Myter om studenter og lesing

På biblioteklederkonferansen forrige uke holdt professor Espen Ytreberg fra Universitetet i Oslo et innlegg med tittelen "Lesing og skriving for demokratiet". Ytreberg er bekymret for studentenes vilje og evne til å lese, og det skorter visst også på forståelsen for hva det vil si å studere ved et universitet. Bibliotekledere fra hele landet, hovedsakelig fra folke- og fylkesbibliotek, fikk høre en rekke anekdoter fra professorlivet. Som representanter fra UH-bibliotek kjente vi oss ikke igjen.

Så kjære kollegaer: la oss invitere dere inn i vår verden, og gi dere et innblikk i hvordan vi på OsloMet og Kristiania jobber praktisk og konkret med akademisk lesing og skriving for våre studenter. Vi vil også komme med noen forslag og konkrete eksempler på hvordan vi på tvers av biblioteksektoren kan jobbe sammen for å styrke lesing og informasjonskompetanse. Først noen fakta om dagens studenter: 

Hvem er dagens student?  

Både Kristiania og OsloMet har en relativt stor andel førstegenerasjonsstudenter, det vil si at de er de første i sin familie som tar høyere utdanning. I tillegg har vi en større andel studenter med norsk som andrespråk, sammenlignet med andre universiteter. Men i motsetning til hva mange tror, er ikke andelen førstegenerasjonsstudenter større nå enn før. Det er bare flere studenter.

Vi deler professor Ytrebergs bekymring for synkende lese- og skriveferdigheter. Studentene har, i likhet med vår generasjon, blitt vant med digitale oppsummeringer, korte videosnutter, og sammendrag. Førsteamanuensis Kari Spjeldnæs fra Kristiania kaller fenomenet «snuttifisering», og det gjelder altså ikke bare studenter. Vi tror mange kan identifisere seg med at vi ikke har trent lesemuskelen like mye som før.

Det er lett å ironisere over dette, tenke at alt var bedre før, og at dagens studenter er late og umotiverte. Vi mener studentene fortjener bedre enn sjablongmessig fremstilling. På Kristiania og OsloMet er vi opptatt av å samarbeide med, lytte til, og involvere studentene for å utvikle gode bibliotektjenester. Slik er vår tilnærming til å bidra til å styrke lese- og skriveferdighetene. Mer om det nedenfor.

Vi tror på at et styrket samarbeid på tvers av biblioteksektoren, mellom skole-, folke- og UH-bibliotek, ikke bare er nyttig, men nødvendig for en kraftsamling for lesing. For oss er det vesentlig å vite hva studentene kommer ut med fra videregående skole – hva står i læreplanene? Hvordan bygger vi en kompetansetrapp slik at de lærer det de trenger gjennom hele utdanningsløpet? Hva skal til for at de fullførerutdanningen sin, og blir gode borgere som er rustet til å ta opplyste valg og delta i offentligheten når de er ferdige? 

Hva gjør vi for å støtte våre studenter?

Vi er to ulike institusjoner, med ulike utdanninger, og biblioteket skal bidra til å nå institusjonens overordnende mål.  Derfor gjør vi ikke alt likt – men vi har til felles at vi setter studentene først, ved å gi dem undervisning, stille krav til progresjon, og vi forsøker å møte dem med støtte og respekt der de er i læringsprosessen. 

Både på Kristiania og OsloMet er bibliotekets undervisning integrert i studieprogrammene, gjerne knyttet til arbeidskrav eller metodefag, slik at vår inngang til lesing, skriving og informasjonskompetanse er fagnært og relevant. Forskning viser også at det er dette som gir best læring – og at effekten er særlig høy blant førstegenerasjonsstudenter. Bruk av generative språkmodeller har blitt en del av studentenes hverdag, så fra oss lærer de hvordan de kan bruke kunstig intelligens som en kritisk sparrings- og læringspartner, på en ansvarlig og trygg måte. I tillegg har vi åpne kurs i litteratursøk, referansehåndtering, kildekritikk, og bruk av referanseverktøy som Zotero. Ved OsloMet har vi utviklet «Startpakka – introduksjon til akademisk skriving», som er en åpen, digital ressurs. Studieverkstedet er et veiledningstilbud hvor vi lærer opp studentmentorer som veileder andre studenter i akademisk skriving og studieteknikk. Slik blir både de som veileder og de som blir veiledet flinkere. Vi har også språkmentorer som hjelper medstudenter som trenger litt ekstra hjelp med norsk skriftlig.

Samarbeid mellom fagbibliotek, folkebibliotek og skole

OsloMet og Kristiania har til felles at mange av våre studenter kommer fra Oslo. Vi har derfor tatt initiativ til et samarbeid med Deichman og Osloskolen hvor vi utvikler workshops for  Deichmansatte og  skolebibliotekarer i videregående skole. Den overordnede hensikten er å lære mer om hverandre slik at våre tjenester kan utgjøre en sammenhengende «kompetansetrapp» for barn og unges informasjonskompetanse.

Vi opplever at dere som jobber i skole- og folkebibliotekene har stort engasjement for studentenes situasjon, og at dere ønsker å legge til rette så godt dere kan for studentene som kommer til folkebiblioteket, eller for at elevene i videregående skal være godt forberedt på videre studier. Det setter vi stor pris på!

Vi har tre konkrete råd for å bistå studenten:

• Er det kort vei til studiestedet deres? Send dem til oss! Vi lover å ta godt vare på dem.

• Be dem sjekke nettsidene til biblioteket på studiestedet sitt. Der er det ofte god, tilpasset informasjon som hjelper dem videre.

• Vi bibliotekarer elsker å dele! Så inviter deres nærmeste studiested til samarbeid og kompetanseheving for ansatte i videregående skole og folkebibliotek. Da står dere godt rustet til å ta vare på lånere som ønsker seg ny kunnskap og forskning – uansett om hen er student eller bare nysgjerrig

Avslutningsvis har vi et hjertesukk til professor Ytreberg, basert på over 40 år samlet, anekdotisk empiri fra to bibliotekledere:

Hvordan vi snakker om lånerne våre preger hvordan vi tenker om dem, og dermed hvordan vi møter dem. Hvordan det går med studentene, er et resultat av hvordan vi tar dem imot.