Kutt i Helsebiblioteket gir store utgifter for mange fagbibliotek
Universitets- og høgskolebibliotek som vil opprettholde tilbudet til brukerne må ut med store summer etter at Helsebiblioteket 1. januar sluttet å gi gratis tilgang til viktige fagdatabaser og tidsskrift.
Folkehelseinstituttet (FHI) må kutte 300 millioner kroner i 2023 sammenlignet med 2022 som følge av budsjettforliket mellom regjeringen og SV. En av konsekvensene er kutt i Helsebiblioteket, et nettbasert bibliotek som helsepersonell, studenter, forskere og vitenskapelig ansatte bruker for å holde seg oppdatert. Helsebiblioteket driftes av FHI og finansieres over statsbudsjettet.
Fra 1. januar 2023 har Helsebiblioteket sluttet å gratis tilgang til databasene AMED, Embase, PsycINFO og Cochrane Library. Det verdensledende medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine er også ute av katalogen. Dette medfører at hver institusjon må forhandle og betale for sine egne avtaler.
– Veldig alvorlig
«Den økonomiske og sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at vi må prioritere hardere» svarte Helseminister Ingvild Kjerkhol på et skriftlig spørsmål om kuttene i Helsebiblioteket fra stortingsrepresentant Kristofer Robin Haug (MDG) 12. desember i fjor.
– Dette kuttet er veldig alvorlig og helt uforståelig, sier Trine Remvik som er leder av Helsefagbiblioteket på OsloMet. Remvik viser til at kuttene for nasjonale lisenser samla sett øker utgiftene for det offentlige.
– Dette er ikke hardere prioritering, men dårligere, siden utgiftene øker, uttaler hun til Bok & bibliotek.
Etter nyheten om bortfallet av de viktige databasene og tilgangen til New England Journal of Medicine har mange universitets- og høgskolebibliotek måtte hive seg rundt og forhandle separate avtaler om digital tilgang. For OsloMet innebærer det en ekstrakostnad på 430 000 kr. Separate avtaler blir dyrere enn nasjonale lisenser, sier Hege Undem Store som er konstituert bibliotekdirektør ved universitetet.
– En konsekvens av innsparingen i FHI/Helsebiblioteket er at forlagene tjener mer penger, betalt av staten, blant annet OsloMet. Mange mindre institusjoner vil ikke ha mulighet til å bære kostnadene ved å inngå egne avtaler. Det er veldig synd, og et demokratisk problem at kunnskap skal være så dyrt at ikke alle har tilgang, sier hun til Bok & bibliotek.
FHI sparer – nasjonen taper
Seniorrådgiver Kjell Tjensvold i Helsebiblioteket forteller at Helsebiblioteket ikke var blant de delene av FHI som fikk ekstra-ressurser under COVID-pandemien, men de fikk noen ekstra stillinger som kompensasjon for tidligere års kutt. Nå står de i fare for å miste disse stillingene. Årets kutt i nasjonale lisenser var på ca. 10 millioner kroner, noe som innebærer en netto besparelse for FHI på 6 millioner fordi vi samtidig mister inntekter fra UH-institusjonene, sier Kjell Tjensvoll i Helsebiblioteket. Han bekrefter at det nasjonalt sett ikke er penger å spare og at det fører til samla økte utgifter, men altså likevel en netto-besparing for FHI.
– Men det er selvfølgelig avhengig av hvor mange som har råd til å inngå egne avtaler. Hvis det er få, er det tilgangen til kunnskapskilder som blir tapende, legger han til.
Håper på reetablering
Helsebiblioteket som ble lansert i 2006 har som målsetting å bidra til forsknings- og kunnskapsbasert utvikling og praksis i primær- og spesialisthelsetjenesten. I universitets og høgskolesektoren har biblioteket vært viktig fordi det gir tilgang til viktige kunnskapskilder for ansatte og studenter, men også fordi det er et verktøy som studentene har kunnet bruke når de er ferdigutdannet og jobber ut i arbeid i helsetjenesten. Mye av innholdet er åpnet for alle norske IP-adresser og er dermed tilgjengelig for hele befolkningen.
Hege Undem Store forteller at avtalene som OsloMet har gjort, kun er for et år. Hun håper at kuttene i Helsebiblioteket kan gjøres om fra neste år. Hun vil ta saken opp i Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg. Universitets og høgskolerådet sendte på initiativ fra bibliotekutvalget et brev til Helse og omsorgsdepartementet før jul der de oppfordrer departementet til å sørge for en finansiering som gjør at de nasjonale lisensene kan reetableres.•
