Biblioteket i krigens tid

Dette er en meningsytring. Bok & bibliotek deler ikke nødvendigvis holdninger og meninger som kommer til uttrykk.

I Bok & bibliotek 11. august etterlyser Kjersti Egge ved Bergen offentlige bibliotek en tydeligere stemme fra landets biblioteksjefer i møte med grusomhetene som utspiller seg i Gaza. Hvordan kan og bør norske biblioteker forholde seg til en brutal og nådeløs krig som også splitter oss her hjemme i Norge?

Ødeleggelsene og de menneskelige lidelsene i Gaza er massive. Befolkningen er nærmest uten beskyttelse. Titusenvis er drept, helsesystemet har kollapset og sulten herjer. Det er uutholdelig å være vitne til hvordan særlig barn og unge rammes. Et stort antall journalister er drept, nyhetsmedier nektes adgang og skildringene av hva som skjer blir færre. Det ble tidlig rapportert om omfattende ødeleggelser av demokratisk infrastruktur som arkiver og bibliotek. Hva betyr det for menneskene i Gaza og deres framtid?

Bibliotekene skal sikre fri tilgang til kunnskap og bevaring av kulturarv. Sist fri tilgang til kunnskap virkelig var truet i våre egne bibliotek var uten sammenlikning forøvrig under andre verdenskrig med sensur av bøker og kontroll av innhold. Etter krigen ble bibliotek og arkiver viktige brikker i gjenreisningen av Europa – ikke bare som kunnskapsinstitusjoner, men som symboler på at demokratiet ble bygget opp igjen.

IFLA/UNESCOS folkebibliotekmanifest fra 1949 og folkebibliotekloven peker med litt ulike ord på det samme: Frihet, fremgang og utvikling er kun mulig å oppnå dersom godt opplyste borgere er i stand til å utøve sine demokratiske rettigheter og ha en aktiv rolle i samfunnet.

Mulighetene for god tilgang til kunnskap og den åpne, frie samtalen, er nå borte i Gaza. Grunnleggende demokratisk infrastruktur er bevisst ødelagt. Vi frykter for hvilke konsekvenser det vil ha for menneskene der også etter at denne krigen en gang er over.

Så hva med her hjemme? Hva er det norske bibliotekets rolle i møte med grusomheter som de vi ser i Gaza?

Biblioteket er en samfunnsinstitusjon med et særlig mandat – vi skal formidle kunnskap, åpent og uavhengig. Det brede mandatet gir oss en kraft som få andre institusjoner har. Og oppdraget gir oss en plikt til å sikre at hele befolkningen, altså vårt publikum, skal gis gode muligheter til å være godt informert og til å vite hva konflikten i Midtøsten handler om.

Vi skal skape rom for at ulike former for kunnskap får uttrykk gjennom bibliotekene. Hvilke bøker vi kjøper inn og hva vi stiller ut og setter på dagsorden er viktig. Spørsmål som hvilke regler gjelder i krig, hva er forholdet mellom juss og krig, og hva består en humanitær katastrofe av, skal løftes frem. Vi skal selv og i samarbeid med andre sikre at gode litterære og faglige innlegg er med å belyse. Vårt publikum skal oppleve at de kan være nær, sette seg inn i, forstå og gjøre seg opp en mening om det som skjer. Vi skal løfte frem innhold som gir kunnskap, innsikt og perspektiv.

Biblioteket har en viktig rolle som kunnskapsaktør og folkeopplyser i møte med de brutale ødeleggelsene, og den må vi virkelig bruke. Gjennom biblioteket har alle norske kommuner et rom der alle kan låne litteratur om og lokalt delta i samtalene og debattene for å øke kunnskapsnivået om det som skjer.

Bibliotekene våre er sterke på litteraturformidling, men ikke like godt trent i å aktualisere samfunnstema. Det kan også være vanskelig å balansere et stort meningsmangfold med ytringsfrihet når et polariserende tema står på dagsorden.

Det gjøres allerede en god del i norske biblioteker. Fra Palestinauke i Stavanger, debatter om Gazas fremtid og tostatsløsning i Tromsø, kuraterte filmvisninger om Israel/Palestina i Bergen, til krigens historiske bakteppe og dialogmøter om hvordan man kan snakke om Gaza i Oslo, for å nevne noe. Men vi må gjøre mer. Med et krevende og nedslående verdensbilde er dette et arbeid folkebibliotekene må bli enda bedre på, noe som krever både kapasitet og kompetanse.

Med dagens stramme kommuneøkonomi forventer ingen av oss økte rammer for å kunne ruste opp denne siden av arbeidet vårt nå, så vi er nødt til å tenke nytt og annerledes.

Et første skritt er å bli flinkere til å dele innhold og kompetanse om konflikten oss imellom, et andre å se nøyere på hvordan vi prioriterer Gaza i forhold til andre temaer, et tredje å søke nærmere dialog med organisasjoner, miljøer og enkeltpersoner som er tettere på konflikten enn vi som folkebiblioteker har mulighet til å være.

Vi skylder våre lånere, våre ansatte og våre medmennesker i Gaza å møte både denne katastrofen og den neste med kunnskap, opplysning, dialog, diskusjon og empati.