Vaktmester´n: Det kom en melding
Som den flittige leser av Bok og bibliotek nok vil huske, trykket man i årets første nummer sangen til Deichmans siste julebord, som etat. Det vil si, sangteksten ble trykket i sterkt sensurert utgave. Melodien var nemlig stjålet. Den pinglete redaktør turte derfor ikke annet enn å klistre en masse gule lapper over. Sangen, som kaster (et flatterende? flamberende?) lys på nevnte etats siste overhode, ble imidlertid avsunget av festlyden i hjertens lyst, og en piratutgave er nå frigitt på tekstforfatterens hjemmeside www.raknerudvillaen.no/damausensurert.html …
Nå er det en god tradisjon å stjele muntre visetekster fra hverandre, og siden denne vaktmesteren, i embeds medfør, allerede er godt vant med å fuske i andres fag, kommer her nok en tekst, syngbar for de fleste, «Ein skigard» (Mel.: Gud veit hvem jeg egentlig stjeler den fra). Den dypere mening er imidlertid å mane til kamp mot alskens bisarre angrep rettet mot biblioteket som institusjon, vår sivilisasjons aller siste utpost mot barbariet. Målet helliger som kjent midlet. Noen ganger.
Det kom en melding
Du veit, en melding er så mange ting
Den kan vær’ stor
og den kan vær’ liten
og kanskje låte som en værmelding
med noe godt i
men mest no’ dårlig
som varsler uvær, storm og ku-huling
Men, været kan’ke vara evig, veit du
kan aldri vara evig
Det kom en melding
Du veit, en melding er så mange ting
et sms-bip
som er fra kjær’sten
eller sjefen som ska’ få’ræ i-sving
Nå må du jobbe
du kan’ke stoppe
På søppelrommet trengs papir-kompr’ing
Og døra på toalettet, veit du
den kan’ke holde evig
I biblioteket
med filialene litt rundt omkring
er nok å gjøre
men du skal høre
at vi må spare på den minste ting
Det er’kke business
å låne ut bøker
Og vi forsøker også andre ting
Er nødt å følge med i tida, veit du
for vi skal vara evig
Det kom en melding
Du veit, en melding er så mange ting
Den kan vær’ stor
og den kan vær’ liten
og kanskje låte som en værmelding
med litt av hvert i
og no’ konfetti
for kultur-byråden er en lu-ring
Men detta er’kke bra nok, veit du
som biblioteksmelding!
Nils A. Raknerud
