Ny lov gjør biblioteket til litteraturhus

Dersom forslaget til ny biblioteklov blir vedtatt, skal framtidas bibliotek utvikles til litteraturhus. I formålsparagrafen (§1) heter det at ”Folkebibliotekene skal være en møteplass og arena for offentlig debatt.”

Dersom forslaget til ny biblioteklov blir vedtatt, skal framtidas bibliotek utvikles til litteraturhus. I formålsparagrafen (§1) heter det at ”Folkebibliotekene skal være en møteplass og arena for offentlig debatt.”

I Norge har vi fortsatt bare to litteraturhus som er i drift som egne hus, men en rekke byer og regioner utreder og vurderer for tida om det kan være rom for egne litteraturhus.

Jeg tror bibliotekene har mye å lære av litteraturhuskonseptet og at den nye formålsparagrafen vil styrke biblioteket. Paragrafen peker rett inn i den trenden som nå tar form hvor biblioteket ses på som et sted for kulturelle og pedagogiske opplevelser. Det er for lengst slutt på den tida hvor bøker og bokreoler var det som kjennetegnet et bibliotek. Framtidas bibliotek skal i tradisjonell ånd fortsatt gi alle innbyggere lik adgang til informasjon, kunnskap og kul-turelle opplevelser. Men i tillegg til bøker og andre medier, skal brukeren finne et bredt utvalg av aktiviteter som foredrag, høytlesning for barn, debatter, leksehjelp, utstillinger og kreative verksteder. Det nye opplevelsesbiblioteket skal ikke bare gi et mangfoldig tilbud, men det skal også være et godt sted å komme til, et godt ”værested” med høy ”wow-faktor”.

Med fare fore å tråkke noen på tærne, tør jeg påstå biblioteksektoren foreløpig ikke er riktig skodd for å bevege seg inn i dette terrenget. Det er helt naturlig at omstillingen innenfor en institusjon med flere hundre år tradisjon knyttet til fysiske medier, krever tid. For å realisere §1 og det nye biblioteket må derfor en rekke nye forutsetninger på plass. Bibliotekarutdanningen må tilpasse seg ved å legge mindre vekt på kunnskapsorganisasjon (”katalogisering og klassifikasjon”) og mer på strategiarbeid, markedsføring og formidling. Bibliotekarene må i større grad enn i dag åpne dørene for andre yrkesgrupper enn de bibliotekarutdannede, som kan gi utfyllende kompetanse. Det må legges mer vekt på design og fysisk utforming, merkevarebygging og branding av biblioteket i det offentlige rom.

Det er ikke noe poeng å spenne opp en konflikt mellom bibliotekene og de litteraturhusplanene som nå ligger på bordet mange steder i landet. Men dersom den nye bibliotekloven blir vedtatt med dagens ordlyd, innebærer det at biblioteket i framtida vil være lovpålagt å utvikle seg i retning av litteraturhus. Det bør bibliotekenes eiere, kommunene, ta konsekvensen av. Å begynne å omfordele offentlige midler til litteraturhus i hvert dalføre, vil være sjansespill med skattepenger. Sats heller pengene på den meste stabile og langsiktige institusjonen – biblioteket.

– Odd Letnes