingen.
Den
er ikke visjonær, om noen hadde forventet noe slikt. Den mangler vel også
dristige politiske grep, og som flere har påpekt, henvises et større antall
veivalg til videre utredningers usikre skjebne. Pengebehovet skal løses ved
"omprioriteringer innenfor eksisterende rammer", men samtidig har
statssekretæren høyt og tydelig lovet statlig satsing som del av Kulturløftet –
underforstått om de rødgrønne får nytt mandat.
Meldingen
plasserer bibliotekene der de hører hjemme, i et langt bredere politisk landskap
enn hittil praktisert. Og med en betimelig vektlegging av biblioteket som sted
og som digital formidler.
Jeg er glad for at
konsolideringsstrategien fra "Bibliotekreform 2014"er forlatt, men hadde nok
håpet på et spenstig forslag om organisatorisk opprydding og samordning.
Jeg
stusser virkelig over forslaget om å avvikle lovens krav om fylkesbibliotek,
tilsynelatende uten noen begrunnelse eller konsekvensanalyse. I vår
fylkeskommune spør allerede folk om fylkesbiblioteket skal avvikles!
Intensjonen om å styrke det regionale leddet som utviklingsaktør er fornuftig
og helt i tråd med den utviklingen vi selv tilstreber, men å konkludere med et
forslag om å fjerne lovens krav må være en kortslutning.
Også
i Drammensbiblioteket (der Fylkesbiblioteket er intakt som likestilt partner i
sambiblioteket) kjenner vi hvor vanskelig det er å prioritere
utviklingsoppgaver i en konstant underbemannet driftshverdag.
Departementet vil styrke
Nasjonalbiblioteket, på bekostning av ABM-utvikling. Forståelig kanskje, ut fra
en logikk som sier at det vesle, fragmenterte norske bibliotekvesenet trenger
et "lokomotiv". Men da må vi kunne kreve en helt annen åpen og offensiv
holdning til de brede brukergruppene! Meldingens mål om allmenn tilgang til
digital informasjon for innbyggerne forplikter.
I
stedet for å kose oss med misnøye over meldingens mangler, er det viktig at vi
i biblioteksektoren nå gir konstruktive og mest mulig sammenfallende
tilbakespill i den videre politiske prosessen. Jeg har sansen for parolen om 500
nye stillinger til folkebibliotekene!
– – – –
Fylkesbiblioteksjef Sissel Jakola,
Finnmark fylkesbibliotek
Tilfeldigvis startet jeg med å lese
meldinga bakfra. Da kunne jeg like godt ha stoppet å lese: "omprioriteringar
innanfor eksisterande budsjettramme skal kunne frigjere midlar til konkrete
satsningar"! Milde måne, tenkte jeg. Aldri har vel så mange vært engasjert så
mye og ventet så lenge for så lite, tenkte jeg. Her har Giske stått fram i
stort format og bebudet et løft for bibliotekene. Ja, det var for godt til å
være sant. Jeg er enig med dem som karakteriserer bibliotekmeldinga som løftebrudd
og ikke et løft.
Atter en gang får vi et
bibliotekdokument som gir en bred beskrivelse av situasjonen i norsk
bibliotekvesen og som peker på de mange
uoppfylte behov og utfordringer norsk bibliotekvesen står overfor, men denne gangen
hadde jeg faktisk noen forventinger til at: Nå kommer forslag til tiltak og
pengene!
Meldingen
uttrykker at hovedformålet skal være å utvikle robuste (!) og
omstillingsdyktige bibliotek som skal gi bedre bibliotektjenester. Regjeringen ønsker
å sette fart i samarbeidet mellom bibliotekene, ønsker ny kompetanse og
digitale fellestjenester. Folkebibliotekene skal være allmenninger og
møtesteder. Oppgavefordelingen skal være som før mellom stat, fylkeskommune og
kommuner.
Etter
mitt syn er ikke problemene i Norsk bibliotekvesen først og fremst av
organisatorisk karakter, selv om forslag om samhandling på sentralt nivå hilses
velkommen. Skrikende ressursmangel er det som karakteriserer vår
bibliotekverden mest. Vi har en svak nasjonal bibliotekpolitikk og mange folke-
og skolebibliotek er nedprioritert og sultefôret gjennom mange år. Biblioteklov
og andre bestemmelser er neglisjert, vel vitende om at det ikke får følger å
bryte biblioteklovens bestemmelser om krav til fagutdannet biblioteksjef for
eksempel.
Det
er mange bra tanker i Stortingsmeldinga, men det er litt for mange ting som
skal utredes og jobbes med videre. Det blir for lite forpliktende. Det spørs om
ikke tida renner ut for mange av de foreslåtte tiltakene.
Jeg finner det underlig at man
foreslår å svekke fylkesbibliotekene eller det regionale leddet, om man vil. Det
kan vel ikke fortolkes annerledes? Fylkesbibliotekene bør jo fortsatt være
krumtappen i det regionale arbeidet. Om det ikke passer alle fylker å ha
fylkesbibliotekene som institusjon, burde man i det minst lovpålegge de oppgavene
regionleddet skal utføre.
Hallo,
hva er dette for noe?
Skal
man svekke det leddet som sannsynligvis vil bety mest for å koordinere og
utvikle folkebiblioteksektoren i sine regioner, i hvert fall dersom man skal ta
meldingas forslag på alvor? Det blir foreslått å omprioritere midler innen
fylkesbibliotekene for å benytte disse til utviklingsarbeid i kommunene. Jeg
skulle likt å vite hvem som har slike geniale ideer. Det er vel ikke akkurat
overflod av penger som preger fylkesbibliotekene heller.
Uten
penger og konkrete satsninger vil Norge fortsatt ligge på jumboplass i Norden
når det gjelder biblioteksatsning. Da er de fine ordene ikke mye verdt, og spar
oss for festtalene om hvor mye folkebibliotekene har betydd i oppveksten for
Gud vet hvor mange politikere.
Konklusjon:
Bra driv i ovarennet, men dårlig sats og elendig nedslag!
– – – –
Fylkesbiblioteksjef Solvor Kjellingtveit
Hedmark fylkesbibliotek
Min første reaksjon på
bibliotekmeldingen er at departementet mangler den faglige kompetansen om
bibliotek som er nødvendig for å få til et løft for biblioteksektoren.
Meldingens
tittel "Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid" sier hva
departementet mener bibliotekene skal være. Men det som står i meldingen er til
dels rystende lesing. Krav om bibliotekfaglig utdanning i
folkebiblioteksektoren er foreslått fjernet. Departementet skriver at
bakgrunnen for forslaget bygger på en "forståelse" om at kommunene vil følge
opp det ansvaret de er gitt.
Videre
står det i meldinga at det er et kompetansegap i folkebibliotekstrukturen som
må fylles. En stor del av landets kommuner satser ikke på bibliotek i dag.
Meldinga er på ingen måte en garanti for at kommunene vil satse på bibliotek i
framtida. Tvert i mot så kan forpliktende samarbeidsavtaler eller
vertkommunemodellen, virke mot sin hensikt hvis man samtidig fjerner kravet om
fagutdanna biblioteksjef. I meldingen står det også at det vil være av
interesse å se på hvordan kompetansekravet kan bli løst innenfor forpliktende
interkommunalt samarbeid. Man kan ikke fire på førstelinje-kompetansekravet og
tro at det gir bedre bibliotektilbud til innbyggerne.
For å få til et samlet
bibliotekløft er det ikke nok at departementet har en "forståelse" – det må
samlet komme klare krav om satsing, flere ressurser og mer fagutdanna personale.
Videre
er forslaget om lovpålagt fylkesbibliotek med fagutdanna fylkesbiblioteksjef
foreslått fjernet. Hvordan henger dette sammen med bibliotekutvikling?
Bibliotekene
er en salderingspost i mange kommuner, nå åpnes det for at fylkesbibliotekene
kan bli en salderingspost.
I
meldinga foreslås det at midlene fra staten til fylkesbibliotek kan bli
overført til større folkebibliotekkommuner. Oppgavene til disse større
folkebibliotekene skal være drift av nasjonale tjenester, infrastrukturtiltak,
transportordninger og kompetanseutviklingstiltak. Hva i all verden mener
departementet fylkesbibliotekene driver med i dag?
Et
annet forslag er at midlene blir værende i fylkeskommunen og blir benyttet som
regionale stimuleringsmidler. Fylkeskommunen kan omfordele midlene til fornyingsprogram
for bibliotekbygg, infrastrukturtiltak, transportordning og medieforsyning og
supplere et statlig kompetanseutviklingsprogram. Fylkeskommunen må ha
midler til å drifte noen bibliotekrådgivere, mens resten av midlene bør
omfordeles til å styrke biblioteksektoren. Det er akkurat dette
fylkesbiblioteket gjør i dag.
Hva er hensikten med å fjerne
kravet om fylkesbibliotek som i dag utfører de oppgavene som departementet
ønsker skal bli utført? Fylkesbibliotekene er viktigere enn noensinne som
regional utviklingsaktør for å oppfylle nasjonale satsinger. Hedmark
fylkesbibliotek mener derfor at kravene bør opprettholdes. Det er imidlertid
veldig positivt hvis det åpnes for samarbeidsavtaler med staten som kan utløse
utviklingsmidler.
I
meldinga blir det også foreslått å vurdere om bibliotekoppgavene i
Abm-utvikling kan overføres til Nasjonalbiblioteket. Dette bekrefter
ytterligere mitt inntrykk av meldinga der hensikten ikke er en oppbygging og
nasjonal satsing på bibliotek, men en nedbygging.
– – – –
Fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt
Hordaland fylkesbibliotek
Eg må først erkjenne at eg på
førehand hadde bestemt meg for å vere positiv til denne meldinga. Eg venta på
eit politisk dokument frå ein minister som likar å markere seg i ei regjering
som brukar pengar på gode tiltak.
Meldinga
slår fast den viktige samfunnsmessige funksjonen biblioteka har, at biblioteka
sine oppgåver er fordelt på fleire forvaltningsnivå og ligg i skjeringspunktet
mellom fleire politikkområde. Biblioteksektoren er kompleks og vanskeleg å
reformere. Særleg folkebiblioteka treng eit løft for å møte framtidas behov for
moderne bibliotektenester og uformelle møteplassar. Det er positivt at meldinga
legg vekt på å styrkje dei sosiale funksjonane til biblioteka,
kulturperspektivet og biblioteket som ein offentleg møtestad for alle.
Det er positivt at vi alt neste
haust har på plass eit biblioteksøk, og at vi hausten 2011 har på plass
brukarinitiert fjernlån. Eg ser også fram til abm-søket.
Det
er positivt at meldinga legg opp til ei styrking av folkebibliotekvesenet ved å
skissere fleire samarbeidsmodellar, og det er positivt at fylkesbiblioteka skal
involverast i arbeidet. Det er ikkje sagt noko om storleiken på gulrøtene som
skal stimulere til dette anna enn at ein gjer framlegg om at dei om lag 122
mill. kr. som fylkesbiblioteka hadde i brutto driftsutgifter i 2007, skal nyttast
som regionale stimuleringsmidlar for å utvikle ein ny folkebibliotekstruktur.
Det står at fylkeskommunane kan omfordele midlane til fornyingsprogram for bibliotekbygg,
infrastrukturtiltak, transportordning og medieforsyning og supplere eit statleg
kompetanseutviklingsprogram.
Departementet
etterlyser analysar av den omfattande statistikken som ABM-utvikling samlar
inn. Dei burde ha bestilt ein slik analyse på kva fylkesbiblioteka nytta
pengane til i 2007. I Hordaland gjekk dei til infrastrukturtiltak
(biblioteksamarbeid, transportordning, digitale tenester) og andre tiltak i
bibliotekplanen vår, medieforsyning, ekspedisjon av fjernlån (ei teneste vi
kjøper av biblioteket i Bergen), kompetanseutvikling, utvikling av bibliotek i
vgs. og drift av ein bibliotekbåt som går i 22 kommunar i fylket. Dette er
aktivitetar som kostar like mykje, anten dei blir utført i eller utanfor
fylkeskommunen.
Det er positivt at ein vil styrkje
arbeidet med bibliotekutvikling, og at ein vil gjere dette gjennom
samarbeidsavtalar med fylkeskommunane. Fylka nyttar i dag betydelege ressursar
på dette, og det er naturleg å forvente at staten går inn med minst like mykje,
når vi skal vere med på å gjennomføre den statlege politikken.
Fylkeskommunen
har stor handlingskraft og erfaring med utviklingsarbeid i kommunane, og kan
både gjennomføre statleg politikk og sin eigen bibliotekpolitikk. I eit
samhandlane biblioteknettverk, må Biblioteklova vise samanhengen mellom
forvaltningsnivåa. Dette vil forsvinne dersom ein tek bort oppgåvene som skal
løysast på fylkeskommunalt nivå. Det må framleis sikrast at fylka har
bibliotekfagleg kompetanse.
Meldinga
tek tak i viktige problemstillingar, og eg finn kimen til nokre radikale grep
og fikse løysingar. No vonar eg staten tør å ta tak, og at vonbrotet i
bibliotekmiljøet over at departementet ikkje er endå meir radikal og fiks,
overskuggar at vi faktisk har fått ein nasjonal bibliotekpolitikk som kan
utviklast vidare.
– – – –
Fylkesbiblioteksjef Ellen Kristin Molvær
Møre og Romsdal fylkesbibliotek
Det viktigaste med meldinga er at
ho endeleg kom. Vi har venta lenge i spaning. Etter "Bibliotekreform
2014" var det klart at for å kome vidare med utvikling av
biblioteksektoren i Noreg trengtes forpliktande nasjonale signal i form av ei
stortingsmelding. No er spenninga utløyst,- og sett frå min ståtstad står eg
igjen med langt fleire spørsmål enn svar.
Er
dette det dokumentet som gjev føringane som trengs for for styrking og
utvikling? Her er gode analyser av dagens situasjon, men er her
framtidsvisjonane og verkemidlane som trengs?
I eit fylke som Møre og Romsdal med
36 kommunar der berre 4 har meir enn 10 000 innbyggarar, og 10 har mindre enn
3000, og 11 kommunar manglar fagutdanna biblioteksjef – kva betyr denne
meldinga i praksis? I dei aller minste kommunane har til dømes krav om
fagutdanna biblioteksjef betydd lite fram til i dag, noko stillingsstorleiker
på 25-50% er sterke vitne på. Dette viser at samarbeid og samordning er
sjølvsagte og riktige signal, noko som meldinga også klart seier.
Men
korleis skal dette kunne skje med tyngde når signala i meldinga er så vage? Burde
ein ikkje ha kome lenger enn å antyde å "prøve ut ulike
organisasjonsmodeller" i nokre kommunar med mulegheiten til økonomisk
støtte? Her trengs sterke signal og truverdige økonomiske verkemidlar for å
kunne realisere dette for store delar av det fylket eg representerer. Er
verkeleg signala i meldinga sterke nok til å overskygge dei økonomiske
realitetane i kommunane og initiere lokal satsing og vilje til samarbeid?
Og
er ei slik linje gjennomførbar utan at fylkesbiblioteka har den nødvendige
legitimitet? Meldinga har gode signal om den fylkeskommunale rolla som regional
utviklingsaktør, og opnar også for interessante samarbeidsavtalar mellom stat
og fylke. Men er dette forpliktande nok utan lovheimel for eit fagleg organ i ein
landskap der utviklinga av dei minste biblioteka vil avhenge av regionale løysingar
og samordna tenester?
Mykje verkar framleis uavklart
etter bibliotekmeldinga, og igjen kjem spørsmåla: Må biblioteksektoren framleis
vente på ei mengd vidare utgreiingar, konkretiseringar – og ikkje minst
økonomiske verkemidlar??
– – – –
Fylkesbiblioteksjef Kristin Storvig
Nord-Trøndelag fylkesbibliotek
Det er positivt at
stortingsmeldingen vår er kommet, og at den beskriver bibliotekvesenet,
utfordringene og de viktigste tiltakene på en god måte. Veldig mange av
innspillene fra fagmiljøet er tatt hensyn til.
Folkebibliotekene
som lokale møteplasser, læringsarenaer og samfunnsaktører skal bevares og
styrkes. Det skal fortsatt stimuleres til samarbeid, og det er bra.
Det
vises forståelse for det finmaskede og nødvendige nettverket med ansvar fordelt
på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Biblioteksøk, felles metadata og
oppgradering av lokale biblioteksystem er hastesaker som prioriteres i
meldingen. Jeg savner imidlertid begrepet Norgesbiblioteket. Jeg savner også konkret
forslag om nasjonal fraktordning, som kan sikre bedre flyt av fysiske
bibliotekressurser mellom bibliotekene i hele landet.
Som fylkebiblioteksjef har jeg fått
en viss øvelse i å se for meg ulike framtidige organiseringer av de regionale
bibliotektjenestene. Og derfor var min første reaksjon på forslaget om endring
av loven mht. fylkesbibliotekene rolig: "Dette er ikke uventet. Det er snakk om
formaliteter og helt udramatisk." Etter nærmere gjennomlesing har jeg blitt
svært skeptisk til hvilke signaler en slik lovendring vil gi.
Stortingsmeldingen gir riktignok fylkeskommunene et ansvar for
folkebibliotekene sammen med kommunene, men mandatet er ikke tydelig nok til å
kompensere for svekkingen en endring i loven kan gi.
Vi
har ikke råd til å bryte ned noe som faktisk fungerer for å forsøke å skape noe
nytt. Vi trenger myndigheten, spisskompetansen og utviklingsviljen som
fylkesbibliotekene står for i dag. Mange av kommunene har erfart at
fylkesbibliotekene er gode å ha med i ulike partnerskap, og at de er solide
støttespillere i den lokale bibliotekutviklingen. Det er ikke til å komme bort
fra at statusen som selvstendig virksomhet eller enhet innenfor fylkeskommunen
har betydning for hvilke avtaler som kan inngås.
Hvis
lovendringen fører til nedlegging av fylkesbibliotekene så får vi en situasjon
der strukturer og kompetansemiljø som finnes i alle fylkene bygges ned.
Fylkesbibliotekene er hele tiden på
leit etter de beste måtene å styrke folkebibliotekene på – det er vanskelig å
forstå hvordan dette kan fremmes som noe nytt i stortingsmeldingen. Vi kan helt
sikkert bli bedre, og ta enda mer tydelig ansvar for folkebibliotekene og
skolebibliotekene sammen med kommunene. En svekkelse av myndighet og posisjon
som følge av den foreslåtte loveendringen kan sette de regionale
bibliotektjenestene langt tilbake.
De
største spørsmålene for meg er nå: Vil stortingsmeldingen følges opp med
konkrete vedtak om nye økonomiske virkemidler? Vil fylkeskommunene få sterkt
nok mandat og nok ressurser til å kunne bidra i styrkingen av
folkebiblioteksektoren? Vil fylkesbibliotekene kunne videreføre og utvikle
rollen som utviklingsaktør, koordinator og bindeledd mellom staten og kommunene?
Og
sist, men ikke minst: Vil stortingsmeldingen ha en signaleffekt som stimulerer bibliotekeierne
på alle forvaltningsnivå til å bidra med sitt i styrkingen av bibliotekvesenet?
– – – –
Fylkesbiblioteksjef Gunhild Aalstad
Oppland fylkesbibliotek
Fylkesbiblioteket
– en nødvendig aktør i en helhetlig bibliotekutvikling
Har vi fått ei stortingsmelding som
utvikler en framtidsrettet og helhetlig bibliotekutvikling og som ser betydningen
av en politisk forankring på alle forvaltningsnivåer?
Mitt
svar er nei og som jeg skal begrunne.
Jeg
leser meldinga som en statusrapport over hva det er blitt jobbet med til nå,
men hva med nasjonale visjoner for framtida?
All
offentlig organisering av ulike fagområder er basert på tre forvaltningsnivåer
som alle skal utfylle hverandre med ett felles mål, nemlig å tjene sluttbruker.
Bibliotekene må ha tunge aktører på alle forvaltningsnivåene.
Fylkesbiblioteket
har vært en regional utviklingsaktør som til nå har tatt ansvar for å initiere bibliotekutvikling
på kommunalt nivå. Jeg ble derfor utrolig overrasket over at stortingsmeldinga
foreslår å svekke bibliotekenes innflytelse på fylkesnivået og ikke ser
viktigheten av slagkraftige fylkesbibliotek som utviklingsaktører og motorer
for en sømløs bibliotekmodell.
Stortingsmeldinga
peker på at vi har mange små bibliotek som trenger å utvikle samarbeid med
andre for å kunne konkurrere i framtida. Det er en naturlig oppgave for
fylkesbibliotekene å koordinere dette arbeidet, drive nødvendig
kompetanseheving og bistå med nødvendig kompetanse som ikke hver kommune kan
skaffe seg selv. Folkebibliotekene må ta nye roller i et moderne
kunnskapssamfunn og fylkesbiblioteket stiller med spisskompetanse som kommer kommunene
til gode og som gjør de i stand til å ta nye oppgaver.
Fylkesbiblioteket
i Oppland er en egen fagenhet sidestilt med alle andre fagenheter i
fylkeskommunen. Bibliotekutfordringene inngår i dag i alle regionale
plandokumenter på linje med skole, kulturminnevern, næringsutvikling,
samferdsel og kultur og blir like politisk synlige som andre utfordringer. Det
har ført til at fylkesbiblioteket deltar på de arenaer der utvikling av Opplandssamfunnet
diskuteres og bibliotekutfordringene blir synliggjort. Å fjerne
fylkesbibliotekene, er å sage over den greina en sitter på i en helhetlige,
slagkraftig bibliotekutvikling.
Fylkesbiblioteket har initiert og
vært en motor i et sømløst Oppland og har utviklet en modell for interkommunale
bibliotektjenester. Modellen er forankret i regionale bibliotekplaner som er
vedtatt politisk i alle kommunene i Oppland. Dette innebærer en
funksjonsfordeling mellom kommunene og spissing av tjenester. Dette er det
stortingsmeldinga legger opp til som en framtidig modell.
Men
hvem skal være motor i en framtidig, helhetlig bibliotekutvikling? Blir
fylkesbibliotekene sett på som en hindring for å få til den bibliotekutviklinga
en ønsker? Alle utviklingsmidler som fylkesbibliotekene har hatt til
disposisjon, har gått til å styrke satsingsområder i den kommunale
bibliotekvirksomheten.
Det
er fylkestinget som vedtar de økonomiske og faglige rammene for
fylkesbibliotekets virksomhet. Forslaget i stortingsmeldinga går på at statlig
støtte forutsetter noen rådgivere spredt i fylkeskommunen som skal ivareta de
oppgavene som fylkesbibliotekene har hatt tidligere. Det naturlige må være at
det er fylkeskommunene selv som bestemmer hvordan de ønsker å organisere
bibliotekvirksomheten på regionalt nivå slik som de bestemmer hvordan de vil organisere
andre fagområder.
Når de strategiske planene legges
for organiseringen av en framtidig biblioteksektor, bør en utrede konsekvensene
av å legge ned fylkesbibliotekene som i dag er en integrert del av
fylkeskommunens utviklingsorganisasjon.
Svekker
vi ett av forvaltningsnivåene, svekker vi alle gode intensjoner om en
slagkraftig bibliotekutvikling og en helhetlig bibliotekpolitikk.
– – – –
Fylkesbiblioteksjef Merete N. Vinningland
Rogaland fylkesbibliotek
Endeleg kom stortingsmeldinga som
me har venta på så lenge. Eg kasta meg over den så snart den var lagt ut på
nettet, lukka kontordøra og sette i gang. All ledig tid den helga gjekk med. No
har det gått ei tid. Fyrsteinntrykka har lagt seg, eg har fått med meg nokre
diskusjonar både ansikt til ansikt, i aviser og på nett. Det er interessant å
sjå kor ulike ting folk legg vekt på etter kva rolle og stilling dei har i biblioteksektoren.
Eg
har både godt og vondt å seia om stortingsmeldinga. Eg startar med det
negative.
Det
er ganske utruleg at meldinga vert presentert som eit stort løft for
biblioteksektoren når det ikkje fylgjer med pengar. På Halmstadkonferansen ga
saksordførar May Hansen inntrykk av at det kom pengar i andre runde. Me får
sjå. Eg hadde også venta fleire avklaringar og svar på konkrete
problemstillingar. Det er peika på mange utfordringar og oppgåver som må
løysast. Me har ikkje tid til å venta på all verdas utredningar og vurderingar.
Me treng at ting skjer. Eg kan også skjøna at universitets- og høgskulesektoren
føler seg oversett.
Det er lett å slutta seg til
hylekoret å vera negativ, men det fører sjeldan noko med seg. Me har fått ei
melding med mange gode tiltak. Det skal me vera glade for,. Det som ikkje er fullt
så godt må me få fram no fram til 9. juni, slik at resultatet vert best muleg.
Her er mine tankar om dei viktigaste delane av meldinga:
Samarbeid
går igjen i heile meldinga. Samarbeidsavtalar mellom nasjonalt og regionalt
nivå for å stimulera til regionale og lokale bibliotekplanar er klokt.
Samarbeid mellom bibliotek må ha som mål å styrkja tilbodet til brukarane. Då
trengs det meir enn at biblioteksjefane set seg saman og tenkjer i lag. Det
regionale nivået må inn i samarbeidet for å støtta og utfordra, gi råd og
tilføra kompetanse. Her er det sjølvsagt stor skilnad på små og store
bibliotek, på antal tilsette og på samansetning av personalet.
Fylkeskommunen
må ha hovudfokuset på utvikling og kompetanseheving. Drift er i hovudsak ikkje
vår oppgåve. Om omgrepet fylkesbibliotek forsvinn er ikkje farleg, men at
fylkeskommunen skal ivareta funksjonen som regional utviklingsaktør på
biblioteksektoren må gå klart fram. Driftsoppgåver bør løysast i den enkelte
kommune med støtte i gode ordningar på
statleg nivå. Lånesamarbeidet bør ikkje vera fylkeskommunen sitt ansvar. Det
bør organiserast med basis i eit velfungerande biblioteksøk. Transportordningar
bør syta for at materialet går i fri flyt landet over. I framtida vil dette
føregå digitalt, men det ser ut til å vera lenge til me er der. Lisensar og
tilgang til kvalitetssikra katalogdata og til relevante databasar bør også
sikrast på nasjonalt nivå.
Eit kompetanseutviklingsprogram for
heile sektoren vil eg støtta. ABM-utvikling har allereie laga eit utkast som
fylkesbiblioteksjefkollegiet ga høyringssvar på før jul. Dette bør byggjast
vidare på. Eg er litt skeptisk til at Nasjonalbiblioteket skal få ei utvida
rolle på det nasjonale plan. Nasjonalbiblioteket har ikkje hatt tradisjon for
samarbeid og samhandling med resten av biblioteksektoren.
Elles
støttar eg alle gode tiltak som kjem biblioteksektoren til gode. Det vil føra
for langt å gå inn på alt her.
– – – –
Fylkesbiblioteksjef Ágúst Magnússon
Sogn og Fjordane fylkesbibliotek
Stortingsmeldinga stadfestar at
biblioteka skal vera aktive samfunnsinstitusjonar. Statleg støtte knyta til
forpliktande samarbeid mellom kommunar (folkebibliotek) og betre
regional/kommunal planlegging vil styrkja folkebiblioteka for å utvikla seg til
å vera kunnskapsallmenning, sosialt møtestad og kulturarenaer, slik det er lagt
opp til i meldinga. Spelemidlar skal brukast for å utvikla biblioteklokala til
å ivareta disse funksjonane.
Bibliotekmeldinga har med mange bra
forslag og tiltak, og synleggjer
potensialet som ligg i biblioteka. Men skal ein lykkast er det heilt avgjerande
at det vert sett av utviklingsmidlar både regionalt og sentralt, og at kommunane har god økonomi for at
biblioteka skal kunne framstå som attraktive for folk flest ( Fordi er det noko
ein manglar i norsk bibliotekvesen så er det pengar.
Noko av det viktigaste for
biblioteka (i alle fall i Sogn og Fjordane) er at biblioteksøk og nasjonal
transportordning kjem fort på plass og at vi får ein portal etter mønster av
bibliotek.dk, der alle nasjonale tenestene ( biblioteksøk, ønskebok,
biblioteksvar mm) er samla. Likeeins er det viktig at setja i verk tiltak for å
styrkja og utvikla kompetansen i heile biblioteksektoren, særleg innanfor IKT
og formidling/pedagogikk.
Det
er også viktig at meldinga foreslår å oppretthalda fylkeskommunen som regional
utviklingsaktør på bibliotekfeltet og at ein foreslår samarbeidsavtaler om
bibliotekutvikling for å gjennomføre nasjonal politikk og stimulera til
fylkeskommunale og kommunale bibliotekplanar.
Størst
sakn i meldinga er sikkeleg løft for dei mobilebibliotektenestene, som har vore
hardt råka etter at statstilskot til drifta vart fjerna.
– – – –
Konst. fylkesbiblioteksjef Hildegunn Hestenes
Sør-Trøndelag fylkesbibliotek
St.meld. nr. 23 "Bibliotek.
Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid" legger vekt på å
utvikle robuste og omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle innbyggerne
bedre tjenester. Tiltakene skal styrke samspill og samarbeid, fremme
bibliotekene som møtesteder og arenaer for kultur, lesing og læring.
Departementet ønsker en fleksibel og god organisering av bibliotektjenestene på
tvers av de eksisterende kommunegrensene, både i forhold til drift og
utviklingsarbeid. Økt bruk av nettbaserte og digitale tjenester vil gi økt
tilgang til bibliotekenes ressurser, og samtidig økte forventninger blant
brukerne til kvalitet og aktualitet.
Folkebibliotekene
i Sør-Trøndelag har fokus på å tilby brukerne alt dette – i det hele tatt:
følge opp de forventningene folk flest har til biblioteket sitt. Realiteten er
imidlertid at folkebibliotekene i fylket preges til dels av små enheter med
liten bemanning, sårbar kompetanse, knappe budsjetter og liten åpningstid.
Dette betyr at det er svært utfordrende å følge opp de krav som stilles til
moderne bibliotek i dag.
I stortingsmeldingen fokuseres det
på tiltak som kan styrke organisatoriske løsninger basert på samarbeid og
samspill innen biblioteksektoren lokalt og regionalt, som omfatter konkret
samarbeid om drift av bibliotekene eller et tettere samarbeid om viktige
utviklingsspørsmål som kompetanseutvikling, spesialisering og ansvarsdeling av
bibliotektjenester. De kommunale bibliotekene og fylkesbiblioteket har over tid
sammen utviklet et nettverk som gir felles utnyttelse av bibliotekenes
samlinger, bidrar til god ressursdeling og – utnyttelse, gir rom for diskusjon
og videreutvikling og som legger til rette for økt kompetanse.
Vi
mener at videre bibliotekutvikling i Sør-Trøndelag fortsatt trenger
fylkeskommunen som utviklingsaktør, og at vi nøye må diskutere om og eventuelt
hvordan driftsoppgavene kan bli bedre ved å taes bort fra fylkekommunen. Vi er
åpne for andre løsninger enn dagens, ikke minst er det velkomment med gode
samarbeidsløsninger kommunene imellom. Men vi må hele tiden ha brukerens beste
for øyet: Vil en ansvars- og organisasjonsendringbety at brukerne får en bedre
tjeneste? Klarer vi å tilgodese alle, sørge for utjevning, god fordeling og
ressursutnyttelse?
Videre
ser vi et tett samarbeid med den øvrige fylkekommunen som positivt når det
gjelder regional utvikling på bibliotekområdet – integrering av bibliotek med
øvrig utviklingsarbeid i fylkekommunen vil gi et større, nettverk, styrke
idétilfang og samarbeid og bidra til å øke kunnskapen om og bevisstheten rundt
bibliotekområdet.
Fylkesbiblioteket har bedt om
tilbakemeldinger på fylkesbibliotekets rolle fra folkebibliotekene i fylket, og
så langt fått disse kommentarene:
En
større integrering av fylkesbibliotekets funksjon i den øvrige
kulturvirksomheten i fylkeskommunen, er en riktig utvikling. Fylkesbibliotekenes
rolle som regionale utviklingsaktører er svært viktig, men driftsoppgavene som
fylkesbiblioteket utfører er også viktige. Det vil bety et tap for mange
kommuner, både små og store, om det settes strek over de driftsoppgavene som
fylkesbiblioteket utfører i dag, for eksempel bokbuss, mediainnkjøp og
distribusjon.
Driftsoppgavene
er grunnleggende og betyr svært mye i en helhets – og utjevningsfunksjon i det
å forsøke og løfte tilbudet på en distriktsvennlig måte til hele befolkningen i
fylket. Samtidig må fylkesbiblioteket/fylkeskommunen i tråd med nasjonale
føringer stimulere til utvidet samarbeid og mer ressursdeling i ulike former
mellom kommunene. Rammeoverføringene som i dag går til fylkeskommunen på
området, må fortsatt kanaliseres dit. Slik vil fylkeskommunen ha midler til
regional styring til utviklingen av bibliotekene. En del av disse midlene må
kunne deles ut videre til kommuner som setter i gang gode samarbeidsprosjekter,
og som eventuelt ønsker å styre disse prosjektene selv. Transportordninger,
digital utvikling etc. i regioner kan være gode eksempler på slike prosjekter.
Det må likevel ligge midler på fylkesplanet til for eksempel mediaforsyning
– – – –
Fylkesbiblioteksjef Lillian Nilssen
Telemark fylkesbibliotek
Etter å ha lest St.meld. 23
(2008-2009) sitter man igjen med en følelse av at dette er et dokument i
etterkant av Bibliotekreform 2014 – i påvente av bibliotekmeldinga.
Nåsituasjonen,
utviklingstrekkene og oppgavene er kjent stoff – sammen med resten av innholdet,
som innholder mange fine formuleringer om betydningen av bibliotekene som
møteplass, læringsarena og kulturformidler. Disse ordene har vi hørt og lest
mange ganger – i festtaler, i ulike debatter og dokumenter. Men de er like
viktige for det, nå – og i tiden framover.
Uten
et sterkt lovverk og/eller øremerkede midler er det de lokale politikere i by
og land som staker ut kursen for utviklingen av bibliotekvesenet, alt etter den
interesse som blir vist biblioteksaken – og de midler som er til rådighet på
det lokale/regionale plan.
Og
slik vil det fortsatt være. Trond Giske var helt klar på dette punktet under
presentasjonen av meldinga: midler til ønskede satsingsområder må i stor grad
avgjøres ved de enkelte budsjettbehandlinger.
Uten at meldinga blir fulgt opp av
økonomiske ressurser vil festtalene forsette – i stor grad uforpliktende, med
det resultat at utviklingen kan bli svært forskjellig i de enkelte kommuner, og
den kan bli ytterligere forsterket.
Meldinga
gir inntrykk av at den er uferdig og foreløpig og gir flere spørsmål enn svar.
Annerledes kan man ikke tolke det når såpass mange oppgaver skal vurderes eller
utredes videre samtidig som en del av tiltakene er i ferd med å bli eller
allerede er gjennomført.
Meldinga
er lite konkret på hva som skal utløse midler, men ett av kriteriene er tydelig
at små bibliotek må samarbeide, frivillig, for å utvikle sterke fagmiljø.
Stimuleringsmidler nevnes til bibliotek som ønsker samarbeid, men ellers skal
det meste gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.
Når
det gjelder samarbeid nevnes 2 forslag: Interkommunalt samarbeid, § 27 i
kommunelova og vertskommunemodellen, § 28 a – 28 i kommunelova. Her etterlyses
ulike organisasjonsmodeller som gir rom for kreativitet og fleksible
utprøvinger.
Telemarksbiblioteket
har vært organisert etter § 27 i kommunelova om interkommunalt samarbeid, siden
1991. Meldinga peker på at denne måten å organisere samarbeidet mellom kommuner
og evt. fylkeskommuner også kan nyttes for samarbeid om bibliotektjenester.
Meldinga
sier videre at "Der ein vil prøve ut ei organisering der fylkeskommunen får eit
sentralt ansvar, kan ei organisering etter kommunelova § 27 vere tenleg".
I
biblioteksammenheng har denne modellen, som har blitt kalt "Telemarksmodellen",
fungert svært godt, men den er tydelig lite kjent blant de som har skrevet
meldinga, selv om Telemarksbiblioteket
så vidt blir nevnt som et eksempel på en slik organisering.
Avtalen
er helt i tråd med § 27 i kommuneloven, noe som blir stadfestet skriftlig i en
vurdering datert den 24.04.09 av advokatfirmaet Nils Juel.
Telemarksmodellens
begrensning er knyttet til økonomien på linje med andre offentlige
virksomheter. Det politisk valgte styre har store fullmakter og
arbeidsoppgavene er fleksible, noe som fører til at Telemarksbiblioteket har
kunnet følge opp bibliotekutviklingen i fylket med tilbud, tiltak og tjenester
som bibliotekene har behov for – og trenger å videreutvikle.
Dette
eksemplet, sammen med andre, som vises til i meldinga, som samsøk,
transportordninger, litteraturformidling m.m. tyder på at departementet ikke
har god nok kunnskap om det som er gjort og gjøres i bibliotekvesenet.
Å fordele de statlige midlene til
de enkelte kommunene, vil neppe styrke utviklingsarbeidet i mindre bibliotek.
Man er her avhengig av et regionalt ledd, med store lokale kunnskaper om
bibliotekvesenet i området, som kan spesialisere seg på de enkelte fagområder
og som kan samle og utvikle spisskompetanse i et bibliotekfaglig miljø, med
vekt på læring, kultur- og litteraturformidling – og digital utvikling og
nettbaserte tjenester.
Midlene
som Telemarksbiblioteket har til disposisjon blir brukt til å styrke
biblioteksektoren direkte, gjennom fjernlån, litteraturkunnskap og
litteraturformidling (bokbuss/bokkasser), rådgivningsarbeid, utviklingstiltak,
kurs og møtevirksomhet og på den måten får folke- og skolebiblioteka nytte av
Telemarksbibliotekets samlede ressurser og kompetanse.
Det
som trengs i dette landskapet er å styrke de tiltak en vet det er behov for,
som bedre litteraturformidling, en landsomfattende transportordning bl.a. til
bruk i fjernlånsvirksomheten, digitaliseringsoppgaver som best kan løses på det
regionale nivå, bl.a. gjennom lokale prosjekter og samarbeidstiltak m.m.
Til
dette trengs det en økonomisk satsing – og en vilje til et bibliotekløft som
staten må gå i bresjen for, slik at alle innbyggere i landet får tilgang til
nødvendige, tilfredsstillende, fleksible og framtidsrettede bibliotektjenester.
– – – –
Konst. fylkesbiblioteksjef Birgit Larsen
Troms fylkesbibliotek
Det er vanskelig å se at meldinga innebærer
et løft for biblioteksektoren slik vi forventet. Den representerer ingen nye
grep i bibliotekpolitikken, den innebærer ingen vesentlige økonomiske satsinger
og den tar i liten grad stilling til sentrale spørsmål. Etter Bibliotekreform
2014 var det ikke behov for ei ny utredning, slik vi nå har fått med ei melding
der usedvanlig mye skal "vurderes". Meldinga slår også inn åpne dører så det
suser og bærer preg av at den er skrevet ut fra et fortidig bibliotekfaglig
ståsted.
Kompetansetiltak
og forskning er noen av mange områder som "vil verte vurdert". Det til tross
for at behovet er tungt dokumentert, sist i ABM sitt Rammedokument.
Strukturendringer er meldingas
viktigste strategi. I Troms har vi lang erfaring med utprøving av forskjellige
samarbeidsmodeller på tvers av fagområder, kommunegrenser og forvaltingsnivåer.
Utredningen av vertskommunemodellen i Senja-kommunene er en av disse og er også
omtalt i meldinga. Erfaringene viser at samarbeid og samordning bidrar til
bedre ressursutnytting og til fagmiljøer. Krisen i folkebibliotekene er likevel
ikke primært ei organisatorisk krise, men ei ressurskrise. Tiltakene i denne
meldinga er derfor langt fra tilstrekkelig til å oppnå at "…folkebiblioteksektoren kommer opp på nivået
til andre nordiske land", slik Stortingskomiteen mente var målsettinga da de
behandlet kulturmeldinga i 2003.
Da
Giske 17.april ble utfordret av NRK P2 til å påpeke økonomisk satsing i
meldinga nevnte han først at det var satt av millioner til digitalisering. Rett
nok er beløpene vi snakker om små i andre sammenhenger, men i bibliotekverdenen
kunne vi brukt dem mer målretta enn til Nasjonalbibliotekets tilfeldige
digitalisering av "alt" som gir tilgang til noe (nesten) ingen ber om. . For
meg er dette både keiserens nye klær og mammut i et biblioteklandskap som lever
av knapper og glansbilder og fyller hyllene med bøker fra innkjøpsordninga! Og
nettopp innkjøpsordninga var det Giske nevnte etter ytterligere press om hvor
ressursene kommer. Jeg mener det er
allmenn enighet om at innkjøpsordninga ikke er et bibliotekpolitisk tiltak.
Fylkesbiblioteket som institusjon
forslås fjernet. Det er uproblematisk når fylkeskommunen opprettholdes som
regional utviklingsaktør og samarbeidspart for statlige myndigheter på
bibliotekområdet og staten vil stimulere til "…fylkeskommunale og kommunale
bibliotekplanar", forutsatt at vi snakker om regionale planer. Meldinga
foreslår at fylkesbibliotekene "omfordeler resten av midlane" (etter at man har
tatt ut driftsmidler til "nokre bibliotekrådgjevarar") til infrastruktur,
medieforsyning, kompetanse og transport! Jeg slutter meg til Svein Nilsens
kommentar "… hva tror Departementet vi bruker pengene til?" I fjor var mer enn
500 deltakere på faglige kurs og møter i
regi av Troms fylkesbibliotek.
Mest
effektivt mener meldinga det er å forvalte fylkeskommunale ressurser på statlig
nivå, men det vil hindre fylkeskommunen i å fungere som regional
utviklingsaktør. Det er vanskelig å
forstå både hvorfor departementet vil opprettholde regionnivået når det
oppfattes som ineffektivt, og hvorfor dette nevnes når det ikke er ønskelig.
For
at høyt kvalifisert arbeidskraft og studenter i distriktene skal få gode
bibliotektjenester er samarbeid mellom folke- og fagbibliotek avgjørende. En ny
felles lov kunne fremmet dette, men her skal det i stedet "harmoniseres".
Det
er oppsiktsvekkende at departementet ikke har politisk mot til å legge det
nasjonale ansvaret for russisk litteratur til Sør-Varanger! Behovet for
tjenesten er solid dokumentert, nordområdepolitikken er solid forankret og tilbudet
fra Kirkenes er mer omfattende, mer aktuell og har en større nærhet til
Russland enn tilsvarende ved Deichmanske i Oslo.
– – – –
Fylkesbiblioteksjef Unni W. Minsås
Vestfold fylkesbibliotek
Min reaksjon på Bibliotekmeldingen
er et godt eksempel på leserteoretisk tilnærming: Fra naiv 1.gangs leser til
mer kritisk leser: Ved 1.blikk fikk jeg bakoversveis. Legge ned
fylkesbibliotekene?! Etter flere gjennomlesinger av det som i meldingen særlig
omhandler fylkesbibliotekenes og fylkeskommunens rolle, ansvar og oppgaver, og
interne tolkningsdiskusjoner, har jeg landet på følgende reaksjon: For Vestfold
fylkesbibliotek sin del betyr dette "business as usual".
Meldingen rydder på noen områder og
legger samtidig opp til at vi, dvs. fylkeskommunene får mer makt og flere
oppgaver og funksjonsoppgaver tillagt. Vi har i Vestfold – takk og lov –
omorganisert vår virksomhet i tråd med hva Bibliotek 2014 la opp til, og slik
sett allerede gjort de riktige valgene. Vi er kompetanse- og utviklingssenter
for bibliotekansatte i vårt fylke. Med en stor andel fylkeskommunale midler har
vi etablert en velfungerende transportordning mellom bibliotekene, et samsøk og
en distribuert medieordning, og vi tilbyr en rekke kompetansefremmende og
populære kurs, seminar og prosjekt som vi sponser.
Vår
plattform er politisk forankret på fylkesnivå og det samme er vår strategiske
kulturplan som i stor grad samsvarer med hva meldingen sier om hva
fylkesbibliotek/fylkeskommune skal prioritere i sitt arbeid overfor kommunale
bibliotek. Med meldingen får vi et bedre verktøy og forhåpentligvis også etter
hvert flere økonomiske virkemidler å anvende i vårt koordinerings- og
utviklingsarbeid overfor folkebibliotekene. Vi ser samtidig at vi har en jobb å
gjøre i forhold til å formalisere og utvikle enda bedre samarbeid med
Utdanningsavdelingen i fylkeskommunen og de videregående skolebibliotekene. I
tillegg må vi gjennom samarbeid med Fylkesmannen øve aktivt press på kommunene
i forhold til skolebibliotekene i grunnskolen.
Jeg
velger derfor å tolke meldingen slik at vi tilhører den 1/3 av
fylkesbibliotekene som allerede har gjort "leksa", men at meldingens ordlyd nå
utfordrer de resterende fylkesbibliotekene som i stor grad fortsatt driver
tradisjonelt som sentralbibliotek i sine fylker, og sitter på store
mediasamlinger og tunge driftsoppgaver.
Det
er logisk at fylkesbiblioteket som institusjon (les vegger) ikke trenger å
bestå når driftsoppgavene (mediasamling og fjernlån) overføres til
folkebibliotekene og vi ikke lenger har publikumsoppgaver hvis bokbusser og
bokbåter legges ned. Samtidig er det IKKE LOGISK å ta vekk fylkesbiblioteket
når denne institusjonen på vegne av fylkeskommunen utøver statens politikk gjennom
å koordinere og utvikle biblioteksamarbeidet i sin region.
Hvordan fylkeskommunene
strukturerer sine oppgaver internt, må være opp til hver fylkeskommune.
Hvorvidt de velger å opprettholde fylkesbibliotek som organisatorisk enhet
eller samle ansatte med slik spesialkompetanse i enhet med annet navn er av
mindre betydning. Det samme gjelder kravet om bibliotekutdannet leder. Skal de
kommunale folkebibliotekene kunne utvikles i tråd med hva meldingen legger opp
til, må små og store bibliotek i alle forvaltningsledd samarbeide for å tilby
gode arenaer og tjenester målrettet publikum, og til det trengs gode rådgivere
med spesialkompetanse og overblikk til å koordinere arbeidet. Jeg er derfor
overrasket og skuffet over at departementet kan tro at driftsmidlene til
fylkesbibliotekene kan løse problemene folkebibliotekene sliter med.
Å
fjerne fylkesbibliotekene løser ingen problemer, Det vil derimot bremse
utviklingen i distriktene.
Å
øremerke tilskudd til kommunale bibliotek må komme som en følge av meldingen,
men jeg forutsetter da at det knyttes betingelser om samarbeid mellom flere
kommunale bibliotek for å få utløst midlene, og at disse inngår i en overordnet
plan. I meldingen savner jeg derfor et konkret departementalt initiativ til
samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet når det gjelder interkommunalt
samarbeid ettersom tvangssammenslåing av kommuner/fylkeskommuner er lagt på is
av den rød/grønne regjeringen, og Kulturdepartementet ikke vil kunne utøve
samme press overfor bibliotekene som det er gjort overfor museene.
Det
er få gode konsolideringseksempler å vise til uansett fagområde i
kommunal/fylkeskommunal sektor. Meldingen refererer i tillegg til Danmark hvor
det er gjennomført en tvungen kommunesammenslåing med påfølgende
omstrukturering av blant annet bibliotektjenestene. Jeg er samtidig glad for at
meldingen tydelig understreker de kommunale folkebibliotekenes betydning som
kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena for folk flest. Jeg forventer
derfor at både lovjustering og retningslinjer vil kunne klargjøre mye av det
som fortsatt er uklart.
Når det gjelder nasjonale oppgaver,
ser jeg positivt på at Nasjonalbiblioteket kan være operativt ledd for blant
annet nytt Samsøk, koordinering av digitalisering og lisensavtaler mm. Jeg er
imidlertid skeptisk til å oppløse ABM-utvikling og flytte Bibliotek-delen fullt
og helt over til Nasjonalbiblioteket eller departementet. Dette i forhold til
den kontakten kommuner/fylker jevnlig har behov for å ha med statlig nivå. I
likhet med fylkesbibliotekene holder det heller ikke her med "noen få
saksbehandlere" på departementsnivå!
– – – –
Fylkesbiblioteksjef Svein E. Nilsen
Østfold fylkesbibliotek
Jeg hadde ingen visjoner ved
forrige korsvei og jeg er verken positiv eller negativ til bibliotekmeldingen –
jeg tar den til orientering. Faktisk kan man si velkommen etter på mange
områder: vi har for lengst en transportordning, samsøk/biblioteksøk,
biblioteksamarbeid på tvers av kommune- og forvaltningsgrenser.
Mange
vil ønske økte ressurser, mens jeg ikke har tro på mer penger uten en vesentlig
omorganisering av i hvert fall folkebiblioteksektoren. Overrasket er jeg over
at meldingen vil avvikle virksomheten fylkesbibliotek som i dag nettopp
arbeider med oppgaver som meldingen tar for seg. Jeg er ikke mot at
fylkesbibliotekoppgaver får en annen plassering i fylkeskommunen enn som
lovpålagt virksomhet, men jeg ser ikke helt poenget.
All utvikling innen
folkebibliotekområdet har skjedd takket være fylkesbibliotekene og
bibliotekdatasystemleverandørene. "Departementet meiner difor at midlane skal
vere i fylkeskommunen og nyttast til å utvikle folkebiblioteka. Fylkeskommunen
må ha midlar nok til å drifte nokre bibliotekrådgjevarar." Det er sånn det er i
dag og det er Fylkestinget som gir oss rammer og oppgaver.
".., men resten av midlane bør
omfordelast til konkrete satsingar som styrkjer biblioteksektoren direkte…"
Alle våre (rest)midler brukes på den måten – hva tror departementet vi bruker
pengene til?
Hvem driver kompetansebygging for
folkebibliotekene, arrangerer kurs og møter i tråd med "overordna nasjonale
målsetjingar". Hvem produserer litteraturdelen i den kulturelle skolesekken,
hvem forhandler og administrerer transportordninger mellom bibliotekene, hvem
anskaffet og betaler for Samsøk-funksjonen som gjør det mulig å låne bøker og
annet uten hensyn til kommune- og fylkesgrenser, hvem driver de regionale
Kulturnettene i samarbeid med Kulturnett Norge, hvem er prosjekteier og
prosjektleder i prosjekter på bibliotekområdet, hvem tar initiativ og
igangsetter nye prosjekter?
Jeg ser ikke hensikten med å
avvikle virksomheten Fylkesbibliotek og samtidig opprettholde arbeidsoppgavene
og rammetilskuddet. Skal det være noe fornuft i det, må det være å la
fylkeskommunene selv avgjøre plasseringen av funksjonen Fylkesbibliotek.
Det
er bare én måte å skape gode bibliotek på. Det handler ikke om midler, men kun
om organisering. Man vil aldri få tilstrekkelig kompetanse i 400 bibliotek, men
man vil kunne få en håndfull personer med spisskompetanse på ulike felt innen
et fylke eller region. I Østfold er det om lag 100 årsverk i folkebibliotekene
fordelt på 260 000 mennesker og 18 kommuner. Slår man disse bibliotekene
sammen i én organisasjon med én arbeidsgiver, vil man raskt kunne plukke ut 10
personer som skal oppnå spisskompetanse på spesielle fagområder som web,
formidling, prosjektarbeid, litteraturkunnskap, katalogisering, IKT osv.
Nå
kan man nedlegge fylkesbibliotekene.
– – – –
Vi
takker alle dere 16 som deltok på rundspørringen!
– Odd
Letnes, redaktør
