Digitalt radioarkiv enestående i Europa

NRK og Nasjonalbiblioteket feirer 10 år med vellykket samarbeid – og starten på digital avlevering av fjernsynssendinger.

NRK og Nasjonalbiblioteket feirer nå ti år med vellykket
samarbeid og starten på digital avlevering av fjernsynssendinger.

Parallelt med at digitaliseringen av norske bøker nylig passerte 50 000 bind, markerte NRK og Nasjonalbiblioteket at det er 10 år siden de
første planene for Europas første digitale radioarkiv ble lagt. De to
institusjonene besluttet da å samarbeide om å digitalisere hele NRKs radioarkiv
– med programmer fra 1934 og fram til i dag.

    Samarbeidet har foregått slik at tilretteleggingen blir gjort i NRK, deretter
sendes opptaksbånd i tonnevis på landeveien til Mo i Rana. Der de blir
digitalisert og overført til store datamaskiner i Nasjonalbibliotekets
fjellhaller.

    En radiojournalist kan i dag sitte på Marienlyst i Oslo og hente
opptak med noen få tastetrykk, fra et "nærarkiv" som ligger 1000 kilometer unna.

Høye forventninger

 
Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas og Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein har begge høye forventninger til
videre samarbeid basert på erfaringene gjennom de siste ti årene.

    – Nasjonalbibliotekets samling er medieuavhengig i den forstand
at den inneholder materiale av alle medietyper, som for eksempel aviser, bøker,
filmer, musikk, bilder og digitale dokumenter. Med digitalt avlevert
fjernsynsmateriale blir det multimediale kunnskapssenteret Nasjonalbiblioteket
mer komplett, sier Vigdis Moe Skarstein
om samarbeidet om digital avlevering av fjernsynsmateriale fra NRK.

   
– NRK og Nasjonalbiblioteket har sammenfallende interesser i
arbeidet med å gjøre norsk kultur tilgjengelig. Så, når vi nå skal arkivere
fjernsynshistorien håper vi at det finnes en god arbeidsdeling mellom oss og
Nasjonalbiblioteket, sier kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas om samarbeidet
mellom de to institusjonene.

    – Gjennom avtalene med Nasjonalbiblioteket har vi fått til en
sikker oppbevaring av den nasjonale kulturskatten, som NRK-arkivene er.

    – Men mye av NRK-materialet er rettighetsbeskyttet og det må et
veldig klareringsarbeid til for å kunne formidle det til offentlig.
Hvordan kan man løse det problemet?

    – Målet må være kollektive avtaler som gjør det mulig å bruke
materialet til glede allmenheten, sier Bjerkaas til Bok og Bibliotek.

Bedre radio

Begge institusjonene er enige om at samarbeidet om
digitalisering av NRKs radioarkiv har vært viktig, både for NRK og for
Nasjonalbiblioteket:

    – Vi så at vi hadde en felles interesse i å være langt framme
når det gjelder digital håndtering av store lydmengder. Dessuten var det
interessant å få tilgang til hele NRK-arkivet for forskning og dokumentasjon, sier
IKT-og digitaliseringsdirektør Svein Arne Solbakk i Nasjonalbiblioteket.

    NRKs arkivsjef Bjarne Grevsgard legger vekt på at det arkivet
som er resultatet av dette samarbeidet har gjort NRKs radioprogrammer bedre.

    – Det digitale radioarkivet er en garanti for at NRK er i stand
til å lage programmer med dybde og perspektiv. Arkivets mer enn 100 000 timer
digital lyd dokumenterer norsk virkelighet, og speiler hendelser i resten av
verden på en helt enestående, konkret og engasjerende måte.

Internasjonal oppsikt

Det digitale radioarkivet har vakt internasjonal oppsikt.

    – I alle europeiske land ser kringkastere og nasjonalbibliotek
at et slikt samarbeid er klokt, men ingen andre land har fått det til, sier
Grevsgard.

    – Da vi begynte å klargjøre og tilrettelegge i Oslo, og kjøre
opptakene til Mo i Rana for å digitalisere sendingene der, var det en dristig
øvelse, men det fungerte. Arkivet blir brukt mer enn noen ventet. I dag tilbyr
vi til og med en hel radiokanal, NRK Gull, som sender programmer fra
radioarkivet sju dager i uken, 24 timer i døgnet.

TV – fra bånd til bits

Siden den teknologiuavhengige pliktavleveringsloven kom i 1989,
har NRK også sendt opptak av TV-sendingene på videokassetter til
Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana. Dette har vært en kostbar og
arbeidskrevende prosess både for avsender og mottaker, og begge parter har
ønsket å ta i bruk mer moderne teknologi for å løse oppgaven.

    I løpet av april/mai vil opptak av NRK1, NRK2 og NRK3 derfor
komme til Nasjonalbiblioteket som datafiler via nett. Nasjonalbiblioteket vil
så lagre opptakene av NRK-sendingene som filer i et datalager.

Grevsgard og Solbakk sier at det er brukerne som får aller
størst utbytte av at avleveringsprosessen automatiseres.

    – Både på NRKs og Nasjonalbibliotekets side kan den filbaserte
pliktavleveringsprosessen og lagringsrutinene automatiseres. Likevel er det
brukerne, forskere og andre som Nasjonalbiblioteket skal betjene, som får den
største gevinsten av at TV-sendingene blir tilgjengelige som filer. Dette vil
radikalt øke mulighetene før å søke og finne fram i innholdet fra NRKs
sendinger, sier Grevsgard og Solbakk.

– Odd Letnes