Reale damer – hvem var nå de?

Et klassebilde i svart-hvitt som er over hundre år gammelt. Seks kvinner og en mann stirrer alvorlig og høytidsstemt på fotografen i 1892. Forrest sitter Ragna Nielsen som startet sin private pikeskole i 1885, og som tidlig åpnet for fellesundervisning. Gymnaset var toårig og ble en port for kvinner som hungret etter en ny mulighet – universitetsstudier.

Tre av de unge kvinnene på bildet skulle senere sette spor etter seg i akademia…

Av Anne-Mette Vibe, seniorrådgiver, Universitetsbiblioteket, Oslo

Et klassebilde i svart-hvitt som er over hundre år gammelt. Seks kvinner og en mann stirrer alvorlig og høytidsstemt på fotografen i 1892. Forrest sitter Ragna Nielsen som startet sin private pikeskole i 1885, og som tidlig åpnet for fellesundervisning. Gymnaset var toårig og ble en port for kvinner som hungret etter en ny mulighet – universitetsstudier.

Av Anne-Mette Vibe, seniorrådgiver, Universitetsbiblioteket, Oslo

Tre av de unge kvinnene på bildet skulle senere sette spor etter seg i akademia. Zoologen Kristine Bonnevie ble vår første kvinnelige doktorand og professor. Thekla Resvoll ble botaniker, klippet håret kort og dro på feltarbeid i bukser. Alette Falch, senere Schreiner, tok embetseksamen i medisin og fortsatte å arbeide innen faget i et tett samarbeid med sin mann Kristian.

      Disse tre kvinnene var blant pionerene i akademia i Norge. Tidligere bibliotekar på geologisk bibliotek i Oslo, Vibeke Eeg-Henriksen, gjorde for en del år siden et formidabelt arbeid med å samle informasjon om de første kvinner som ble fast ansatt i vitenskapelige stillinger. Alt ble vist i utstillingen Alma Matres døtre, som nå ligger permanent ute som nettutstilling. http://www.almamatersdotre.no/

Realfagene. Da kvinnene gjorde sitt inntog på universitetene, var det til realfagene de kom. For mange betydde veien inn i universitetene også veien ut i verden: på ekspedisjoner i inn- og utland. Spesielt innen biologi og geologi ble det nødvendig å bytte ut hverdagsantrekket med klær som var egnet for ekskursjoner. Hvorvidt de beholdt korsettet under turdrakten eller hvordan de fikset den nødvendige hygiene, kjenner vi lite til. Men vi vet en del om kampen på den tiden for å kunne kvitte seg med de side skjørtene og iføre seg mer lettvinte plagg.

På nettsiden til Museum for universitets- og vitenskapshistorie ved Universitetet i Oslo er det nå satt fokus på disse kvinnelige pionerene. Foreløpig ligger det ute åtte korte profiler og historier.  Spesielt fjellturen til Kristine Bonnevie i Jotunheimen i 1896 viser noe av klesdrakten: med lange, subbende skjørter krysset hun og Alette Falch kampesteinsvirvaret på den gamle ruten gjennom Styggedalen fra Turtagrø. Selskapet besøkte også Gjertvassbreen i tau. Reformturistdrakten for kvinner var lansert nesten ti år før, men her opptrer de to kvinnene med fotside skjørt og hatt. Hvilke knep benyttet de for å komme seg over kampesteinene? Les om dette og mer på websiden. Det er også lagt ut en billedserie med sjeldne bilder fra turen. http://www.muv.uio.no/menneskene/tema-reale-damer/

Billedserie er også lagt ut om Thekla Resvoll, den fredelige opprører som poserer med sin mann på et studiefoto etter en fjelltur i Telemark i 1896. Resvoll har, sikkert helt bevisst, iført seg langbukser, og opptrer dermed på det første kjente fotografiet av en norsk kvinne med bukser uten skjørt.

Strømmen til realfagene. I perioden 1900 til 1921 ble 11 kvinner ansatt i fast vitenskapelig stilling (Eeg-Henriksen 2005). Alle innen realfag, men ikke alle fagene er representert. Matematikk, astronomi og fysikk glimrer med sitt fravær. Innen fysikk ble forøvrig første norske kvinne ansatt i professorat i 1988. De biologiske fag tiltrakk de fleste av pionerene.  Hvorfor? Blir botanikk og zoologi sett på som mer feminint, til tross for at man her altså har utfordringene med klesdrakt og overnattinger i felten med bare mannfolk? Matematikk krever tross alt bare et stille rom og noe å skrive med og på, omtrent som forfatteryrket.

En del av forklaringen ligger nok i at universitetet i Oslo økte sin lærerstab kraftig i perioden 1911-22, spesielt innen zoologi, botanikk, kjemi og geologi/mineralogi. Dette, kombinert med et lavt lønnsnivå i Staten generelt, førte nok til strømmen av kvinnelige realister. Ifølge Eeg-Henriksen hevder Fritjof Nansen på denne tiden at «Selv en tømmerhugger tjener nu mer enn en alminnelig vitenskapsmann».

Innen kjemi ble det faktisk opprettet et personlig dosentur for Ellen Gleditsch i 1916, slik at hun kunne bygge opp et fagmiljø i radioaktivitet. Hun hadde da tidligere arbeidet for Marie Curie i Paris i fem år.  Gleditsch var først utdannet farmasøyt. Farmasien kan ha vært inngangen til kjemistudiet også for Milda Prytz, den andre kvinnelige kjemiker i perioden.

Doktordisputaser og bulgarsk teaterforestilling. De to kjemikere, Gleditsch og Prytz, møttes offentlig under sistnevntes disputas i 1925. Gleditsch var opponent og hudflettet sin medsøster. «Saa megen kvindelig ondskap iklædt en saa elskelig form har vi aldrig set» skriver journalisten fra Oslo Aftenavis. Bedre gikk det ikke med zoologen Aslaug Sverdrup Sømme som disputerte i 1931. Her er det ikke opponenten som er ondskapsfull, men journalisten. «Jeg ville forstått mer av en bulgarsk teaterforestilling» skriver han, og latterliggjør den akademiske utilgjengeligheten ved oppgaven. Som om det var noe nytt at disputaser innen naturvitenskap er abrakadabra for folk flest.

Akademia og morsrollen. Da Sømme disputerte, ble hun spurt hvorfor arbeidet hadde tatt så lang tid. Hun svarte da at hun hadde hatt «annet å gjøre».  Det var i all enkelthet at hun nettopp hadde fått et barn, og selv hadde måttet betale sin vikar i to måneder. Sømme var en av de tidligste vitenskapelige mødre ved Universitetet. Den første var Thekla Resvoll, som fikk barn i 1905.

Som en kuriositet må nevnes at universitetsbibliotekar Gudrun Thue, som ikke er med i nettutstillingen, holdt på å miste sin jobb på universitetsbiblioteket da hun ble gravid. Bekreftelsen på at hun som nybakt mor fikk fortsette, måtte bringes helt opp til departementsnivå. Barnet, senere 1. konservator ved Nasjonalgalleriet, Oscar Thue, ble født i 1926.

Før vi slipper universitetsbibliotekarene, må nevnes danske Jenny Munthe, født Hempel. Gift med en overbibliotekar og mor til en senere riksbibliotekar. En lovende forsker innen plantefysiologi som forlot akademia i ung alder.

Noen vil savne en annen akademisk mor i nettutstillingen, den ikke ukjente botaniker Hanna Resvoll Holmsen. Søster til Thekla, reiseglad, skrivefør, fotograf og forkjemper for fredning av Gjende. Hun har imidlertid fått en utmerket biografi skrevet av tidligere universitetsbibliotekar Bredo Berntsen, så henne haster det ikke slik å få med.