Ville vi laget biblioteker i dag?

Etter mange år som folkevalgt, som både har møtt i lokalpolitikken, på fylkesnivå og på Stortinget, har jeg vært i utallige forhandlinger om store og små saker. Derfor vil jeg invitere deg med på et tankeeksperiment: se for deg en verden uten bibliotek. Jeg vet det er vanskelig, men prøv!

Verden er akkurat som nå, med dette ene (store) unntaket: det finnes ingen biblioteker. Det er en kald novemberkveld, og en gruppe lokalpolitikere sitter i et kommunalt møtelokale og krangler om kommunebudsjettet. Ordføreren er med, de har flertall for budsjettet sitt og skal fordele penger mellom ulike områder. Det er sykehjemskø, forslag om å legge ned sykehjem, en skolestruktur som trenger store endringer, og valg om ett år.

En av dem rekker hånden opp og sier: «Folkens, hva med at vi lager et helt nytt, kommunalt tilbud?» De andre kikker opp fra PC-ene sine, og lurer på hva hun nå skal foreslå. Stemningen er allerede anspent, for ordføreren har nettopp kjefta på en fra sitt eget parti.

«Vi lager et kommunalt lokale, der man kan låne alle slags bøker. Helt gratis. Som tilbyr aviser, utlån av musikk og filmer, der du kan låne et lydrom, ha kreative verksted, folkemøter og debatter. Man kan gå dit uten å skulle gjøre noe, man kan bare være der.»

Det blir helt stille i lokalet. Rundt bordet sitter mange med store øyne. Ordføreren løsner slipsknuten og sier: «Skal det være helt gratis? Og jobbe folk der?» Forslagsstilleren nikker til svar.

Det er selvsagt vanskelig å se for seg verden uten bibliotekene, men det er en interessant øvelse. Motforestillingene ville vært mange. Jeg kan lett forestille meg hva som ville vært innvendingene:

– Folk kan kjøpe bøkene de vil lese selv.

– Vi trenger flere sykehjemsplasser, ikke en plass folk kan henge.

– Skal det virkelig være helt gratis?

– Det heter ikke gratis, for ingenting i livet er gratis.

Om denne oppdiktede gjengen av lokalpolitikere faktisk hadde latt seg overtale, er ikke godt å si. Heldigvis etablerte noen (fremsynte lokalpolitikere?) verdens første kjente bibliotek Ebla i dagens Syria, ca. 2600–2300 f.Kr. Antikken ga oss biblioteket i Alexandria, som er vesentlig bedre kjent. Og alle norske kommuner har nå sine biblioteker. Når jeg reiser rundt i landet, kan jeg alle steder finne disse magiske stedene. Det skal godt gjøres å skape magi i kommunale lokaler, men det klarer bibliotekene våre.

Tankeeksperimentet viser allikevel noe viktig: Selv veldig radikale ideer kan bli fullstendig hverdagslige. Selv de som står lengst fra meg på den politiske skalaen vil i dag aldri ta til orde for å fjerne bibliotekene.

Vi kan allikevel komme dit.

Bibliotekene skal finne sin rolle i en stadig mer polarisert og konfliktfylt verden, hvor store og små valg kan trigge mediestormer og opprør i sosiale medier. Ytringsfriheten kan komme reelt under press, desinformasjon kan påvirke også bibliotekenes troverdighet, og ytterliggående politiske krefter kan få sterkere støtte enn i dag. Da trenger vi bred politisk oppbakking til frie og sterke biblioteker.

I møte med krefter som vil så splittelse i Norge, vil desinformasjon kunne bli et viktig våpen. Da må befolkningen være satt godt i stand til å skille fakta og bullshit. Der er bibliotekene viktige for å styrke den mentale beredskapen hver og en av oss må opparbeide oss.

Når verden blir mørkere og mer alvorlig trengs alt det biblioteket representerer: kunnskap, nysgjerrighet, fellesskap og demokrati. Bibliotekene er de best besøkte kulturinstitusjonene vi har. Det må de også fortsette å være.