Utgave: 2/2022

Bibliotekene spiller en viktig rolle for folks psykiske helse

Å ta seg en tur på biblioteket kan være sunt for vår mentale helse. Shared Reading er en stadig mer populær aktivitet for å skape helsebringende fellesskap på norske bibliotek.

En artikkel på nettstedet til American Psychological Association beskriver bibliotekene som huber (nettverkspunkt) for mental helse. Ved å være et gratis lavterskeltilbud for alle, står biblioteket i en unik posisjon for å motvirke ensomhet og utenforskap i lokalsamfunnet.

Kristin Bergersen
Kristin Bergersen

– Det er det som er så fint med bibliotekene. De er ikke bare et sted å låne bøker, men de er en møteplass. Det er klart bibliotekene spiller en viktig rolle for folks psykiske helse, sier kommunikasjonssjef Kristin Bergersen i organisasjonen Mental Helse.

Selv om korona-restriksjonene er en tilbakelagt fase i hverdagslivet til de fleste av oss i Norge, så henger ettervirkningene igjen.

– Mange har kjent på ensomhet og isolasjon under pandemien, og da kan slike møteplasser spille en viktig rolle for å få i gang folk igjen.

Å ha noen å snakke med, det er noe av det viktigste for din psykiske helse, sier Kristin Bergersen.

Ingen krav

Linda Schade Andersen
Linda Schade Andersen

Den gode samtalen rundt teksten er kjernen i Shared Reading, som er en lesegruppemetode som brer om seg på norske bibliotek. Det kreves ingen forberedelser, siden tekstene først blir delt ut når man møter opp. Leselederen leser først høyt for alle, før hen setter i gang en samtale om innholdet.

– Shared Reading er en form for lesegruppe som gir en mulighet for en sosial opplevelse og deltagelse med andre helt fri for press, sier spesialbibliotekar Linda Schade Andersen.

Hun var en av Norges første sertifiserte Shared Reading-instruktører, og har holdt leselederkurs for norske bibliotekarer og andre interesserte siden 2018.

– Folkebibliotekene har virkelig skjønt hvor bra dette er, og hvor godt det passer inn med bibliotekets lovpålagte rolle som møteplass og som demokratisk arena.

Fri for diagnoser

Schade Andersen forklarer at Shared Reading skiller seg fra andre lesesirkler ved at du ikke trenger å ha lest noe på forhånd.

– Du har lov til å sitte der uten å si noe, og du vil aldri få spørsmål retta direkte mot deg, sier Schade Andersen.

Til daglig jobber hun ved pasientbiblioteket på Ullevål sykehus, hvor hun også leder lesegrupper.

– Når de kommer til meg, så presenterer man seg bare med fornavn, og nevner ikke diagnose og hvilken avdeling man er på. Jeg pleier å si at hos meg, så møtes vi med den friske delen av oss selv, sier Schade Andersen.

Mestring og anerkjennelse

Å delta i en Shared Reading-gruppe på lokalbiblioteket kan bidra til å gi økt mestringsfølelse. Det betyr ekstra mye om man er i en sårbar livssituasjon.

– Hvis man for eksempel har en kronisk sykdom og ikke kan jobbe, så kan det å være med på Shared Reading gi en følelse av mestring og verdi. Du gjør et stykke arbeid når du sitter der og jobber deg inn i en litt vanskelig tekst, sier Schade Andersen.

En dansk evaluering av lesegrupper rettet mot folk som var rammet av depresjon eller stress, konkluderte med at deltagelsen hadde en positiv helseeffekt. Lesegruppen ble oppfattet som «en meningsfull, trygg og stimulerende aktivitet, som bidrar positivt til hverdagen deres».

Kristin Bergersen fra Mental Helse trekker frem at lesesirkler er en fin måte å skape rom for at man kan møte nye mennesker, og at bibliotekene er et godt sted å snakke om mental helse.

– Bibliotekene kan også invitere inn forfattere og arrangere foredrag. Det er mange som har skrevet gode bøker som handler om psykisk helse. Slike arrangementer kan man enkelt gjøre lokalt, for nettopp å sette psykisk helse på dagsorden, sier Bergersen.

Hun forteller at Mental Helse samarbeider godt med ulike bibliotek om opplegg og arrangementer knyttet til å spre kunnskap om psykisk helse.

Kan komme alene

Trine Bergstå
Trine Bergstå

Bibliotekar Trine Bergstå ved Holmestrandbibliotekene mener «biblioteket i seg selv er folkehelse».

– Vi så det under hele koronapandemien, hvor viktig det var at bibliotekene ble holdt oppe, sier Bergstå.

Hun tenker særlig på de faste brukerne, som setter pris på å ha et fast sted å komme til utenfor hjemmet.

– På kino og kafe kan terskelen være høyere for å dra alene, mens det er helt vanlig å være for seg selv på biblioteket. Ingen hever et øyebryn hvis du kommer alene og setter deg for å lese en avis, eller bare vil glane ut av vinduet, sier Bergstå.

Hun mener det kan ligge mye god helse i å bli møtt med et vennlig hei når man tar turen innom, og at du treffer ansatte som kjenner deg igjen.

– Selv om man ikke prater så mye, så tror jeg ikke man skal undervurdere verdien av å bli sett av noen hver dag.

Bergstå gjennomførte selv kurs for å bli Shared Reading-instruktør da hun jobbet ved et fengselsbibliotek. Hun rakk aldri holde lesegrupper i fengselet, men understreker hvor viktig biblioteket var som et glimt av normalitet for flere av de innsatte.

– Man føler ikke at man er i fengsel når man er på biblioteket. Man møter en som sitter i sivil, og det blir en helt annen prat. En innsatt sa jeg burde hatt dobbel lønn, for jeg jobba som sosialarbeider også, sier Bergstå.

«En innsatt sa jeg burde hatt dobbel lønn, for jeg jobba som sosialarbeider også»

Tiltak mot ensomhet

Trine Bergstå
Trine Bergstå

Bergstå forteller at Holmestrandbibliotekene har fått midler av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark til tiltak for å forhindre ensomhet blant eldre. I den forbindelse holdt Linda Schade Andersen nylig leselederkurs for ansatte og frivillige fra Holmestrand kommune.

– Jeg har stor tro på Shared Reading som en metode som kan bidra til bedre mental helse. Vi er ikke terapeuter, men det kan være et supplement, sier Bergstå.

Schade Andersen trekker frem betydningen av å gjøre noe som er bra for den psykiske helsa, men som ikke har merkelappen terapi.

– Du sitter ikke der og skal fikses, men du er der som en likeverdig person som skal mene noe om tekstene som leses. Shared Reading har ikke en terapeutisk intensjon, men kan ha en terapeutisk effekt, sier Schade Andersen.

Hun forteller at det ofte oppstår en spesiell energi i rommet.

– Av og til er det tårer, noen ganger masse latter. Det er spennende å se hvordan en deltaker kan si noe om et dikt, og så kan du nesten se fysisk på en annen deltaker at det treffer. Lesestunden fortsetter å virke i folk etter at de har gått ut, sier Schade Andersen.

Hvordan tar man vare på følelsene som kan dukke opp hos deltakerne?

– Som biblioteksjef bør man tenke på at leselederen må være robust nok til å tåle at folk har reaksjoner. Man må ikke bli redd, men være trygg nok til å stå i det som skjer og spørre om det går greit. Man vet ikke hva folk bærer på av historier.

Hun legger til leselederen bør ha dette i bakhodet når hen velger tekster til lesegruppa.

– I utgangspunktet leser vi alt, så lenge det er tekster med høy litterær kvalitet. Men vet man at deltakerne kan være ekstra sårbare er det fint å være litt forsiktig, sier Schade Andersen.

Om noe for eksempel handler direkte om selvmord, så kan det være triggende.

Tid til refleksjon

Trine Bergstå tror stadig flere i Bibliotek-Norge får øynene opp for Shared Reading-metoden fordi den treffer midt i kjerneoppgaven: Nemlig litteraturformidling.

– Vi ser allerede at arrangementene hvor man går i dybden er veldig populære, sier Bergstå.

Å ta seg tid til felles refleksjon skjer ikke så ofte i våre dager, mener hun.

– Alt går så fort i den tida vi lever i, og det er så godt å kunne sette seg ned og snakke rolig sammen om et tema. Det tror jeg kan bety mye for lokalbefolkningens mentale helse

Shared reading:

Deltagerne sitter alltid rundt et bord, og alle har tekstene foran seg på bordet. På denne måten kan man ha blikket på teksten, om man ikke ønsker å ha øyekontakt med andre.

Det serveres gjerne kaffe, te og litt frukt eller kjeks.

Man skal ikke tolke eller bli enige om teksten, og målet er å ha en samtale hvor ingenting er «feil» å si. Alle assosiasjoner er velkomne.

En sesjon varer vanligvis rundt halvannen time, og det meste av tiden går med til samtalene, som gjerne er preget av undring. Leselederen rolig opp et utdrag fra en tekst eller en novelle, så snakker man sammen om det man har hørt. Så leser leselederen opp et dikt, og den siste halvtimen går med til en samtale om det.

Powered by Labrador CMS