Bibliotekarisk ledervegring på dagsordenen
{jcomments on}Hver gang det ansettes en biblioteksjef uten bibliotekarutdanning, blir det rabalder i biblioteksektoren. Det er på tide å spørre hvorfor så få bibliotekarer søker de mest spennende lederjobbene.
Hver gang det ansettes en biblioteksjef uten bibliotekarutdanning, blir det rabalder i biblioteksektoren. Det er på tide å spørre hvorfor så få bibliotekarer søker de mest spennende lederjobbene.
Av Odd Letnes, redaktør
Vi har opplevd det to ganger det siste året, først ved ansettelsen av Kristin Danielsen som ny biblioteksjef i Oslo, og nå nylig ved ansettelsen av Trud Berg som biblioteksjef ved biblioteket i Bodø.
Rabalderet startet for alvor med ansettelsen av ufaglært biblioteksjef i Tromsø for snart 10 år siden. Her gikk blant annet Bibliotekarforbundet ut med kraftige protester mot at ABM-utvikling ga dispensasjon fra biblioteklovens §5 om krav om at biblioteksjefer skal ha bibliotekfaglig kompetanse.
Paul Henrik Kielland innrømmer at dette både var og er et minefelt. Problemet med å bevege seg i et minefelt, er at det er lett å havne i skyttergraven, og det bør vi unngå, mener han.
– Når det gjelder større bibliotek tror jeg ikke man skal tenke at lederen enten skal ha bibliotekfaglig utdanning eller ikke. Jeg tror det er viktig å vurdere stillingen og kravet til kompetanse ut ifra den reelle situasjonen. I bibliotek hvor den bibliotekfaglige kompetansen allerede er godt ivaretatt, kan det være forsvarlig og la andre hensyn enn bibliotekfaglig kompetanse være avgjørende.
Slik var og er det i Tromsø, mener Kielland.
– Da jeg ble ansatt lurte jeg på om jeg burde hatt en formell bibliotekfaglig utdanning. Men jeg hadde og har en solid stab hvor denne kompetansen er godt ivaretatt, så jeg tenkte at jeg heller bør bruke den kompetansen jeg har fra annet hold på mest mulig positiv måte, sier han og nevner prosjektutvikling, nettverksbygging og kontakter inn mot det politiske miljøet. Bakgrunnen som lærer har også kommet godt med, mener han.
Det er fredag ettermiddag og Kielland har nettopp gjort ferdig ukas skrankevakt.
– Jeg har skrankevakt en dag i uka. På den måten lærer jeg mye om hvordan bygningen fungerer som bibliotek, hvordan arbeidsforholdene for de ansatte bør være og ikke minst, jeg blir kjent med brukernes atferd og behov.
Bodø i støtet
Hva mener så siste skudd på den ufaglærte stammen, Trud Berg, den nye biblioteksjefen i Bodø? Hvorfor takket hun ja til denne stillingen?
– Stillingen som leder for Stormen bibliotek er etter min mening den mest spennende kulturjobben som noen gang er utlyst i Bodø. Å kunne være med å forme utviklingen av det nye biblioteket ser jeg på som et privilegium.
– Hvilke ambisjoner har du med et av Norges flotteste bibliotek?
– Vi har høye ambisjoner. Plattformen er selvfølgelig at vi skal fortsette å være et veldig godt folkebibliotek. Med all den plassen vi nå har til rådighet, kan vi formidle leselyst på helt andre måter enn vi har gjort før. Med folkebibliotek som plattform skal vi bygge stein for stein til vi blir et allhus for hele Bodøs befolkning. Vi skal ha bokbad, barneforestillinger, utstillinger og arrangementer i forbindelse med konserter i konserthuset og i forbindelse med festivalene vi har i Bodø, ulike debattmøter og småkonserter. Visuell kunst og scenekunst er egne ansvarsområder for biblioteket. Men aller viktigst er nok satsingen vår på barn og unge, der vi har et eget treårig prosjekt som skal sikre at biblioteket blir den viktigste møteplassen i Bodø for ungdom. Ellers kan jeg nevne at vi har fått på plass drivere av kafeen vi skal ha i første etasje, og der vil det bli både brødbakst og god kaffe. Målet er jo at så mange som mulig i Bodø skal føle at biblioteket er litt deres.
– Hva tenker du om at du selv ikke har bibliotekarutdanning?
– I bodø har vi et stort bibliotek med mange dyktige medarbeidere med bibliotekfaglig bakgrunn. Min rolle som leder er blant annet å tilrettelegge for at mine kollegaer skal få kunne utøve yrket sitt på en så god måte som mulig. Det at vi i biblioteket er representert med ulike utdanninger og ulik erfaring tror jeg er en styrke. Det er et mangfold vi skal være til for – og da er det bra med ulikhet internt også.
– Hvordan vil du sørge for å ivareta den bibliotekfaglige kompetansen i biblioteket?
– Ved å ta godt vare på de bibliotekarene vi har, finne midler til å utdanne de som ikke har utdannelse, men som ønsker seg dette, og videreutdanne de som ønsker dét. Bibliotekfaglig kompetanse er jo kjernen i det vi holder på med, så må vi også ha annen kompetanse på huset for å møte de øvrige samfunnsoppdragene våre.
Team i framtiden
På tilvarende spørsmål om kompetanse som dem vi har stilt til Kielland og Berg, svarte Deichmansjef Kristin Daniselsen slik i Bok og Bibliotek nr 4/2014:
– Vi står midt i en tid hvor det stilles nye krav til biblioteket. Med den dypeste respekt for bibliotekfaget og tradisjonen, tror jeg det kan være en fordel å se biblioteket fra utsiden. Men poenget er ikke å komme inn fra sidelinjen og lage uforpliktende moro. Da ville hele institusjonen falle sammen som et korthus. I tillegg til å bygge på den faglige kompetansen som finnes i Deichman-systemet, er det også helt avgjørende å involverer brukerne.
Hva tenker Danielsen om kompetansebehov i framtidens bibliotek?
– (…) jeg tror vi må basere oss mer på å jobbe i team enn innenfor faste avdelinger. Bibliotekfaglig kompetanse vil antakelig komplimenteres med spesialkompetanse innenfor utstillinger, formidling, internett, design, verksted og arrangement. Aktiv og brukerbasert formidling vil bli en nøkkelkompetanse. Det er fristende å si at dersom man ikke liker å jobbe med mennesker, bør man kanskje ikke jobbe i bibliotek, siden vi snakker om at biblioteket skal skape relasjoner.
Oppgave for NBF
Jeg har ingen grunn til å tvile på at de både i Tromsø, Oslo og Bodø har gjort riktige valg. Jeg ser er ingen grunn til å være mistroisk til biblioteksjefene fordi de ikke er bibliotekarer. Det er langt større grunn til å spørre hvorfor så få bibliotekarer søker på landets mest attraktive biblioteklederstillinger.
«Ledervegring blant bibliotekarer ser ut til å undergrave jobben som er gjort med lov og forskrifter sentralt, og med stillingsutlysninger lokalt. Når søkerlista til en av landets mest spennende stillinger (sjefsstillingen i Bodø, red. anm.) på bibliotekfeltet for tida ikke bugner over av bibliotekarer med hele pakka av kvalifikasjoner intakt, er det grunn til bekymring,» skriver Bibliotekarforbundets leder, Monica Deildok, på diskusjonsforumet Biblioteknorge. Hun maner til aksjon:
«Hele kjeden må mobiliseres, fra hvordan studiet profileres og markedsføres, hvordan bibliotekstudentene blir forespeilet karrieren sin, hvordan egnete bibliotekarer får tilgang på lederutdanning, hvordan tillitsvalgte håndterer fasene i utlysings/tilsettingsprosessen, og ikke minst tror jeg det er viktig at vi ser på hvordan vi kan bygge opp om både lysten og evnen til å søke lederutfordringer hos bibliotekarer.»
Det er her minefeltet bretter seg ut. Det nytter ikke å syte eller irritere seg hver gang man blir forbigått i sjefskøen av en ikke-fagutdannet person – det er viktig å gå strukturelt til verks: Er det noe galt med rekrutteringen til studiet og faget? Er det noe mangelfullt vet selve studiet? Er lønningene for lave? Er det fortsatt hysj-mentaliteten fra et lavmælt kvinneyrke som hindrer bibliotekarene i å markere seg i det offentlige rommet? Burde bibliotekforskningen bli mer handlingsrettet i stedet for å kretse om metadata og bibliotekhistorie?
Norsk bibliotekforening er nå i full gang med å planlegge Det 75. Norsk bibliotekmøte i 2016. Temaet for konferansen kunne kanskje være: Den alvorlige og omfattende ledervegringen i biblioteksektoren.
