Digitale aviser i anmarsj

Norske aviser skal digitaliseres og bli tilgjengelige på biblioteket.
Gamle utgaver overføres fra mikrofilm til databaser. Nye utgaver sendes til
Nasjonalbiblioteket ved et enkelt tastetrykk.

Av Kjetil S. Grønnestad,
frilansjournalist

Norske aviser skal digitaliseres og bli tilgjengelige på biblioteket.
Gamle utgaver overføres fra mikrofilm til databaser. Nye utgaver sendes til
Nasjonalbiblioteket ved et enkelt tastetrykk.

Av Kjetil S. Grønnestad,
frilansjournalist

Rundt om i verden har flere
nasjonalbibliotek satt i gang med å digitalisere sine lands aviser. Det samme
skjer i Norge.- I 2006 bestemte Nasjonalbiblioteket at både aviser og bøker
skal digitaliseres, forteller Svein Arne Solbakk, direktør for IKT og
Digitalisering ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.

     Opprinnelig
inviterte Nasjonalbiblioteket Adresseavisen og Aftenposten til et pilotprosjekt
om digitalisering av avisene. Adresseavisen var først ut med digital avlevering
i trykkformat, men det var Aftenposten som ble den viktigste samarbeidspartneren.

     –
Samarbeidet med Aftenposten var et pilotprosjekt som danner mønster for
digitaliseringen av andre aviser. Arbeidet som startet i 2006, har pågått fram
til nå, forteller Solbakk.

Søkbarhet

Når den fysiske digitaliseringen av
mikrofilm er unnagjort, blir arbeidet med å oppdatere databasen med ferske
aviser enkel. Nasjonalbiblioteket får tilsendt den digitale trykkversjonen
direkte fra avisen via internett.

     Jens
Barland, medieforsker ved institutt for medier og kommunikasjon ved
Universitetet i Oslo, satt tidligere i redaksjonsledelsen i Aftenposten blant
annet med ansvar for utviklingsprosjekter. – Før jeg begynte å jobbe i
Aftenposten i 2005, var digitalisering av avisa blitt utredet flere ganger.
Hver gang kom en fram til at dette var dyrt, sier han.

     –
Nasjonalbiblioteket ønsket at pliktleveringen av aviser skulle skje digitalt i
form av pdf-filer. Vi tenkte likt når det gjaldt utvikling av digitale kopier, fortsetter
han.

     Barland
forteller at Aftenposten og Nasjonalbiblioteket jobbet sammen for å utvikle en "norsk
standard" som skulle passe begges interesser; Nasjonalbiblioteket som ønsket avisenes
innhold sortert etter hele utgaver og sider, mens Aftenposten også ønsket å
søke i enkeltartikler uavhengig av hvor og når sakene var trykket. – Når en
søker, ønsket vi å sitte igjen kun med artikkelen en er interessert i, og ikke
hele avissida, sier Barland.

Historisk skattkammer

– Vi sitter på en stor kulturskatt,
med et enormt historisk arkiv over norsk samfunn og historie, sier Hilde
Haugsgjerd, sjefredaktør i Aftenposten, når hun blir spurt om hvorfor de ønsket
å digitalisere avisa.

     –
Barrieren det er å oppsøke Nasjonalbiblioteket eller avishuset, forsvinner når
en kan søke opp informasjonen selv, enten hjemmefra eller på biblioteket, sier
hun.

     Aftenposten
er så godt som fulldigitalisert. Nå er Stavanger Aftenblad neste avis ut. Deres
avtale med Nasjonalbiblioteket ble undertegnet i mars. Rundt 440.000 avissider
fra perioden 1953-1997 er allerede digitalisert.

     –
Vi ønsker å digitalisere avisa, fordi vi vil følge med i tida. Arkivet vårt på
1 million avissider skal gjøres tilgjengelig for publikum så enkelt som mulig.
Dette er viktig for lokalhistorien vår, forteller sjefsredaktør i Stavanger
Aftenblad, Tom Hetland. – Vi er spente, og stolte over å være så tidlig ute,
legger han til.

     Avisa
har ikke hatt noe merarbeid av betydning i forbindelse med digitaliseringen.

Spleiselag

Dette arbeidet er ikke gratis, men med
tanke på hva offentligheten får igjen, er det ingen uoverkommelig kostnad.
Finansieringen av digitaliseringen av Aftenposten og Stavanger Aftenblad, har
vært i form av spleiselag. Nasjonalbiblioteket har stått for 50% av kostnadene,
mens avisene stod for de resterende 50% hver.

     –
I 2009 brukte vi omtrent 4 millioner kroner på dette. Av det betalte
Nasjonalbiblioteket 2 millioner kroner. Vi regner med at kostnadene blir
omtrent det samme i 2010, sier Solbakk.

     Han
legger til at i noen tilfeller må man digitalisere direkte fra originalavisene.
Det gjør Nasjonalbiblioteket selv. Det skjer når mikrofilmen er for dårlig for
digitalisering. Det ble også gjort for A-magasinet, både for å få med farger og
fordi den har mye høyere trykkvalitet enn vanlige avissider. Dessuten
digitaliserer Nasjonalbiblioteket alle nye avisutgivelser siden 2008 direkte
fra original. Hvis disse interne kostnadene tas med i regnestykket, passerer
totalkostnaden 5 millioner kroner per år.

Betaling

Digitaliseringen gjør at publikum
får tilgang til enorme mengder informasjon. Ifølge avtalen mellom
Nasjonalbiblioteket og avisene, blir dette gratis tilgjengelig på biblioteket. Avisene
blir søkbare på alle norske bibliotek. Den som vil søke opp artikler i
Stavanger Aftenblad skal dermed kunne gjøre det like enkelt på biblioteket i
Grong som i Stavanger.

     –
Med tida regner vi med å kunne tilby aviser som ikke er mer enn noen dager
gamle, legger Solbakk til.

     Det
blir også søkemuligheter på nettsidene til de enkelte avisene, men neppe
gratis. Både Aftenposten og Stavanger Aftenblad har planer om kommersiell bruk av
digitaliseringen av sine gamle avisutgaver.

     De
digitale utgavene av Aftenposten og Stavanger Aftenblad skal bli tilgjengelige
for publikumssøk i bibliotekene i løpet av sommeren.

Gleder seg

Carolyn Fjeld, bibliotekar ved
kultur- og faktabiblioteket på biblioteket i Stavanger, har store forventninger
til de digitale avisene. – Vi har stor etterspørsel etter mikrofilmutgavene av
avisene. Digitaliserte utgaver blir mer publikumsvennlig, og mye mer praktisk,
smiler hun.

     Bruk
av mikrofilm kan være plundrete, kvaliteten kan være dårlig og det finnes ingen
søkemuligheter. – Bare det å få søkemuligheter er fantastisk. For eksempel har
vi en person inne nå som leter etter informasjon om Siddishallen. I dag må han
gå gjennom hver enkelt avis, mens han i fremtiden kan bruke søkemulighetene og
få fram informasjonen med en gang, sier hun.

     Hun
er fornøyd med at Nasjonalbiblioteket har sikret norske bibliotek muligheten
til å tilby de digitale avisene. Hun regner også med at dette vil føre til
mindre arbeid for bibliotekarene, siden det ikke lenger blir behov for å
registrere inn mikrofilm, eller etterbestille når de forsvinner eller blir
slitt.

     Fjeld
regner med at dette blir et populært tilbud for både slektsforskere og
bygdebokforfattere. – Han vi har inne nå, som samler inn fakta for å skrive
historien til en lokal idrettsforening, er et godt eksempel på en slik bruker,
sier hun.

     I
dag kan publikum i Stavanger bruke to mikrofilmleseapparater og et
mikrofichapparat når de skal lese gamle aviser. I fremtiden skal disse avisene
kunne leses via de mange publikumspc-ene i biblioteklokalene.

I mål om 20 år

Digitaliseringen er kommet i gang,
men det vil ta tid før arbeidet er ferdig. Solbakk har en framtidshorisont på
rundt 20 år før de er kommet i mål.

     Mange
aviser har oppstått og deretter gått til grunne. Noen har gått inn i
eksisterende aviser. Andre har skiftet navn. Disse blir fanget opp når dagens
versjon av avisa digitaliseres. Nedlagte aviser, også de som ikke fikk noe
langt avisliv, skal digitaliseres.

     –
Men vi må prioritere. Vi tar de viktigste først. Dette er en gradvis prosess.
Først vil vi fokusere på de store avisene. Deretter på regionalavisene. Publikum
må ikke forvente at alt er på nett med en gang. Når alle aviser er digitalisert,
regner vi med at det vil omfatte så mye som 70 millioner avissider, avslutter Solbakk.

– – – –

Tysk samarbeid

Det krever mye arbeid når de enorme
mengdene med avissider på mikrofilm skal digitaliseres. Dette arbeidet administreres
av Nasjonalbiblioteket. Mye av det praktiske arbeidet med digitaliseringen er
delegert til det tyske firmaet Content Conversion Spesialists (CCS) i Hamburg.
CCS benyttet firma i Romania og India til manuelt arbeid med kvalitetssjekking
av ocr-behandling og analysen av innholdet på avissidene. – De kunne gjøre
dette til en helt annen pris enn vi har mulighet til hjemme, sier Solbakk.