Ta i mot meldinga – og bruk den!

– Bibliotekmeldinga gir et rom for biblioteksektoren til å tenke nytt.
Bruk denne muligheten og den viljen til å satse på bibliotek, som den
rød-grønne regjeringa har vist i vår, sier May Hansen (SV), som nå kan puste ut
etter å ha lost bibliotek- og digitaliseringsmeldinga i havn i Stortingen.

Tekst: Odd Letnes

Foto: ©Stortingsarkivet/Scanpix

– Bibliotekmeldinga gir et rom for biblioteksektoren til å tenke nytt.
Bruk denne muligheten og den viljen til å satse på bibliotek, som den
rød-grønne regjeringa har vist i vår, sier May Hansen (SV), som nå kan puste ut
etter å ha lost bibliotek- og digitaliseringsmeldinga i havn i Stortingen.

Tekst: Odd Letnes

Foto: ©Stortingsarkivet/Scanpix

Det er dagen derpå, 17. juni. Tett oppunder
midnatt kvelden før ble stortingsmeldingene om bibliotek og digitalisering
ferdigbehandlet i Stortinget. Nå er regjeringen og Stortinget ferdige med saken
– og den er levert til biblioteksektoren. Nå er det opp til Norsk
bibliotekforening, Bibliotekarforbundet og andre støttespillere – og ikke minst
bibliotekarene rundt i feltet – å bygge videre på framtidas bibliotek.

      Stortingsmelding 23 og 24 har ikke lenger noen tabloid nyhetsverdi. Det har vært blogget og skrevet i alt som er
av diskusjonsfora innenfor biblioteksektoren, det har vært holdt en lang serie
debatt- og informasjonsmøter, Anne Hustad og andre har vært på radioen
og hatt innlegg i avisene. Parallelt har Kultur- og kirkedepartementet satt Kulturløftet
2 på dagsordenen. Det er blant annet gjennom denne satsingen bibliotekene skal
få sitt etterlengtede løft.

      Snøen
som falt i fjor?

      Er
det noen vits i å snakke mer om disse meldingene nå?

      –
Absolutt, mener May Hansen. – Det er på på mange måter nå alvoret begynner.

Melding ikke budsjettproposisjon

Vi sitter i stortingsrestauranten,
SV-politikerne May Hansen og Svein Arne Tinnesand, og undertegnede. Å bli saksordfører
i en stortingskomite, er alltid en ettertraktet rolle. Denne gangen var det May
Hansen som fikk det ærefulle oppdraget å være saksordfører for Familie- og
kulturkomiteen. Det var en oppgave hun satte pris på. Både fordi SV brenner for
biblioteksaken og fordi det passet særlig bra nå med Tinnesand, som leserne kjenner
som en skarp og dynamisk bibliotekpersonlighet fra Rogaland, som rådgiver for
SVs representanter i Familie- og kulturkomiteen.

      – Hva tenkte du da du fikk meldinga
overlevert 17. april? Ga den en god magefølelse?

      –
Når Stortinget får en melding fra et departement, er det ikke sånn at vi ikke
kjenner noe til innholdet fra før. Vi er i dialog med departementet. Vi i det
rød-grønne flertallet hadde på forhånd testet ut forskjellige modeller og gitt
våre innspill. Jo, jeg opplever det som en god melding. Det viktigste med
bibliotekmeldinga og prosessen fra overlevering til debatt og vedtak i går, er
at biblioteksektoren har blitt hørt. De gode innspill og ideer har blitt
ivaretatt. Det ville nok ha blitt langt kraftigere reaksjoner om departementet
og stortinget hadde tvunget bibliotekpolitikken inn på en kurs som hvor
sektoren følte seg forbigått.

      – Men reaksjonene var nokså krasse til å
begynne med. Noen var sinte og skuffa.

      –
Ja, jeg merket meg det. Jeg tror noen hadde ventet at meldinga skulle være mer
formet som en handlingsplan med milepæler og budsjettpakker. Men det er ikke
slik en stortingsmelding fungerer. Stortingsmeldinger er ikke
budsjettproposisjoner. De gir en analyse av strukturer, aktører og samspillet
innenfor en sektor. Videre forteller de om regjeringens holdninger og satsinger
på et overordnet plan. Uansett om man savner konkretisering, så vil jeg påstå
at bibliotekmeldinga viser at regjeringen har en klar "vilje til bibliotek".

      –
Dessuten vil jeg påpeke at den sittende regjeringa faktisk har fulgt opp alle
sine meldinger med bevilgninger. Det er ingen grunn til at vi ikke skal gjøre
det når det gjelder bibliotek.

Viktig valg til høsten

–
Men jokeren i det hele er stortingsvalget til høsten?

      –
Ja, det blir et avgjørende valg. Etter å ha vært med på hele prosessen
fra 17. april og fram til i går natt, har jeg blitt mer og mer overbevist om at
skal bibliotekene få det løftet meldinga legger opp til, forutsetter det at
vi fortsatt har en rød-grønn regjering etter valget til høsten. Vi har innfridd
Kulturløftet 1 og skal nå gå videre med Kulturløftet 2. De mange mindretallsmerknadene
i innstillingen – med Fremskrittspartiet i front – viser at de andre vil prioritere
ganske annerledes enn det rød-grønne flertallet, sier Hansen.

      –
Jeg har sortert de forskjellige merknadene som har kommet fram under
behandlingen i komiteen, skyter Tinnesand inn og viser til et dokument på 21
sider. Her står det blant annet i komprimert form at "Frp er motstander av
bibliotekenes samfunnsoppdrag".

      – På hvilket grunnlag sier dere det?

      –
Frp mener for eksempel at bibliotekene må rette seg mer mot publikum slik at
samlingene blir tatt i bruk, sier Hansen. – Det er greit nok. Men samtidig
mener de at bibliotekene ikke skal ha tilbud som kan konkurrer med privat
næringsliv og nevner i den forbindelse CD, DVD og dataspill. Vi mener det er
viktig at bibliotekene kan tilby dette til brukere som ikke har råd til å kjøpe
slike medier. Det er et demokratisk prinsipp. Det er også noe inkonsekvent over
denne holdningen. Mener de at biblioteket også skal la være å låne ut populære
bøker som for eksempel bøkene av Jo Nesbø, Anne B.Ragde og andre som forlag og
bokhandlere tjener penger på?

      –
Komitemedlemmene fra Frp mener også at den fremlagte meldingen har for stort
fokus på det flerkulturelle. Disse medlemmer ønsker en kulturpolitikk som i
første rekke ivaretar norsk kultur og kulturarv. De mener integrasjon av
uttrykk fra andre kulturer bør foregå i et naturlig tempo og ikke bør være en
offentlig oppgave. Disse medlemmer kan derfor ikke se behov for at norske
biblioteker skal bruke betydelige midler til publikasjoner på for eksempel
aviser og litteratur fra innvandrernes hjemland. Dessuten er det ikke viktig for
Frp at det er bibliotek i alle kommuner.

Stat, fylke, kommune

–
Noen hadde håpet på enkelt statlige øremerkninger, for eksempel til bokbusser
og bibliotekbygg. Men det kom ikke. Så dere stoler på at kommunene tar hånd om
dette?

      –
Bibliotekene, som alle andre offentlige instanser, må forholde seg til staten,
fylkene og kommunene. Dette trepartsamarbeidet er selve grunnprinsippet i norsk
offentlig politikk. Det er ikke slik at statlig kulturpolitikk har som oppgave
å overprøve fylker og kommuner. Nei, vi har ikke gått inn for statlige
øremerkninger i tradisjonell forstand. Men staten har likevel styrket sitt
engasjement og ansvar, blant annet gjennom ulike stimuleringsmidler og
forslaget om et kompetansehevingsprogram. Dessuten går nå betydelige deler av tippemidlene
inn som tilskudd til bibliotekbygg og mobile bibliotektjenester, sier Hansen.

      – Kristelig folkeparti var de eneste i
komiteen som ønsker å holde fast ved dagens ordning om fylkesbibliotek i alle
fylker. Hvorfor fjerner dere det lovpålegget?

      –
Det er ikke benevnelsen fylkesbibliotek som er viktig. Det viktige er at det
forankres i loven at fylkeskommunen har utviklings- og kompetanseoppgaver når det
gjelder bibliotekutvikling, sier Tinnesand og smetter inn en liten anekdote:

      En
politiker i fylkeskulturstyret i Rogaland sa det slik for noen år siden: "Eg
sjøne ikkje kordan han har lov te å kalla seg fylkesbiblioteksjef, det e jo
ikkje et bibliotek – men bare nogen kontorer og nogen folk."

Bli politikere

May Hansen har mange kjepphester og
sterke meninger. Blant annet mener hun at bibliotekarene har en utfordring i å
markedsføre bibliotekene som en dynamisk virksomhet, en møteplass, en ressurs,
som politikerne må satse på.

      – Har du noen tips om hvordan?

      –
Skaff dere kunnskap om hvordan politiske prosesser foregår, hvordan innspill
når fram, hvordan poliske dokumenter fungerer. Kanskje flere bibliotekarer
burde bli politikere, spør hun og ser på sin sidemann. Tinnesand nikker sigende
tilbake.

      –
Det skumleste er å sitte med hendene i fanget og tro at alt går bra av seg selv.
I min egen kommune, Moss, har biblioteket nå flyttet ut av sentrum til et sted
som ikke akkurat ligger midt i allfarvei. Dermed har andre sett sitt snitt til
å etablere bokkafeer i sentrum. Det er vel og bra, men disse kan jo på ingen
måte erstatte biblioteket. Dette er ikke en utvikling som styrker biblioteket.
Noe liknende kan skje i kjølvannet av den suksessen som Litteraturhuset i Oslo
har hatt de siste årene. Flere snakker nå om å etablere liknende litteraturhus
rundt om i landet. Men hvorfor ikke se på dette som en del av bibliotekenes
rolle?

      –
Jeg tror den typen aktiviteter som finner sted i Litteraturhuset i Oslo vil bli
viktig framover. Denne muligheten bør bibliotekene benytte seg av og vise at
dette er en del av bibliotekenes naturlige rolle i et demokrati, avslutter May
Hansen.