De viktige aktivitetene

Det tradisjonelle, samlingsorienterte biblioteket
er i ferd med å miste sin interesse hos brukerne og sin anseelse blant
politikerne.

En fellesnevner for bibliotekene
som hittil har vært med i serien "Jakten på det nye biblioteket" er aktiviteter. Bok- og mediesamlingene er
fortsatt viktige, men enda viktigere er de aktivitetene som foregår i
biblioteket. Idea Store’ene i Øst-London tilbyr 1000 kurs og seminarer hvert
år. Biblioteket i Hjørring er et sted hvor det er godt å gjøre ting enten du
låner en kontorcelle til jobb- og studiebruk, eller du kryper sammen med dine
barn i et leserør en regnfull tirsdags formiddag. Ved barneavdelingen i Aalborg
bibliotek er bortimot 90 prosent av bøkene satt i åpent magasin, og det foregår
en rekke aktiviteter i det lyse og luftige biblioteket (se side 8).

     Jeg
tror framtidas bibliotek vil være preget av aktiviteter. Jeg har derfor sansen
for at bibliotekmeldinga har understreket viktigheten av biblioteket som en
sosial møteplass omgitt av en kulturell og kunnskapsmessig ramme. Flere norske
bibliotek har beveget seg i den retningen. Men fortsatt er veldig mange klebet
fast til forestillingen om det tradisjonelle biblioteket. Altså et bibliotek
som er bygd opp rundt en samling, først og fremst en boksamling, og som ofte er
ordnet etter systemer som gjør arbeidet behagelig for de bibliotekansatte, men
ikke nødvendigvis for brukerne. Det fungerer sikkert greit slik mange steder,
inntil videre. Men jeg tror det tradisjonelle, samlingsorienterte biblioteket
er i ferd med å miste sin interesse hos brukerne og sin anseelse blant
politikerne.

     Det
trenger ikke å koste så mye å "hive ut" det gamle biblioteket og bygge nytt. Det
er nettopp det de har gjort i Aalborg. Prosjektet fikk riktig nok støtte fra Styrelsen,
men ifølge Sonja Ibach Nissen, som ledet prosjektet "Det (næsten) bogløse
børnebibliotek", var det ikke det rent praktiske som var det største hinderet.

     Det
var vanskelig, innrømmer hun. Bibliotektradisjonen med sine reoler, skranker og
klassifikasjonssystemer, preget ikke bare lokalet, men også bibliotekarenes hoder.

     "Vi
spurte oss selv: Hvis barn og unge i alderen 10-13 år ikke visste hva et
bibliotek var, hva ville de så vente å finne her av tjenester og produkter?"

     Svaret
handler om aktiviteter.

     "Barn leker i biblioteket. De oppholder seg der sammen
med venner, de spiller dataspill, de gjør lekser. De leser sammen, de spiser,
de ser film," sier Ibach Nissen. Aktivitetene og de sosiale sidene ved
barnebiblioteket i Aalborg er noe av det som mest skiller det fra et
tradisjonelt bibliotek.

     Det
er ikke langt fra Aalborg til Norge. Stafettpinnen er allerede i lufta. Hvem
griper den først og tør å sette seg som mål å bli landets første (nesten) bokløse (barne)bibliotek?

– Odd Letnes, red.

Les også "Framtida starter i Aalborg"