Lek og lær i Hjørring
Midt i Hjørring, en mellomstor stasjonsby på Jylland, ligger et av
Nordens mest særegne folkebibliotek.
De fleste nordmenn kjenner ikke
denne byen, bortsett fra som et sted de kjører forbi når de skal på ferie til Vest-Jylland.
Men i denne byen ligger muligens Nordens mest særegne folkebibliotek. Mens Bok
og Bibliotek var på besøk i desember 2008 ble det også beæret med årets
"Biblioteks- og kulturpris" av Danmarks biblioteksforening, Region Nordjylland.
I juryens uttalelse het det blant annet at "dere har skapt årets mest
spektakulære bibliotek, et helt unikt opplevelses- og værested, og dere har
satt ned en ny milepæl i utviklingen av det 21. århundrets bibliotek".
Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør
Midt i Hjørring, en mellomstor stasjonsby på Jylland, ligger et av
Nordens mest særegne folkebibliotek.
Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør
De fleste nordmenn kjenner ikke
denne byen, bortsett fra som et sted de kjører forbi når de skal på ferie til Vest-Jylland.
Men i denne byen ligger muligens Nordens mest særegne folkebibliotek. Mens Bok
og Bibliotek var på besøk i desember 2008 ble det også beæret med årets
"Biblioteks- og kulturpris" av Danmarks biblioteksforening, Region Nordjylland.
I juryens uttalelse het det blant annet at "dere har skapt årets mest
spektakulære bibliotek, et helt unikt opplevelses- og værested, og dere har
satt ned en ny milepæl i utviklingen av det 21. århundrets bibliotek".
–
Det er en fjær i hatten, sier Tone Lunden på klingende – ja, faktisk –
Grimstad-dialekt. Hun søkte jobb her rett etter å ha gått Bibliotekhøgskolen,
og gjorde like godt danske av seg.
KUNSTNERISK KOMPETANSE. Da biblioteket skulle bygges, var det
viktig å lære av andre sektorer. Formidling var et sentralt begrep. Hvordan
tenker man for eksempel i museene? Prosjektgruppen som hadde ansvar for det nye
biblioteket, valgte derfor ikke et tradisjonelt arkitektkontor, men byrået
Borsch & Fjord, ledes av to kunstnere. – Vi hadde tro på at det ville gi
oss et rom som var imøtekommende og funksjonelt på en annen måte enn om vi
hadde engasjert et tradisjonelt arkitektkontor. Og de forventningene mener vi
er innfridd, sier Lunden.
DET TREDJE STED. Hva slags identitet ønsker vi, var et spørsmål som
lå i bunnen av etableringsprosessen. – Vi ønsker å legge vekt på biblioteket
som "det tredje sted", sier Lunden. – Biblioteket skal ikke være et privat
oppholdsrom eller bare et offentlig rom, men en blanding, et sted hvor folk kan
føle seg hjemme innenfor en offentlig ramme. Et sted hvor man gjør ting sammen
eller alene sammen med andre.
–
Vi har derfor lagt stor vekt på steder hvor brukerne kan oppholde seg. Vi har
steder hvor familien kan være sammen, skinnsalonger for stille lesing, en sklie
for de aller minste, små "studioer", kontorer hvor man kan ta med pc’en og
jobbe alene. Vi har lagt stor vekt på at biblioteket skal være det vi i Danmark
kaller et "værested". Det er heller ingen veldig markert overgang mellom de
ulike avdelingene og de tradisjonelle referanseskrankene er byttet ut med små
punkter hvor brukeren og bibliotekaren kan samarbeide.
–
Vi har også lånt sjargong fra teateret og ser på hele bibliotekrommet som en
scene, hvor det hele tiden foregår aktiviteter som har med kultur, opplevelse
og læring å gjøre. Som på teateret har også vi kullisselager, slik at vi med
jevne mellomrom kan skifte noe av inventaret og dermed skape rom for nye
aktiviteter. Og så har vi backstage da, kontorene, hvor vi sitter nå.
MIDT I KJØPESENTERET. Det lå i kortene at det skulle bygges nytt
hovedbibliotek i Hjørring kommune, men det var ikke avklart hvor. Da det skulle
bygges nytt kjøpesenter, Metropol, ønsket byggherren at det skulle
kulturaktiviteter inn i huset. Dette fikk sterk støtte fra
handelsstandsforeningen og i neste omgang politikerne, og dermed begynte ballen
å rulle. Fra de første bibliotekstrekene ble satt på papiret til biblioteket
sto ferdig, gikk det ikke mer enn sju og en halv måned.
Å
ligge i et kjøpesenter, reiser en del egne problemstillinger. Biblioteket
kommer tett inn på de kommersielle interessene, barn kan bli fristet til å
kjøpe noe hver gang de er på biblioteket og så videre. Det er viktig å tenke
over dette, mener Lunden.
–
Man trenger ikke å gå gjennom senteret for å komme til biblioteket, man finner
trappa opp rett innenfor hoveddøra. På den måten lever vi litt vårt eget liv
avskjermet fra butikkene. I bibliotekets kafé er det også lov å sitte uten å
kjøpe noe. Men samtidig gir kjøpesenteret oss et jevnt tilsig av potensielle
brukere. I mars vil vi også få byens turistkontor innenfor bibliotekets
lokaler.
DET RØDE BÅNDET. Det som sitter sterkest igjen etter et besøk i
biblioteket, er det røde båndet. – Vi forsto tidlig at det var viktig for oss å
utvikle en særegen identitet, og at vi måtte være åpne for sterke virkemidler,
forteller Lunden. – Det røde båndet, formidlingsbåndet, gir biblioteket karakter
og det binder biblioteket sammen.
–
Vi var derfor overbevist om at dette "kjøper" vi. Det har mange funksjoner, det
viser brukerne vei, det fungerer som broer, benker og utstillingshyller.
Opprinnelig var det tenkt at det også skulle gå ut av bygningen, ut i parken og
gata, og trekke folks oppmerksomhet mot biblioteket. Men et kjøpesenter er et
ekteskap med mange partnere og mange interesser, så det har det foreløpig vært
vanskelig å få til. Men jeg tror tiden snart er moden for det.
– Du tenker kanskje: Hva gjør dere
den dagen båndet har utspilt sin rolle og virker passé? Da blir vi nødt til å
tenkt nytt. Det må man alltid, uansett hvordan biblioteket er utformet og
innredet. Vi pleier å si at framtidas bibliotek ikke kan bygges, men det kan
utvikles.
