Skuffende fra Dagbladet
Da jeg fikk nyss om Dagbladets bibliotekserie og kåringen av
landets beste folkebibliotek, tenkte jeg: Så flott! Dette blir spennende! Nå,
snart halvveis i serien, er jeg bare skuffa.
Da jeg fikk nyss om Dagbladets bibliotekserie og kåringen av
landets beste folkebibliotek, tenkte jeg: Så flott! Dette blir spennende! Nå,
snart halvveis i serien, er jeg bare skuffa.
I stedet for å lete etter de
spennende bibliotekene og vise bredden i tilbudet, presterer avisa å servere et bilde av biblioteket som et sted hvor man kun låner bøker.
Unni Lindell sier svarer slik i dag (16.2.09) da hun blir
spurt om sitt drømmebibliotek:
– Mitt drømmebibliotek er stille og rolig med mange
bøker og flere nye bøker enn de har i dag. Det er litt skrantent i hyllene noen
ganger. Det handler selvsagt om økonomi. Jeg har donert dem en del av mine egne
titler opp igjennom.
Dette bokbaserte synet på biblioteket ser ut til å være
omkvedet til alle de forfatterne Dagbladet har plukket ut til å gi oss sine
visjoner av det gode biblioteket og den "perfekte bibliotekar". Om det siste sa
Harald Rosenløw Eeg i går (15.2.09): – De er jo generelt litt sjenerte og
beskjedne. Eller som Jan Kjærstad sa 11.2.09: – En som har lest mye mer enn
meg.
Bibliotekaren som en sjenert og meget belest person… Aner vi
hornbriller og knute i nakken også? Snakk om å sementere myter!
Hans Herbjørnsrud fortsetter i samme spor 17.2.09: – Den perfekte bibliotekar er så kvalitetsbevisst at hun ser forskjell
på en Trabant og en Mercedes og på Jan Guillou og Inger Christensen. Nå
i januar da meldingen kom om at Inger Christensen var død, lagde den
perfekte bibliotekar en utstilling med alle lyrikerens bøker og tente
et vokslys ved portrettet hennes.
Hvordan har Dagbladet klart å ende opp med et så kjedelig artikkelkonsept?
Hvem har vært inspiratorer og kilder? Det virker som om hele opplegget er
klekket ut av folk på 60+ som ikke har vært i et bibliotek de siste 30 år.
Hvorfor kunne ikke redaksjonen ha gjort litt skikkelig
research? Kunne de ikke ha tatt noen telefoner til folk som er oppdatert på hva
som rører seg i bibliotekvesenet. All ære til forfatterne som står fram og
forteller om sine beste bibliotekminner, de gjør det i beste hensikt. Men det har faktisk skjedd saker og
ting i biblioteksektoren siden 1975, og det makter ikke Dagbladets konsept å fange opp.
– Odd Letnes, red.
