Nasjonal bibliotekstrategi – status og arbeidet framover

Det viktigste hovedgrepet i den nasjonale bibliotekstrategien er formidling av bibliotekenes innhold. Dette blir ofte omtalt som aktiv formidling fordi strategien forutsetter at bibliotekene skal drive innholdsformidling utover det som de vanligvis har gjort. Derfor startet arbeidet med Nasjonal bibliotekstrategi med at Nasjonalbiblioteket lyste ut midler til aktiv formidling med frist i januar 2020. Målet var at bibliotekene så tidlig som mulig i strategiperioden skulle kunne sette i gang arbeidet med aktiv formidling. Slik gikk det ikke. Idet søknadsbehandlingen var i ferd med å avsluttes, hadde alle landets bibliotek stengt dørene. Derfor ble prosjektmidlene for 2020 omdisponert til en digital tiltakspakke for bibliotekene. I tiltakspakken ble 20 millioner brukt av folkebibliotekene til innkjøp av digitalt materiale i form e-bøker og digitale lydbøker og 5 millioner ble brukt på tiltak for digital formidling. Det siste i tråd med bibliotekstrategiens tiltakspunkt om at Nasjonalbiblioteket vil støtte tiltak som utvikler metoder for digital formidling.

Den 18.juni 2020 møttes nasjonalbibliotekets strategiske råd (se faktaboks) i Oslo for å drøfte veien videre. Hovedsaken på rådsmøtet var å diskutere en metodikk for utlysning av midler til formidling som kunne fungere som en strategisk satsing gjennom hele fireårsperioden. Det viktigste grepet ble at prosjektmidlene skulle brukes til å gi biblioteket tid til å formidle ved å kompensere for vikarbruk. I tillegg fantes det også egne ordninger for storbybibliotek og midler til kompetanseheving i regi av fylkesbibliotekene.

I august ble midlene til aktiv formidling lyst ut med søknadsfrist i oktober. Målet var at bibliotekene ved inngangen til 2021 kunne være klare til å sette i gang tiltakene. 1. desember ble det offentliggjort at over 100 tiltak var tildelt til sammen 15,5 millioner som skal brukes i 2021. I slutten av oktober møttes strategisk råd på nytt. Denne gang var hovedtemaet på møtet samarbeid og utvikling med hovedvekt på utlysning av midler til dette på nyåret 2021. Søknadsfristen var 15. februar og Nasjonalbiblioteket har mottatt 75 søknader på til sammen 35 millioner. Hvilke prosjekt som får støtte vil bli offentliggjort like etter påske.

Å øke omfanget av digitalt materiale i Nasjonalbiblioteket er et viktig infrastrukturtiltak i Nasjonal bibliotekstrategi. Gjennom unntaksbestemmelsen i åndsverkloven skal folkebibliotekbrukere som driver med forskning og dokumentasjon ha tilgang til alt pliktavlevert materiale som nasjonalbiblioteket har mottatt. I løpet av våren 2020 har langt flere blitt kjent med dette materialet på grunn av utvidet tilgang i perioden når bibliotekene var stengt. Den viktigste utvidelsen av digitalt tilgjengelig materiale er likevel resultat av økt digitalisering. Ikke minst gjelder dette aviser og tidsskrifter der mengden av tilgjengelig materiale øker daglig. Nasjonalbiblioteket bidrar også med å anskaffe innhold i den digitale tjenesten Verdensbiblioteket gjennom det flerspråklige bibliotek.

Nasjonalbiblioteket laget i forlengelsen av forrige bibliotekstrategi anbefalte forretningsmodeller for kjøp og utlån av e-bøker og digitale lydbøker. Nå ser man at begge modellene er i bruk og fungerer. I strategien legges det opp til at disse evalueres. Nasjonalbiblioteket legger opp til å starte med evaluering av e-bokordningen i 2021 og følge opp med evaluering av lydbokordningen i 2022. Våren 2020 mens bibliotekene var stengt ble det lansert en digital tilgang til nasjonalt lånekort. I bibliotekstrategien legges det opp til å videreutvikle lånekortet. Dette er arbeid som vil starte denne våren.

Tiltaket om å etablere en nasjonal metadatabrønn regnes som et av de viktigste og mest utfordrende i strategien. En metadatabrønn skal sikre én autorisert kilde til metadata for norske bibliotek. Arbeidet med metadatabrønnen skulle sparkes i gang med et seminar på bibliotekmøtet i Haugesund våren 2020. Dette møtet ble som kjent avlyst og Nasjonalbiblioteket inviterte derfor ulike aktører til en todelt work-shop på zoom i slutten av mai og begynnelsen av juni. Etter det er metadatabrønn drøftet i strategisk råd og i ulike andre møter med bibliotek og andre som har interesse for dette. En hovedproblemstilling er hvordan få til gode fellesløsninger samtidig som bibliotek får dekket særbehov. Så langt har det vist seg at det er ulike interesser blant de som har vært involvert: Nasjonalbiblioteket vil i løpet av året foreta nødvendige avklaringer for å sette i gang med å etablere en metadatabrønn.

Rom for demokrati og dannelse inneholder til sammen 25 konkrete tiltak som skal iverksettes i løpet av strategiperioden. Arbeidet med å realisere disse er i gang, og i løpet av de neste årene vil dette være hovedoppgaven i Nasjonalbibliotekets arbeid ovenfor bibliotekene.

Nettsted: https://bibliotekutvikling.no/nasjonal-bibliotekutvikling/nasjonal-bibliotekstrategi-2020-2023-rom-for-demokrati-og-dannelse/