E-lån – framtidsvei eller blindgate?
Tyske bibliotekers erfaringer med e-lån er lovende.
Titlene lånes flittig og nye brukergrupper nås. Likevel nøler mange forlag, og
noen er innbitte motstandere av web-basert utlån.
Av Olav Anders
Øvrebø, frilansjournalist
Tyske bibliotekers erfaringer med e-lån er lovende.
Titlene lånes flittig og nye brukergrupper nås. Likevel nøler mange forlag, og
noen er innbitte motstandere av web-basert utlån.
Av Olav Anders
Øvrebø, frilansjournalist
Et eksperiment
har vært i sving et par år i boklandet Tyskland. 150 biblioteker tilbyr nå
e-lån av ebøker, lydbøker, musikk og video, og flere kommer stadig til.
Utlånstallene er gode, ved noen biblioteker svært gode. Likevel nøler mange
forlag med å frigi sitt digitale innhold for e-lån via løsningen selskapet
DiViBib tilbyr.
De tyske erfaringene er spesielt relevante
for Norge, siden DiViBibs løsning om kort tid kan bli tilbudt også her.
Biblioteksentralen har hatt sin norske variant BS Weblån klar lenge, men
mangelen på e-bøker og annet innhold har ført til at lanseringen stadig har
blitt utsatt.
Bok og Bibliotek har testet den tyske
e-lån-løsningen og snakket med sentrale aktører i bokbransjen – bibliotek,
forlag og bransjeforeninger. 350 forlag har til nå frigitt innhold for e-lån,
men tilbudet er fortsatt begrenset. Sammenslutningen av offentlige biblioteker
i Berlin (VÖBB), som vi har sett spesielt på, tilbyr sine kunder 10.000 titler.
Det utgjør bare et par promille av totalsamlingen.
Berlin har et budsjett på snaut en halv
million kroner til innkjøp av digitale titler i 2010, men ville brukt mer hvis
mer attraktivt innhold var tilgjengelig. Det henger på forlagene, der meningene
om DiViBibs e-lån-konsept er delte – mildt sagt.
– Det finnes nærmest euforiske tilhengere i
forlagsbransjen, og samtidig absolutt militante motstandere av denne ideen og
forretningsmodellen, sier Christian Sprang, leder for juridisk avdeling i
bransjeforeningen Börsenverein des deutschen Buchhandels.
Tilhengerne ser e-lån som et
markedsføringsinstrument for det digitale rommet, og tror ikke det vil ha noen
negativ effekt på salget av digitale produkter. Motstanderne, derimot, vil ha
full kontroll over distribusjonen av sine ebøker og vil ikke ha noe av at den
samme boken er til salgs og tilgjengelig gratis hos biblioteket, oppsummerer
Sprang.
Men hvordan fungerer så e-lån-løsningen fra
et brukerperspektiv?
Kopierer det kjente biblioteket
Første skritt er
å skaffe seg vanlig lånekort. Tyske biblioteker tar årsgebyr for lånekortet, og
prisen varierer. I Berlin koster det 10 euro, mens de mer velbeslåtte
hamburgerne må ut med 40 euro. Så logger man seg inn på bibliotekets webside
med fødselsdato og lånekortnummer. Berlin har kalt e-lån-tilbudet VOeBB24.
Blant de 10.000 titlene er over halvparten
ebøker. De fleste er i pdf-format, mens noen titler er formatert for Adobe
Digital Editions, og da må man installere dette programmet.
Lånetiden er fastsatt på forhånd og
reguleres med den tilknyttede DRM-løsningen fra Adobe. For ebøker, lydbøker og
video er den 7 dager, for magasiner (feks. Der Spiegel) ett døgn og for
dagsaviser en time (i snaueste laget – forsøk å lese Frankfurter Allgemeine på
en time!). Etter at lånetiden er utløpt, kan ikke lenger filen åpnes. Utover
dette opplevde vi ikke noen bruksbegrensninger. Filen lar seg åpne på flere
PC-er (testen var begrenset til Windows-PC-er), den kan skrives ut og teksten
kan kopieres over i et tekstbehandlingsprogram.
Konseptet er basert på å kopiere den
klassiske biblioteksopplevelsen. Når biblioteket kjøper ett ebok-"eksemplar"
(en lisens), må låneren vente hvis "eksemplaret" er utlånt. En åpenbart kunstig
begrensning, men det skal sies at dette likevel fungerer relativt greit – man
kan enkelt sette seg på venteliste.
Når "tapte" brukergrupper
Berlin kan vise
til gode utlånstall for 2009, det første hele året løsningen var i drift. Av
ebøker, lydbøker og musikk ble så godt som alle titlene lånt ut. I snitt ble
hver lydbok lånt ut 18 ganger, ebøker 11 ganger (se nedenfor). Utvalget av
titler gjøres etter et klart konsept, forteller ansvarlig for VOeBB24 Karen
Schmohl:
– De fleste forlagene begynner med å tilby
eldre titler, men dem tar vi ikke inn. Vi tilbyr nesten bare faglitteratur og
skolerelevante titler, fordi vi ønsker å fokusere tilbudet. Brukerne skal vite
at de finner medier som er nyttige i skole-, utdannings- og jobbsammenheng,
sier hun.
Skjønnlitteratur vil bli mer aktuelt når
flere interessante forlag kommer med, tror Schmohl. På mellomlang sikt tror hun
det er realistisk at en fjerdedel av samlingen vil være digital.
Med e-lån har Berlin-bibliotekene nådd nye
grupper. Yngre voksne som er i jobb, særlig menn, bruker i liten grad det
fysiske biblioteket, men de dominerer som e-lånere. 52 prosent av brukerne er
mellom 25 og 44 år. Derimot har man, noe overraskende, hittil ikke klart å nå
de "digitale innfødte". Gruppen til og med 17 år utgjør 26 prosent av brukerne
totalt sett, men bare 7 prosent av e-lån-brukerne.
– Mange av de unge vet ikke at biblioteket
tilbyr dette. I Tyskland er det nesten ingen skolebiblioteker, så de blir ikke
fanget inn den veien. Vi har startet en egen kampanje for å nå de unge, sier
Schmohl.
Ønsker fleksible lisenser
Med
e-lån-ordningen overlater bibliotekene til DiViBib å forhandle med forlagene.
Bibliotekene betaler full pris for e-titlene, og får DiviBibs tjenester med på
kjøpet. Bibliotekene får altså rett til ett utlån av gangen per lisens, og
lisensen er evigvarende – som med en trykt bok. I Norge ønsker
Biblioteksentralen å tilby den samme lisenstypen.
I Berlin mener de at denne ordningen ikke
er fleksibel nok.
– Vi ønsker en modell med "flatrate" for
visse typer titler, for eksempel for juridiske fagbøker og reiselitteratur, der
vi betaler et fast beløp og alltid får den aktuelle utgaven mens den gamle
utgår, sier Schmohl.
For andre titler kan biblioteket tenke seg
en tidsavgrenset lisens på et halvt eller ett år, koblet med så og så mange
nedlastinger, sier hun. Videre vil det fortsatt finnes titler der den evige
lisensen er det ønskelige.
Biblioteksdirektør Christian Hasiewicz i
DiViBib forstår argumentene, men peker på den kjente lisensmodellens store
fordel: En forutsigbar biblioteksøkonomi.
– For en megalisens ville bibliotekene
måtte betale betydelig mer. Pilotbibliotekene ga klar beskjed om at de ønsket
kontroll over utgiftene til e-lån. Det vil være kontraproduktivt hvis
budsjettet brukes opp før året er omme og e-biblioteket må holde stengt på
grunn av for stor interesse, sier Hasiewicz.
For enkelte typer titler tror han likevel
at modellen kan modifiseres. For dagsaviser er det åpenbart viktig å komme over
på parallelle utlån, mener han. For eksempel kan lisensen gå ut på 12
nedlastinger av e-avisen per døgn, uavhengig av om eksemplarene lånes samtidig
eller etter hverandre.
I Berlin er de i gang med nok et
eksperiment i tillegg til DiViBib, basert på en helt annen modell. En avtale
med Berlin Verlag gir brukerne tilgang til et utvalg av forlagets ebøker etter
et slags streamingkonsept (se nedenfor).
Skaper marked eller ødelegger marked?
Alle aktørene i
den tyske bokbransjen som vi snakket med, kom raskt til kjernen i diskusjonen
om e-lån: Fungerer ordningen som god markedsføring for forlag og forfattere,
eller risikerer man at den tar knekken på ebok-markedet før det har fått
etablere seg?
Forlagene er i en fase hvor de prøver ut
flere konsepter, poengterer Christian Sprang i Börsenverein. En alternativ
markedsføringskanal for forlagene er for eksempel PaperC, en tysk nett-tjeneste
som lar brukerne lese ebok-utgaver av faglitterære og akademiske verker gratis
på nett. Utskrift og lagring er tilleggstjenester som koster 0,1 euro per side.
I Verband deutscher Schriftsteller, den
ledende forfatterforeningen med snaut 4000 medlemmer, er man positiv til e-lån.
– Det er ikke i vår interesse å stoppe
e-lån – vi er interessert i alle former for spredning av litteratur. E-lån
lærer også brukerne at ebøker er tilgjengelig på markedet, sier generalsekretær
Heinrich Bleicher-Nagelsmann.
Undersøkelser viser at folk som leser mye,
også kjøper mange bøker, argumenterer Christian Hasiewicz i DiViBib. E-lån
legger grunnlaget for at ebok-markedet kan vokse, mener han.
– Nå er folk skeptiske til ebøker, blant
annet fordi de er usikre på om boken vil kunne leses på det samme tekniske utstyret
senere, eller de synes at prisen ennå er for høy. Med e-lån kan de prøve ut
ebøker og kanskje finne ut at muligheten til å endre skriftstørrelse, søke i og
kopiere tekst utgjør en merverdi for dem. På denne bidrar vi til å skape et
marked, sier Hasiewicz.
Digitaliseringens rystelser
Diskusjonene om
e-lån er naturligvis bare ett aspekt i en stor og mangesidig prosess –
digitaliseringens følger for bokbransjen. Et symptom: Nyheten om at bokagenten
Andrew Wylie vil selge ebok-utgaver av "sine" forfatteres verker direkte og
eksklusivt på Amazon.com og kutte ut forlagene som mellomledd, var noe alle
våre kilder tok opp.
Forfatterforeningen gjør seg klar til
forhandlinger med forlagene, forteller Bleicher-Nagelsmann. De har et klart mål
om at forfatterne skal få en større andel av kaken for ebøker enn de får for
papirutgaven.
I det hele tatt er det mange paralleller
mellom de tyske og norske debattene om digitalisering. Det er godt mulig at en
sammenligning med Tyskland har mer for seg enn å se til USA, slik en gjerne
gjør. Tyskerne har fastpris på bøker og den samme diskusjonen om
merverdiavgift: Mens bøker har en lav sats på 7 prosent i Tyskland, er ebøker
ilagt makssatsen på 19 prosent. Dette er "gift for ebok-markedet", mener Sprang
i Börsenverein.
Han mener det blir feil å anta at de
amerikanske trendene uten videre vil skyte fart også i Tyskland. I USA
forventer forlagene at digitale produkter vil stå for 40 prosent av omsetningen
neste år – i Tyskland er det få som forventer over 2 prosent, framholder
Sprang. Tyskland har langt flere bokhandler enn USA, legger han til.
Likevel bidrar e-lån og et voksende tilbud
av ebøker til en viss dynamikk i det tyske ebok-markedet som de norske
forlagenes "salgsnekt" av ebøker hindrer. Det er begynt å dukke opp innovative
aktører som PaperC og txtr, og egne nettsteder som lesen.net følger utviklingen
tett.
Eksperimentets makt
E-lån er i dag et
nisjeprodukt i den tyske bokverdenen. Dels fordi ebok-markedet er i en tidlig
fase, med relativt få titler tilgjengelig. Bokaktørene posisjonerer seg for den
nært forestående kampen om markedsmakt med Amazon, Apple & co. Det er for
tidlig å si om e-lån, med DiViBibs løsning eller i andre varianter, vil bli
like viktig for bokbransjen som det tradisjonelle biblioteket.
Et helt åpent spørsmål er for eksempel om
lån vil bli marginalisert hvis Amazons lavprismodell for lesebrett og ebøker
slår igjennom på bredere front. Kildene vi snakket med var langt fra sikre, og
noen av dem skilte mellom de ulike store aktørenes modeller.
– Amazon har en biblioteksfiendtlig modell.
I Amazons verden har ikke bibliotekene noen plass. Når jeg kjøper en Kindle,
skal jeg også kjøpe ebøkene jeg skal ha på den hos Amazon. Det finnes ingen
mulighet for et bibliotek i USA til å tilby en ebok til Kindle for utlån, sier
Hasiewicz i DiViBib.
Tross all usikkerhet har innsamlingen av
erfaringer med e-lån allerede gitt bokbransjen noen glimt av hvordan publikum
forholder seg til ebøker og andre digitale produkter. Det er et argument for å
gi ordningen et reelt forsøk også i Norge. Ikke minst bibliotekenes stort sett
positive erfaringer taler for en slik konklusjon.
Bibliotekenes kulturpolitiske rolle bør
sammenlignes med allmennkringkasternes, mener Hasiewicz: At publikum kan få
dekket et mediebehov uten at de må betale for alt. Samtidig tenker han og de
andre aktørene videre på hvordan dagens løsninger kan forbedres og endres.
DiViBib ser for seg at e-lån-løsningen kobles direkte med e-bokhandler.
– Brukerne bør også tilbys muligheten av å
kjøpe titler som de kan låne på biblioteket. Det bør være en kobling mellom
biblioteket som gratis tjeneste og forlagene og bokhandlene. Slik kan de tjene
på at brukerne også kan kjøpe titlene, sier Hasiewicz.
– – – –
Den engelske modellen
De begynte med 11
ebøker i fulltekst, kun for lesere med lånekort i Berlin. Nå er Berlin Verlag
klar til å utvide med mange flere titler og biblioteker, forteller
forlagsredaktørene Malte Ritter og Katja Oechel.
Biblioteket betaler en fast sum til
forlaget for ubegrenset tilgang til ebøkene. Det er ingen begrensning på antall
samtidige lesere, men heller ingen mulighet for nedlasting. Det gjør denne
modellen til en slags streaming av ebøker.
Konseptet Exact Editionis er hentet fra
Berlin Verlags eier, engelske Bloomsbury Publishing. I Storbritannia er det
kjent og mer utbredt under navnet Public Library Online.
I Berlin Verlag er de definitivt på den
positive siden i debatten om bibliotekenes rolle i ebok-epoken.
Bibliotekprosjektet vil gjøre flere lesere nysgjerrig på forlagets bøker og
føre til at de vurderer å kjøpe eller låne dem, sier Ritter og Oechel.
– – – –
Berlin-tall
Berlin-bibliotekenes omløpstall (utlån i snitt per tittel per år) på 11
for ebøker og over 20 for digitale magasiner høres i utgangspunktet
sensasjonelt høyt ut. I Norge kan de mest aktive storbybibliotekene
(Trondheim) oppnå omløpstall for papirbøker på ca. 2,5.
Men en del faktorer må tas med i vurderingen. Generelt har tyske
biblioteker høyere omløpstall enn norske – fra 3 til over 7 i de største
byene. En årsak til det er at tyskerne opererer med mindre samlinger
pr. innbygger enn de norske bibliotekene, opplyser førsteamanuensis Tord Høivik (Plinius) ved Høgskolen i Oslo.
Utlånstiden spiller også en rolle. E-mediene har kortere utlånstid enn
papirbøker (en uke for ebøker), noe som lett kan slå ut på
omløpstallene. I tillegg kommer at samlingene av e-medier er mye mindre
og hos noen biblioteker tematisk smalere enn de papirbaserte samlingene.
Tyske biblioteker selv anslår at omløpstallene for e-lån og "papirlån"
ligger på omtrent samme nivå.
