Sparekniv Norge rundt

Trang kommuneøkonomi har ført til kutt i bibliotekbudsjettene landet rundt. Men noen har fått mildere kutt etter å ha sagt klart fra til politikere om hva nedskjæringene innebærer.

Tekst: Merete Lindstad, frilansjournalist

Trang kommuneøkonomi har ført til kutt i bibliotekbudsjettene landet rundt. Men noen har fått mildere kutt etter å ha sagt klart fra til politikere om hva nedskjæringene innebærer.

Tekst: Merete Lindstad, frilansjournalist

«Krisebudsjett og massive kutt» skrev Halden Arbeiderblad 4. november da rådmannen i Halden presenterte budsjettforslaget sitt for 2012. Vel vitende om at kommunen lå an til et underskudd i 2011 på opp mot 100 millioner og trolig ville bli underlagt sterkere kontroll fra Fylkesmannen, hadde rådmannen kvesset sparekniven. Budsjettforslaget innebar «flere og store omstillinger, samt en nedtrapping av tjenestetilbud i kvalitet og omfang».

Et av tjenestetilbudene som skulle trappes ned, var biblioteket. Her skulle driftsbudsjettet kuttes med én million. Det skulle skje gjennom nedbemanning og mindre innkjøp.

Men da politikerne hadde sagt sitt, så framtiden mindre dyster ut for folkebiblioteket i Halden. Kuttet ble redusert til under det halve. Ingen nedbemanning ble nødvendig, og åpningstidene kunne opprettholdes.

Direkte politikerkontakt

— Biblioteksjefer som sier ifra og som synliggjør det de driver med, gjør det lettere for oss politikere å støtte dem i deres ønsker og krav, sier Per Magnus Finnanger Sandsmark, Venstre-politiker i Halden. Sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne fikk Venstre flertall ved kommunevalget i 2011.

Som leder for hovedutvalget for kultur og idrett i Halden ble Finnanger Sandsmark kontaktet av biblioteksjef Elizabeth Arendt rett etter at rådmannens budsjettforslag var lagt fram. Arendt forklarte at et kutt på én million innebar at åpningstidene måtte reduseres.

Det uroet utvalgslederen, som selv bruker biblioteket hyppig.

— For oss i Venstre var det viktig å opprettholde åpningstidene, og gjerne utvide dem også. Så jeg spurte hvilken sum som var nødvendig for å redde åpningstidene. 600 000 kroner var svaret.

Finnanger Sandsmark tok med seg innspillet til den videre debatten om kommunebudsjettet. Uten store problemer fikk han overbevist politikerkollegene om å redusere nedskjæringen fra én million til 400 000. Eneste parti som ville beholde millionkuttet var Fremskrittspartiet.

Per Magnus Finnanger Sandsmark mener henvendelsen fra biblioteksjefen hadde stor betydning for at nedskjæringen holdt seg på 400 000.

— Det viktige var at jeg hadde konkrete fakta fra biblioteksjefen. Fakta om hva som var levelige kutt, og hva som ikke var det.

Full seier på Nordvestlandet

Engasjerte bibliotekbrukere som satte i gang underskriftskampanje og skrev leserinnlegg i avisene kombinert med en offensiv biblioteksjef som jobbet aktivt overfor politikere og lokal- og regionalpresse. Det ga resultater i Ålesund. Stikk i strid med rådmannens forslag, bestemte et enstemmig bystyre å bevare bibliotekfilialen på Moa.

— Jeg benyttet meg av vennskap og kjennskap og gikk nok ganske langt i å kontakte politikere og journalister, forteller Mariann Schjeide, biblioteksjef i Ålesund. — Det var en stor jobb, men en takknemlig jobb å få dem til å støtte oss.

Til forskjell fra andre byer på samme størrelse, har Ålesund både et hovedbibliotek og et bydelsbibliotek – eller en filial. Den ligger i bydelen Moa og skal betjene 25 000 innbyggere. På grunn av trang økonomi foreslo rådmannen å legge ned filialen.

— Jeg har stor respekt og lojalitet for min arbeidsgiver, rådmannen. Selv om jeg var uenig i hennes vurdering, har jeg full respekt for det arbeidet hun gjorde og for prosessen underveis, understreker Schjeide. — Samtidig var det min plikt å tale bibliotekets sak.

I ukene opp mot bystyrets budsjettmøte henvendte Schjeide seg jevnlig til mediene, både lokal- og regionalpressen. Etter hvert tok også de kontakt tilbake, og oppslagene ble mange. Under budsjettbehandlingen satt hun i salen. Både før, under og etter avstemmingen var journalistene på henne for intervjuer og uttalelser.

— Da så jeg hvor utrolig viktig det er å være synlig. Journalistene kjente meg igjen, og da var det lettere å ta kontakt.

Ring, mail, bli FB-venn

Biblioteksjefen oppfordrer flere bibliotekarer til å bli mer offensive overfor mediene. Hennes hjertesak er at flere kommer seg innenfor redaksjonene og knytter kontakter, spesielt med kulturjournalister.

— Du kan ikke sitte og vente på at noen ringer. Ta kontakt! Ring dem, mail dem, bli venner på Facebook. Det er måten å jobbe på. Få dem til å skrive om det som skjer på biblioteket. Det verste som kan skje er at du spør og får et «nei», sier Schjeide.

Hun mener det handler om å tørre litt mer, bli mer modig.

— Første gangen kan det kjennes litt uvant og vanskelig. Men allerede neste gang er det lettere!

Nådde ikke fram

Biblioteksjefen i Trysil forsøkte også å påvirke politikerne da hun ble kjent med forslagene om nedskjæringer fra 2 til 1,4 stillinger.

— Vi sendte brev til dem og snakket med dem når de var innom. En av lånerne våre skrev et leserinnlegg i avisen, og journalistene skrev mye om de foreslåtte kuttene, forteller biblioteksjef Kari Lise Hagen.

– Jeg trodde at noen av politikerne kom til å ta kuttene opp til diskusjon. Da det samme forslaget kom opp for to år siden, fikk vi støtte fra Senterpartiet. Men det skjedde ikke nå.

Under budsjettbehandlingen var det ingen som tok til motmæle mot forslaget om stillingskutt, og fra 1. januar 2012 ble åpningstidene redusert. Nå holder Trysil folkebibliotek åpent fire dager i uka mot tidligere seks, og en kveld i stedet for to.

— Og for første gang i historien må vi holde stengt fire uker til sommeren, opplyser Kari Lise Hagen.

Tungt hjerte

Ordføreren i Trysil, Ole Martin Norderhaug fra Arbeiderpartiet, er en ivrig bibliotekbruker. Først og fremst som låner av bøker, både fag- og skjønnlitteratur.

Han og biblioteksjefen er enige om én ting: Kuttet i bibliotekets budsjett er hardt.

— Det er ingen som med lett hjerte skjærer ned i bibliotekbudsjettet. Folkebiblioteket er den viktigste formidleren av kultur i Trysil, sier Norderhaug .

Han mener biblioteket er viktig også som et samlingssted for mange tryslinger.

– Men når økonomien er så stram at du må vurdere å legge ned barnehager og diskutere rammetimer i skolen, så må alle bidra. Også biblioteket.

Den stramme økonomien i Trysil skyldes kombinasjonen av omlegging av inntektssystemet med overføringer fra stat til kommune og at innbyggertallet går ned, forklarer ordføreren. Per 1.1 2011 hadde Trysil 6 754 innbyggere.

Hardt for småkommuner

Bibliotek i små kommuner ser ut til å være hardest rammet av budsjettkutt, ifølge Bok og Biblioteks undersøkelser. I slutten av november sendte vi ut en henvendelse på diskusjonslista Biblioteknorge@nb.no der vi oppfordret til tips om kommuner hvor det sto dårlig til. Responsen ga et klart bilde. Med en håndfull unntak var det gjennomgående kommuner med godt under 10 000 innbyggere som meldte tilbake om varslede nedskjæringer og stadige trusler om nedleggelse og kutt.

Kraftkommunen Bardu med under 4 000 innbyggere er blant kommunene der politikere forteller om trangere økonomi enn tidligere.

— Som en klassisk kraftkommune med tilgang til store, frie inntekter fra salg av kraft, har vi i mange år hatt store investeringer og et høyt servicenivå. Men økonomien vår er sårbar, og nå innhentes vi av lavere kraftpriser, forteller ordfører Arne Nysted fra Arbeiderpartiet.

De største usikkerhetsmomentene er økte utgifter til pensjoner og gjeldsrenter.

– Pensjonsutgiftene har begynt å komme nå. Hvor stor den regninga blir, vet vi ikke. Årsaken er finanskrisa og dårligere avkastning på fondene der pensjonssparepengene er plassert.

Derfor ropte rådmannen tydelig varsku om at det var nødvendig å kutte betydelig på utgiftssiden i budsjettet for 2012. En av konsekvensene var at biblioteket måtte redusere fra 1,5 til 1,25 årsverk og kutte 10 000 på bokbudsjettet.

Nå er biblioteket lørdagsåpent bare en gang i måneden mot tidligere hver lørdag, og kveldsåpent bare en og ikke to kvelder i uka.

— Vi har mange vernepliktige som bruker biblioteket, og spesielt de vil merke den kortere åpningstiden, mener biblioteksjef Hilde Eggen. Men hun er ikke opprørt over å ha fått mindre å rutte med i 2012.

– Alle i kommunen har måttet kutte.

Tar kuttene med fatning

Biblioteksjefen i Bardu er langt fra alene om å ta kuttene med fatning.

— Man behøver ikke se på alle nedskjæringer for negativt. Lange åpningstider betyr ikke nødvendigvis mer besøk, og det er ikke gitt at vi skal ha samme innkjøpsprofil som vi har hatt i mange år, sier Hildur Eikås.

Eikås er biblioteksjef i Sør-Varanger og har fått signaler om å spare inn 300 000 i lønnsutgifter i 2012. Det vil føre til at hovedbiblioteket i Kirkenes får ukentlig åpningstid på 42 timer mot 49 timer. Filialen i Bugøynes må redusere fra 12 til 6 timer åpent i uka.

— Vi må se biblioteket som del av en helhet, som del av hele kommunen. Når kommunen nå må kutte mange millioner i budsjettet, må også biblioteket være med på dugnaden for å få økonomien på rett kjøl igjen.

Hildur Eikås mener trangere tider kan tvinge fram nødvendige og positive endringer i bibliotekene.

Glipp i innspurten

En drøy uke etter bystyremøtet i Arendal 8. desember kunne vi lese på Arendal-bibliotekets nettside: «Fra 01.01.12 reduserer vi våre åpningstider fra 52 til 41 timer pr uke.»

Dermed var saken avgjort. Tross flere leserinnlegg fra tillitsvalgte og lokale representanter for Fagforbundet, Bibliotekarforbundet og Norsk bibliotekforening, avisreportasjer og -intervjuer med biblioteksjefen i tillegg til besøk av en komité politikere, hadde de bibliotekansatte i Arendal ikke nådd fram til politikerne med budskapet sitt: Får vi ikke bevilgninger som holder tritt med prisutviklingen, må vi kutte i åpningstidene.

Politikerne vedtok et budsjett som var mer eller mindre i tråd med rådmannens forslag, der det sies i klartekst: «Det er ikke lagt inn kompensasjon for prisvekst for kjøp av varer og tjenester. Dette er i realiteten en skjult innsparing.» Eneste parti som i det hele tatt nevnte biblioteket under budsjettdebatten, var SV.

Ifølge Peder Syrdalen, medlem i kultur-, miljø- og næringskomiteen og representant for Høyre, det største partiet bystyret, var det en glipp at biblioteket ikke fikk mer midler.

– Det var en forglemmelse at biblioteket ble rammet slik, sier Syrdalen. Han kjenner godt til konsekvensene, at biblioteket nå må ha kortere åpningstider.

— Rådmannen la opp til et generelt kutt på én prosent i hele budsjettet. Men vi ville ikke skjære ned på skole og omsorg. De sektorene ville vi verne – i tillegg til biblioteket. Det var en forglemmelse at vi ikke fikk det med, sier Syrdalen.

— Høyre har alltid ønsket å styrke biblioteket, og vi kommer nok til å justere dette i 2013-budsjettet.

Dermed er det lov å håpe på bedre tider i Arendal.