Folkebibliotek forplikter
På Vefsn bibliotek i Mosjøen har de et tilbud til hele
folket. Også til de som foretrekker lett litteratur, forteller biblioteksjef i Vefsn Irene Bergsnev.
Tekst og foto: Frilansjournalist Kjetil S. Grønnestad
På Vefsn bibliotek i Mosjøen har de et tilbud til hele
folket. Også til de som foretrekker lett litteratur, forteller biblioteksjef i Vefsn Irene Bergsnev.
Tekst og foto: Frilansjournalist Kjetil S. Grønnestad
Helt siden 1993, har Vefsn bibliotek holdt til i 2. etasje
på kjøpesenteret Sjøsiden Senter i Mosjøen. Beliggenheten betyr mye for
besøket. Folk får anledningen til å kombinere handlerunden med å stikke innom
biblioteket og låne med seg hjem ei bok eller tre.
Lokalet har
en spennende utforming. Ikke rommet i seg selv, som er mer eller mindre
firkantet. Det handler om hvordan bokreolene er plassert. De står ikke lydig på
rad og rekke. De står på skrå, danner spennende vinkler, passasjer og åpne rom.
En hel liten labyrint med bøker å utforske. Dermed virker lokalet større enn
det er.
Biblioteket
har i overkant av 4,5 årsverk. De fleste jobber ved hovedbiblioteket, men Vefsn
har også en mindre filial ved Granmoen skole. Filialen er en kombinasjon av
folke- og skolebibliotek.
Nettverk. Det er ikke bare ved Granmoen skole, at
folkebiblioteket har godt samarbeid med skolebibliotekene.
– For noen
år tilbake, via prosjektet "Gi rom for lesing", fikk vi prosjektmidler fra
Regionalt kurs- og kompetansesenter (RKK) for vi ønsket å samarbeide bedre med
skolebibliotekene, forteller biblioteksjef i Vefsn Irene Bergsnev. – Hensikten
var å opprette et faglig nettverk oss i mellom, som igjen skulle løfte
skolebibliotekenes kompetanse, fortsetter hun.
Bergsnev
synes prosjektet var vellykket. Skolebibliotekene er med i en felles bokbase
sammen med Vefsn bibliotek. Slik utnyttes basen bedre. Det gir igjen en mer
rasjonell innkjøpspolitikk, da bibliotekene ikke behøver å kjøpe inn de samme
bøkene. Samtidig betyr automatisert katalog en faglig styrking av bibliotekene,
og at de får langt bedre kontroll på eget utlån.
– Nå er
prosjektperioden over. Dermed møtes vi ikke like ofte, men nettverket har vi
beholdt, sier hun.
Folkebibliotek for hele folket. Det er viktig å ta vare på
lystleserne. Også de som liker bøker langt nede på statusskalaen. For å komme
deres behov i møte, har biblioteket i Mosjøen valgt å kjøpe inn
serielitteratur. En hel reol er disponert til disse bøkene, naturlig integrert
blant resten av skjønnlitteraturen. – Vi var strengere på dette før. Men det
var så mange som spurte etter slike bøker. Det føltes negativt å hele tida si
nei, forteller Bergsnev.
Navnet
folkebibliotek forplikter. Hele folket har rett på litteratur. Også de som
ønsker lettere lesestoff. Mange forblir tro mot disse bøkene, men noen kan også
bli nysgjerrige på litteraturen som står i nabohyllene.
– Det
viktigste er å få folk til biblioteket. Og å få dem til å lese. Med
serielitteraturen ivaretar vi et viktig segment av befolkningen. Mange voksne
kvinner låner dem, men også et overraskende stort antall menn, forteller Bergsnev.
Dette utgjør ikke noen stor kostnad for biblioteket. For selv om seriene består
av mange bøker, er de billige i innkjøp.
Fristed. Men det er ikke bare lesere av serielitteratur som
tas vare på i Mosjøen. Ved spørsmålet om hvilken brukergruppe som er den
ivrigste, blinker Bergsnev straks ut utlendingene. I tillegg til innvandrere,
har Mosjøen et asylmottak med 138 plasser i sentrum av byen (jf. tall fra UDI).
– Det
første de gjør når de ankommer, er å møte opp på biblioteket for å få lånekort,
smiler Bergsnev.
De er
ivrige brukere av bibliotekets datamaskiner. De chatter, eller leser nettaviser
fra hjemlandet. Men flere setter seg også ned i sittegruppene for å bla i
lokalavisene. Slik lærer de seg norsk, noe som er bra for integreringen.
– Biblioteket
oppfattes som et nøytralt rom. Her føler de seg frie. De er ikke under oppsyn
fra de ansatte på asylmottaket, forklarer hun.
Samarbeidet
med asylmottaket er godt. Siden såpass mange av beboerne bruker datamaskinene
på biblioteket, kunne det bli vel lange køer. For å avhjelpe det, har mottaket
kjøpt inn to datamaskiner som er plassert på biblioteket.
Når det
gjelder fremmedspråklig litteratur, får biblioteket de fleste bøkene på lån fra
Det flerspråklige bibliotek i Oslo. Men de har også så smått begynt å bygge opp
sin egen samling. – Vi sendte inn søknad til kommunen om midler til å kjøpe
bøker. Vi fikk tildelt kr 40.000 fra det statlige integreringstilskuddet til
det formålet, sier hun.
Mange jern i ilden. Irene Bergsnev er travel. Ved siden av å
være biblioteksjef, er hun aktiv både i Folkeakademiet og i det lokale
kulturlivet. Det gir henne verdifulle kontakter. Biblioteket er mye brukt til
kulturarrangement. Dagen etter besøket fra Bok og bibliotek, stod for eksempel
barneforestillingen "Dyrene i jungelen" på plakaten. Den ble til i samarbeid
med Folkeakademiet og den kulturelle skolesekken.
Tilbudene
om å være stoppested for omreisende turnéer, er mange. Ikke minst gjelder det
foredrag. For å sikre et lokalt tilsnitt, kobler de ofte inn lokale innledere.
– Dette er
naturlig å trekke inn i et bibliotek. Folkeakademiets idealer som demokrati,
folkeopplysning og informasjon, står sterkt også i biblioteket, sier Bergsnev.
Hver høst
arrangerer de en lokal bokdag. Lokale forfattere og redaktører inviteres til
biblioteket for å fortelle om den lokale bokhøsten. Det er populært og samler
mye folk.
Det blir
stadig enklere å gi ut bøker, ikke minst på egne forlag eller forlag som tar
seg av den tekniske utgivelsen. Så tilfanget av lokallitteratur er det ikke noe
å si på. Alt er riktignok ikke av like høy kvalitet. Noen bøker fra slike
forlag kan være uferdige. De har ikke fått den nødvendige motstanden de ville
fått i et tradisjonelt forlag. Men siden også disse bøkene speiler
lokalsamfunnet, blir de tatt med på bokdagen.
Opprinnelig
var det også et juleverksted for barn, samtidig med bokdagen. Men det ble så
populært at det måtte flyttes til en egen dag. Biblioteket hadde rett og slett
ikke plass til alle som ville være med.
– I
forbindelse med Galleria kunstfestival i juli i år, hadde vi bokbad på pub. Jeg
var bademester for brødrene Leines Nordaas som ga ut en roman og en
novellesamling. Vi var spente på hvordan dette ville gå, men pubpublikummet
viste seg å være svært lydhøre, smiler hun.
For lite tid. Sjøsiden Senter inneholder ikke bare kjøpesenter og
biblioteket. Bygget huser også kontorer for kulturskole, kulturhus og kino.
Fram til 2007 var de egne enheter, men ble det året slått sammen til en enhet.
– Vi har fagledere på alle driftsenhetene, men som enhetsleder med det
overordna administrative ansvaret for både bibliotek, kulturskole, kulturhus og
kino, ser jeg at jeg får lite tid til å drive utviklingsarbeid for biblioteket.
Det er et tankekors, sier Bergsnev.
Til tross
for sammenslåingen av enheter, har hun gode erfaringer med Vefsn kommune. – Vi
har alltid blitt behandla skikkelig. Vi trekkes med i aktuelle utredninger og
høringer. Vi kan ikke klage på arbeidet dette medfører, for skal vi bli hørt må
vi også være villige til å si noe. Men alt merarbeidet gjør at vi ikke får nok
tid til å følge med på det nye som skjer. Det skorter på tid til å omstille oss
i forhold til teknologiske utfordringer, og forberede oss til tida når den
trykte boka får konkurranse fra e-bøker og lignende, sier hun.
